Om statistikken

1. Administrative opplysninger

1.1. Navn

Avfallsregnskap, glass

1.2. Emnegruppe

01.05.40 - Emballasjeavfall

1.3. Hyppighet og aktualitet

De enkelte delregnskapene oppdateres hvert annet år.

1.4. Regionalt nivå

Nasjonal.

1.5. Ansvarlig seksjon

220 - Seksjon for miljøstatistikk

1.6. Lovhjemmel

Ikke relevant.

1.7. EU-rettsakt

Ikke relevant.

1.8. Internasjonal rapportering

Ikke relevant.

2. Bakgrunn og formål

2.1. Formål og historie

Arbeidet med avfallsregnskapet startet opp i 1995. De første resultatene, regnskap for papir og glass, kom tidlig i 1997. Det foreligger nå regnskaper for papir, glass, våtorganisk avfall, metaller, tre og plast.

Hovedformålet med avfallsregnskapet er å utvikle et statistisk rammeverk som skal gi en helhetlig oversikt over avfallssituasjonen i Norge. Regnskapet kvantifiserer de viktigste avfallsstrømmene i samfunnet ut fra fire kjennetegn: material, næringsopprinnelse, behandling og produkttype.

2.2. Brukere og anvendelsesområder

Tallene brukes av SFT til utarbeidelse av nøkkeltall i forbindelse med rapportering til Stortinget om rikets miljøtilstand. Tallene er hoveddatakilde for Norges rapportering av avfallsstatistikk til Eurostat og OECD. De brukes også av SSB til utvikling av integrerte miljø- og ressursregnskaper (NAMEA).

3. Om produksjon av statistikken

3.1. Omfang

Statistikken omfatter avfall som definert i Forurensningslovens §27.

3.2. Datakilder

Avfallsregnskapet benytter to ulike metoder: Varetilførselsmetoden og avfallsstatistikkmetoden (se nedenfor). Kilder til varetilførselsmetoden er: SSBs utenrikshandels- og produksjonsstatistikk, primærnæringsstatistikk, Jordbrukets totalregnskap, Landbrukstilsynets fôrstatistikk, Statens ernæringsråds data om kosthold og om vanninnhold i ulike matvarer, ulike statistikker over lagerbeholdninger av produkter samt en rekke kilder til data om materialsammensetning og levetider for ulike produkter.

For avfallsstatistikkmetoden, er dette de viktigste datakildene: Annen avfallsstatistikk i SSB, SSBs samferdselsstatistikk, Interconsults sorteringsanalyse av kommunalt avfall fra 1997, stiftelsen RUBINs varestrømsanalyse for fiskeriene, en rekke ulike statistikker over gjenvinning av de ulike materialene.

3.3. Utvalg

Ikke relevant.

3.4. Datainnsamling

Det gjøres ikke egen datainnsamling til avfallsregnskapet.

3.5. Kontroll og revisjon

Ikke relevant.

3.6. Beregninger

Ikke relevant.

3.7. Konfidensialitet

En rekke estimeringsteknikker brukes for å fylle ut mangler i datagrunnlaget. Hull i tidsserier interpoleres eller fylles ved bruk av hjelpevariable. De utvides ved ekstrapolering eller hjelpevariable. Eksempler på hjelpevariable er bruttoprodukt og antall sysselsatte. Avstemming brukes til å fordele avfallsmengder på ulike næringer der statistikk på de enkelte næringene mangler.

4. Begreper, kjennemerker og grupperinger

4.1. Definisjon av de viktigste begreper og variabler

Avfall er definert i henhold til Forurensningslovens §27.

Materiale betegner stoff som har forholdsvis like fysiske og kjemiske egenskaper.

Næringsopprinnelse i avfallsregnskapet refererer til Standard for næringsgruppering. Det benyttes grupperinger på varierende nivåer, f.eks. industri (næringshovedområde) og tjenesteytende næringer (samlebetegnelse for flere næringshovedområder). Husholdninger er i avfallsregnskapet en egen "næringsopprinnelse"

Behandling/disponering defineres vanligvis som alt som foretas med avfallet fra og med kasting til og med endelig anbringelse. Avfallsregnskapet bruker bare slik behandling/disponering som medfører en fysisk endring av avfallet (materialgjenvinning, kompostering eller forbrenning) eller endelig anbringelse (deponi, dumping, eksport, ombruk).

4.2. Standard klassifikasjoner

Standard for næringsgruppering.

5. Feilkilder og usikkerhet

5.1. Måle- og bearbeidingsfeil

Ikke relevant.

5.2. Frafallsfeil

Ikke relevant.

5.3. Utvalgsfeil

Se omtale av kildestatistikkene.

5.4. Andre feil

Ikke-utvalgsfeil

Avfallsregnskapet benytter en rekke kilder og estimeringsteknikker. Alle komponenter i regnskapet har en iboende usikkerhet. Det er svært vanskelig å beregne en total usikkerhet for hele regnskapet. Ut fra skjønn, er usikkerheten i plastregnskapet anslått til _10-20 prosent for totalmengdene. Metallegnskapet har sannsynligvis høyere usikkerhet, mens papirregnskapet nok har lavere usikkerhet.

6. Sammenliknbarhet og sammenheng

6.1. Sammenliknbarhet over tid og sted

Tallene er sammenliknbare over tid. Geografisk fordeling gis ikke.

6.2. Sammenheng med annen statistikk

Avfallsregnskapet bygger på en rekke statistikk-kilder, se ovenfor.

7. Tilgjengelighet

7.1. Publikasjoner og andre lenker

http://www.ssb.no/avfregnglass

Avfallsregnskapet utgis i Dagens statistikk på SSBs internett-sider. De viktigste resultatene kommer også i Naturressurser og miljø. Utvalgte deler kommer i Statistisk årbok. Fyldigere omtale av metoder finnes i rapporter 97/12, 98/3, 2000/2, 2000/12, 2000/15

7.2. Lagring og anvendelser for grunnmaterialet

Beregningene lagres i Excel.


2010 © Statistisk sentralbyrå