Dataene er samlet inn gjennom "KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering)": http://www.ssb.no/kostra/, som er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet.
Ureviderte nøkkeltall publiseres i KOSTRA 15. mars hvert år. Opprettede nøkkeltall publiseres i KOSTRA 15. juni hvert år. Tabeller i Dagens statistikk årlig.
Kommune (for alle kommuner, med gjennomsnittstall for kommunegrupper, fylker og landet utenom Oslo) fra 2001. Før 2001, kommune hvert 3. år, ellers hele landet.
220 - Seksjon for miljøstatistikk
Opplysninger om avfallsmengder og renovasjonsordninger er samlet inn med hjemmel i "Forurensningslovens §49":http://www.lovdata.no/all/tl-19810313-006-007.html#49 og bearbeidet til offisiell statistikk i medhold av lov av 16. juni 1989 nr 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå.
Ikke relevant.
Tallene inngår i Norges rapportering av avfallsstatistikk til Eurostat og OECD
Startet i 1992 som statistikk over kommunalt avfall, ut fra behovet for å få statistikk over mengde avfall samlet inn i kommunal virksomhet. I tillegg var målet å få en oversikt over håndteringen av avfallet og hvilke renovasjonsordninger som ble tilbudt kommunenes innbyggere. Kommunalt avfall ga tall for alt husholdningsavfall og den delen av næringsavfallet som ble tatt hånd om av den kommunale renovasjonen. Fra og med 2001 ble næringsavfallet tatt ut og statistikken skiftet navn til Husholdningsavfall.
Tall for hele landet er publisert årlig siden 1992, og bygde på fulltellinger hvert 3. år og utvalgstellinger for årene imellom fram til 2000. Tall for kommuner er publisert hvert 3. år fram til 2000.
Fra 2001 er tall for kommunene publisert årlig og KOSTRA ble tatt i bruk som innrapporteringsportal.
Før 2001 het statistikken Kommunalt avfall, og innbefattet også næringsavfall som ble tatt hånd om i kommunale renovasjonsordninger.
KOSTRA gir styringsinformasjon om kommuner og fylkeskommuner, til bruk for befolkning og media, kommunene selv og for statlige styringsorganer. For husholdningsavfall spesielt vil sentrale brukere være Statens forurensningstilsyn, Miljøverndepartementet, fylkesmennenes miljøvernavdelinger, interesseorganisasjoner og media. Tallene inngår i Norges rapportering av avfallsstatistikk til Eurostat og OECD
Alle kommuner rapporterer om sine renovasjonsordninger. Alle kommuner som ikke er med i interkommunalt avfallsselskap rapporterer mengder husholdningsavfall fordelt på materiale og videre håndtering. Interkommunale avfallseslakaper rapporterer mengder husholdningsavfall samlet for sine medlemskommuner. Som husholdningsavfall regnes avfall fra normal virksomhet i en husholdning, også større gjenstander og avfall fra oppussing/rehabilitering som leveres direkte på gjenvinningsstasjoner.
Alle kommuner rapporterer renovasjonsordninger via KOSTRA-skjema 21. Kommuner som ikke er medlemmer i interkommunale avfallsselskaper rapporterer også avfallsmengder på skjema 21. Interkommunale avfallselskaper rapporterer avfallsmengder for sine medlemskommuner samlet på skjema 21C.
Fra 2001, alle kommuner og Interkommunale avfallselskaper. 1999 og 2000: 25 interkommunale avfallsselskaper, 13 kommuner med mer enn 30 000 innbyggere, og 12 kommuner med mindre enn 30 000 innbyggere. Totalt var 140 av landets 435 kommuner representert i utvalget. 1996 og 1997: 53 kommuner fordelt på 4 strata: 1 - de ti folkerikeste kommunene, 2 - resten av bykommunene, 3 - øvrige kommuner som veide avfallet, 4 - resten av kommunene. 1993 og 1994: 47 kommuner stratifisert på samme måte som 1996 og 1997.
Data fra kommuner rapporteres inn på KOSTRA_skjema 21 og fra interkommunale avfallselskaper på KOSTRA-skjema 21c. Frist for rapporterting 15. februar.
Alle kommuner har rapportert om sine renovasjonsordninger gjennom KOSTRA. De kommunene som ikke er med i interkommunale avfallsselskap har også rapportert avfallsmengder gjennom KOSTRA, mens avfallsmengdene fra de kommunene som er med i interkommunale avfallsselskaper blir rapportert inn samlet av avfallsselskapet på papir- eller elektronisk skjema.
Data kontrolleres før innsending ved hjelp av kontroller i elektroniske skjemaer og kontrollprogram for filuttrekk. Data kontrolleres for opplagte feil og sjekkes mot landsgjennomsnitt og fjorårets verdier. Kommunene har frist til 15. april med å sende opprettede data etter publiseringen 15. mars. Revisjon skjer også i regi av SSB, i samråd med kommunene. Fra og med 2003 er SSBs kontroll- og revisjonsopplegg i KOSTRA tatt i bruk til revisjon av avfallsdata. All revisjon skal være ferdig, og endelige tall publiseres, 15 juni.
Interkommunale avfallselskaper rapporterer avfallsmengder samlet for sine medlemskommuner. Avfallsmengdene for disse kommunene er beregnet og fordelt etter innbyggertall justert for hytteabonnenter. Derfor vil nøkkeltall for nabokommuner som er knyttet til felles avfallsselskap bli tilnærmet like. Små forskjeller er forårsaket av at innbyggertallet i den enkelte kommune justeres for hytteabonenter. Avfallsmengdene blir korrigert ned dersom næringsavfall er innblanndet i husholdningsavfallet. Grovavfall som er levert direkte fra husholdninger til avfallsanlegg eller gjenvinningstasjoner blir lagt til der dette ikke er gjort av oppgavegiver.
For indikatorene "Husholdningsavfall per innbygger (kommune)" og "Utsortert husholdningsavfall per innbygger (kommune)", er innbyggertallet justert opp for hytteabonnenter på kommunenivå. Det beregnes at 4 personer bruker en hytte 1 md. hvert år.
For "Husholdningsavfall per innbygger (fylker og landet)" og "Utsortert husholdningsavfall per innbygger (fylker og landet)", som brukes for å vise lands- og fylkesgjennomsnitt, er det ikke justert for hytter.
Indikatoren "Andel husholdningsavfall utsortert" er summen av alt avfallet som er sortert ut som reine materialfraksjoner hjemme i husholdningene eller på gjenvinningsstasjoner, avfallsanlegg eller sentralsoreteringsanlegg.. Hvis det er sortert ut en blandingsfraksjon av brennbare materialer fra restavfallet er dette også medregnet.
"Andel husholdningsavfall sendt til materialgjenvinning og energiutnyttelse" sier hvor stor gjenvinningsgraden er av avfallet. Her brukes en vektet gjennomsnittelig energiutnyttelsesgrad for alle avfallsforbrenningsanlegg i landet, og som var 77 prosent i 2008. Beregning: (utsortert mengde avfall sendt til materialgjenvinning) + (utsortert mengde avfall sendt til forbrenning x 75prosent) + (mengde restavfall sendt til forbrenning x 77prosent)
Dataene publiseres på ulike nivåer, som grunnlagsdata og indikatorer. Grunnlagsdata vil i stor grad være antall enheter summert for en periode eller per en bestemt telledato og rapportert som absolutte tall, mens indikatorer er forholdstall (grunnlagsdataene sett i forhold til hverandre, til brukergrupper o.l.). For indikatorene vises i tillegg gjennomsnitt for kommunegrupper, fylket, fylkesregionen eller landet. Det er benyttet veid gjennomsnitt for de fleste indikatorene. Ved beregning av snittet holdes ev. kommuner/ fylkeskommuner med frafall i data for teller eller nevner utenfor. For indikatorer i absolutte tall er aritmetisk gjennomsnitt benyttet. For enkelte indikatorer (bl.a. ja/nei spørsmål) er det ikke angitt gjennomsnitt. Landsgjennomsnitt vises både med og uten Oslo. Dette er bl.a. begrunnet i at Osloregnskapet omfatter både kommunale og fylkeskommunale funksjoner, slik at tallene ikke alltid blir sammenliknbare.
Ikke relevant.
Husholdningsavfall: Avfall fra normal virksomhet i en husholdning (matrester, emballasje, papir, kasserte møbler mm), også større gjenstander. Reine masser og kloakkslam regnes ikke som husholdningsavfall. Vrakede biler, hjemmekompostert mat- og hageavfall er ikke medregnet i tallene.
Gjenvinning: Nyttiggjøring av avfall i form av ombruk, materialgjenvinning eller forbrenning med energiutnyttelse.
Materialgjenvinning: Utnyttelse av avfallet slik at materialet beholdes helt eller delvis. Eksempel er produksjon av skrivepapir fra innsamlet returpapir.
Restavfall: Avfallet som blir igjen etter at reine materialfraksjoner eller blandede brennbare fraksjoner er utsortert . Dette er avfall som går direkte til sluttbehandling i form av deponering eller forbrenning.
Utsortering for gjenvinning: Her menes avfall som husholdningene sorterer ut i hjemmet eller som blir sortert på avfallsplassen. Etter utsortering vil avfallet kunne bli materialgjenvunnet, kompostert, brent med energiutnyttelse eller brukt som fyllmasse. Fra denne behandlingen kan det bli en rest som i de fleste tilfeller går tilbake til deponi.
Våtorganisk avfall: Organisk avfall som er biologisk lett nedbrytbart. Fra husholdningene er det vanligvis matavfall, men kan også inneholde visne blomster, bleier og tørkepapir.
Deponi: Permanent disponeringssted for avfall ved deponering av avfallet på eller under bakken.
De 430 kommunene er gruppert i 16 grupper, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Grupperingen er basert på Langørgen, A., R. Aaberge og E.R. Åserud (2001): Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 1998. Rapporter 2001/35, Statistisk sentralbyrå.
Ved publiseringen 15. mars er data kun kontrollert ved elektroniske kontroller. Disse kontrollene fanger ikke opp alle typer feil. Det forekommer partielt frafall. Dette gir seg utslag i feil i de publiserte tallene dersom individ- eller institusjonsrapporteringen for en kommune er ufullstendig. Det forekommer også andre typer feil i kommunenes innrapportering. -Ved publiseringen 15. juni er tallene kontrollert både av kommunene selv og av SSB. Kvaliteten på tallene for husholdningsavfall er bedre nå enn tidligere. En stadig større del av avfallet blir veid ved mottak på anlegg og inndelingene i avfallsstatistikken er etter hvert godt innarbeidet i kommunene. Innslaget av næringsavfall i husholdningsavfallet blir det delvis justert for, men kan fortsatt gi noe usikkerhet. Det samme gjelder grovavfall fra husholdningene som leveres direkte til avfallsanlegget.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Statistikken bygger på fulltelling
Ikke relevant.
Statistikk over avfallsmengder kan sammenlignes med tilsvarende data tilbake til 1992. Det bør tas noen forbehold om sammenlignbarheten mellom kommunene. Variasjonene kan skyldes feil i innrapporterte data, forskjeller i innsamlingsordninger, forskjellig mulighet til å skille ut næringsavfall, grad av hjemmekompostering.
KOSTRA- publiseringen omfatter tall f.o.m. 1999, fra det tidspunkt kommunen kom med i KOSTRA. I KOSTRAs prosjektperiode har det vært en god del endringer i statistikkopplegget, noe som har medført en del brudd i tidsserier. For husholdningsavfall er 2001 første år med nøkkeltall for alle kommuner i KOSTRA.
Mengde husholdningsavfall beregnes også i Avfallsregnskapet for Norge. Tallene der vil være noe høyere fordi vrakede biler, hjemmekompostert matavfall og papir til opptenning er medregnet.
http://www.ssb.no/avfkomm/ http://www.ssb.no/kostra/
Nøkkeltall og grunnlagstall fra KOSTRA finnes også i Statistikkbanken Annen avfallstatistikk, se temasiden om Avfall
Ikke relevant.
2010 © Statistisk sentralbyrå