Om statistikken

1. Administrative opplysninger

1.1. Navn

Avfall, industri

1.2. Emnegruppe

01.05.20 - Næringsavfall

1.3. Hyppighet og aktualitet

Hovedundersøkelse planlagt ca hvert 5. år, frem til 1999 gjennomført hvert 3. år. Forenklet undersøkelse for mellomliggende år fra 2004. Publiseres årlig i Dagens statistikk. Hovedundersøkelse publiseres som rapport.

1.4. Regionalt nivå

Nasjonal

1.5. Ansvarlig seksjon

220 - Seksjon for miljøstatistikk

1.6. Lovhjemmel

Statistikkloven §§2-1, 2-2, 2-3 (tvangsmulkt)

1.7. EU-rettsakt

Forordningen for avfallsstatistikk (Waste Statistics Regulation EC 2150/2002) forutsetter en detaljert rapportering fordelt på materialer, kilder (næringer, husholdninger) og behandlingsmåter.

1.8. Internasjonal rapportering

Statistikken inngår i avfallsregnskapet, som gir grunnlag for rapportering til Eurostat i henhold til Forordningen for avfallsstatistikk (EC 2150/2002) og til Joint Questionnaire (EU/OECD).

2. Bakgrunn og formål

2.1. Formål og historie

Formålet med undersøkelsen er å utarbeide en nasjonal statistikk over avfall og gjenvinning i industrien. Tallene er en viktig kilde til avfallsregnskapet og annen avfallsstatistikk i SSB.

Undersøkelsen avfall og gjenvinning i industrien ble frem til 2003 gjennomført cirka hvert 3. år, og den ble første gang gjennomført for året 1993, da det ble brukt intervjuere til å samle inn dataene (Statistisk sentralbyrå 1995: Statistikk over avfall og gjenvinning. Notater 95/27). I 1996 ble det også hovedsakelig benyttet intervjuere til innsamling av dataene (Statistisk sentralbyrå 1999: Statistikk over avfall og gjenvinning i industrien -1996. Dokumentasjon av metode. Notater 99/10). Siden 1999 er metoden for innsamling endret noe, da alle eller hoveddelen av bedriftene har besvart skjema postalt mens et lite utvalg bedrifter i 1999 ble intervjuet (dokumentasjon av undersøkelsen finnes foreløpig kun som upublisert notat).

Siden det fra og med 1999 ikke var nødvendig å kunne nå bedriftene med intervjuere, kunne bedriftene fra og med denne årgangen tas med i undersøkelsen uansett hvilken kommune de befant seg i. Vi har derfor fått en bedre dekning av de forskjellige næringene i industrien fra og med 1999. Det gjøres også oppmerksom på at beregningsopplegget i 1993 var noe annerledes enn i 1996 og 1999. Sammenlignbarheten med de to eldste årgangene kan derfor være noe redusert på detaljnivå.

Fra og med 2003 er det gjennomført årlige industriavfallsundersøkelser. Det er planlagt hovedundersøkelser om lag hvert 5. år, og forenklede undersøkelser i mellomliggende år. Det ble gjennomført hovedundersøkelse i 2003 og 2008, nokså lik de som ble gjennomført i 1993, 1996 og 1999. I 2004, 2005, 2006, 2007 og 2009 ble det gjennomført forenklet undersøkelse, hvor det kun ble spurt etter total avfallsmengde samt enkelte avfallsstrømmer for bruk i andre avfallsstatistikker og avfallsregnskapet.

”Om statistikken” beskriver undersøkelsene fra 2003 til 2008. For eldre undersøkelser henvises det til de respektive dokumentasjonsnotatene (se kap 7.1).

Klima- og forurensningsdirektoratet gir økonomisk bidrag til utarbeidelse av statistikken.

2.2. Brukere og anvendelsesområder

Statistikken brukes direkte i avfallsregnskapet, og til internasjonal rapportering (EU og OECD). Statistikken brukes til vurdering av avfallstiltak fra miljømyndighetene, i resultatrapportering fra regjeringen til Stortinget på miljøområdet, og når det lages avfallsplaner i landets kommuner. I tillegg brukes statistikken av industrinæringene, avfallsbransjen, media og allmennheten.

3. Om produksjon av statistikken

3.1. Omfang

Statistikken omfatter avfall som definert i Forurensningsloven § 27. Statistikken for telleårene 1993 - 2007 gjelder bedrifter klassifisert som industri, næringshovedområde D etter Standard for næringsgruppering (SN 2002). For telleåret 2008 gjelder statistikken bedrifter klassifisert som industri, næringshovedområde C, etter Standard for næringsgruppering (SN 2007). For telleåret 2008 er statistikken gitt både etter SN2002 og SN2007. Fra og med 2009 gis statistikken kun etter SN2007.

Bedrift defineres i henhold til SSBs Bedrifts- og foretaksregister som en lokalt avgrenset, funksjonell enhet der det hovedsakelig drives aktiviteter som faller innenfor en bestemt næringsgruppe.

3.2. Datakilder

Opplysningene er hentet inn ved skjemarapportering, både elektronisk og postalt, fra et representativt utvalg av industribedrifter i Norge. Skjemaene var forhåndsutfylt med tall fra Forurensning for de bedriftene som har rapporteringsforpliktelser til Fylkesmannen eller Klima- og forurensningsdirektoratet. Statistikken er kommet frem basert på beregninger av dette materialet.

3.3. Utvalg

Industriavfallsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse. I hovedundersøkelsen trekkes utvalget ut fra situasjonsfiler fra Bedrifts- og foretaksregisteret. Bedriftene trekkes ut etter næringstilhørighet og størrelse.

Utvalgsstørrelsen er på 1742 bedrifter, ca 70 fler enn i 2003. Strata er delt inn etter:

• 2-siffer næring. Næring 16 er slått sammen med næring 15.
• Størrelsesgruppe:
  • 0: 0 sysselsatte (trekkes ikke)
  • 1: 1 - 9 sysselsatte
  • 2: 10 - 19 sysselsatte
  • 3: 20 - 49 sysselsatte
  • 4: 50 - 99 sysselsatte
  • 5: 100 eller fler sysselsatte

Fulltellinger er definert ved at alle bedrifter med minst 100 sysselsatte skal være med i utvalget. I følgende næringer (SN2002) senkes denne grensen til 50: 20, 21, 24, 26, 27, 32 og 35.

Utvalgsstørrelse og populasjonsstørrelse for 2008 fordelt på næring er vist i tabell 1.

Tabell 1: Opprinnelig utvalg og populasjon i industriavfallsundersøkelsen 2008

Trekkeutvalget dekker 11 prosent av bedriftene i populasjonen, tilsvarende 64 prosent av sysselsettingen og 72 prosent av omsetningen i populasjonen. Svarutvalget utgjorde 9 prosent av bedriftene i populasjonen og 89 prosent av bedriftene i trekkeutvalget.

Svarprosent i industriavfallsundersøkelsen 2003 var 67 med hensyn til antall bedrifter, og 79 med hensyn til antall sysselsatte i trekkeutvalget.

I forenklet undersøkelse benyttes utvalget i undersøkelsen miljøvernkostnader i industrien.

3.4. Datainnsamling

I hovedundersøkelsen i 2008 ble brev og rettledning om undersøkelsen sendt til alle uttrukne bedrifter i oktober etter statistikkårets utløp, med svarfrist i slutten av måneden. Det ble også opprettet en egen hjemmeside for undersøkelsen hvor rettledning og annen informasjon ble lagt ut. I 2003 forelå skjema på papir og elektronisk i Excel. I 2008 ble det ikke sendt ut papirskjema, og oppgavegiverne ble oppfordret til å rapportere elektronisk via Idun. Papirskjema ble sendt ut etter forespørsel til skjematelefonen.

Forenklet undersøkelse har felles skjemautsending med strukturstatistikk for industrien. Datamottak og innledende revisjon er felles med undersøkelse om miljøvernkostnader i industrien.

Gjennomsnitlig oppgavebyrde i undersøkelsen var i 2008 på 130 minutter per bedrift.

3.5. Kontroll og revisjon

Revisjon 2008

For å plukke ut avvikere med mulige feil ble det benyttet regresjon, beregnet for totale avfallsmengder og for hver næring. I tillegg ble det beregnet Tukeys differanse for totale mengder vanlig avfall for hver næring, mellom 2008 og 2003, og 2008 og 2007, for de bedriftene som hadde vært med tidligere. Resultatene av dette ble slått sammen og ekstremer undersøkt nøye. Åpenbare tusentallsfeil ble rettet før arbeidet med å kontakte bedrifter med store avvik startet. I denne delen av revisjonen ble det i stor grad funnet de med ekstremt store mengder. For å plukke ut de med ekstremt lave mengder, ble det laget sammenligninger mellom bedrifter i samme næring, evt næringsundergruppe, med lignende antall sysselsetting og omsetning. Bedrifter som ville påvirke resultatet vesentlig ble kontaktet, dvs de med stor omsetning og/eller mange sysselsatte. For en del bedrifter ble det hentet inn kontrollopplysninger fra miljørapporter på internett. Enkelte bedrifter som hadde oppgitt 0 tonn avfall, men hadde mange sysselsatte og stor omsetning, ble fjernet fra utvalget hvis man ikke fikk kontakt med bedriften og verifisert svaret. 

Revisjon 2003 – 2005

Alle avfallsmengder som utgjør mer enn 1 000 tonn (om lag 0,3 prosent av totalen), kontrolleres med hensyn til forventede avfallsmengder ut fra bedriftens næring, mengde ved forrige rapportering og andre tilgjengelige kilder, der dette er mulig.

Rapporteringen for 2003 til 2005 ble etterrevidert i oktober 2007. I den forbindelse ble det imputert totale avfallsmengder for de årene hvor bedriftene ikke hadde rapportert, dersom de hadde rapportert for minst ett av de andre årene. Avfallsmengden ble imputert ved å hente inn rapportert avfallsmengde fra nærmeste rapporteringsår, og korrigere for endring i bedriftens aktivitet (målt ved antall sysselsatte). Svarutvalg før og etter imputering er vist i tabell 2 a-c.

Avvikende men korrekte avfallsmengder regnes som statistiske utliggere, og får vekt 1. Antall utliggere per næring er vist i tabell 2 a-c.

Tabell 2 a: Svarutvalg før og etter imputering, og populasjon. 2003.

Tabell 2 b: Svarutvalg før og etter imputering, og populasjon. 2004.

Tabell 2 c: Svarutvalg før og etter imputering, og populasjon. 2005.

Etter imputeringen økte svarutvalget i 2003 fra 4,7 prosent til 8,2 prosent av populasjonen, målt etter antall bedrifter. Målt etter antall sysselsatte, økte svarutvalget fra 46,1 prosent til 60,2 prosent.

3.6. Beregninger

Beregninger 2008

Tallene vektes ut fra antall sysselsatte og næring. Oppblåsningsfaktorene beregnes som antall sysselsatte i utvalget delt på antall sysselsatte i populasjonen. For hver næring lages det 3 ulike strata, en for bedrifter med inntil 19 sysselsatte, en for bedrifter mellom 20 og 99 sysselsatte og en for bedrifter med over 100 sysselsatte, i tillegg gis avvikere vekt 1. Tallene ble blåst opp med ratemodell, der grenseverdiene ble satt til 5 for dffits for å bli vektet som avviker. Utvalget ble kjørt to ganger, andre gangen uten avvikere fra første kjøring. I resultatet etter oppblåsning hadde alle bedrifter i populasjonen fått tildelt egne avfallsmengder. Tallene ble aggregert opp på materiale og næring etter både SN2002 og SN2007.

Beregninger 2003 - 2005

Det utarbeides vekter for hver 2-siffer næring etter Standard for næringsgruppering (SN 2002). For hver næring lages det 3 ulike vekter, en for bedrifter inntil 19 sysselsatte, en for bedrifter mellom 20 og 49 (99) sysselsatte og en for bedrifter over 50 (100) sysselsatte. I tillegg gis utliggere vekt 1. Grensen for fulltelling er 50 sysselsatte i næringene 20, 21, 24, 26, 27, 32 og 35 (SN2002), og 100 sysselsatte i de øvrige næringene. Oppblåsningsfaktorene beregnes som antall sysselsatte i utvalget delt på antall sysselsatte i populasjonen.

3.7. Konfidensialitet

SN2002: Tall for næring 15 (Produksjon av næringsmidler og drikkevarer) og 16 (Produksjon av tobakksvarer) er slått sammen på grunn av konfidensialitet. For SN2007 er det tall for næring 10 (Produksjon av nærings- og nytelsesmidler), 11 (Produksjon av drikkevarer) og 12 (Produksjon av tobakksvarer) som er slått sammen på grunn av konfidensialitet.   

4. Begreper, kjennemerker og grupperinger

4.1. Definisjon av de viktigste begreper og variabler

Avfall er definert i henhold til Forurensningslovens § 27: "Med avfall forstås kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg mv. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall."

Behandling/disponering av avfall er en fysisk, kjemisk eller biologisk endring av avfallet for ressursutnyttelse eller uskadeliggjøring (materialgjenvinning, kompostering eller forbrenning), eller endelig anbringelse (deponi, dumping, eksport, ombruk), på godkjent anlegg.

Deponering er endelig anbringelse av avfall på godkjent fyllplass.

Energiutnyttelse er utnyttelse av den energien som blir frigjort ved avfallsforbrenning, for eksempel til oppvarming av bygninger, og regnes som prosentandel utnyttet energi i forhold til mengde produsert energi.

Farlig avfall (tidligere spesialavfall) er avfall som krever særskilt behandling ifølge Forskrift om avfall, og er definert på bakgrunn av den Europeiske avfallslisten (EAL) og innhold av farlige egenskaper (vedlegg 3 til kapittel 11 i Forskrift om avfall). Farlig avfall omfatter en rekke ulike materialer og produkter, men betraktes som én materialtype i avfallsregnskapet.

Håndtering omfatter alt som foretas med avfallet, fra å kaste det til endelig anbringelse.

Imputering betyr å beregne verdier der dette mangler, ved hjelp av eksisterende verdier.

Kompostering er nedbryting av avfall ved hjelp av levende organismer, der nedbrytingen skjer med tilgang på oksygen. Kompostering av vanlig avfall regnes som gjenvinning.

Materiale betegner stoff som har forholdsvis like fysiske og kjemiske egenskaper. Inndelingen etter materiale følger Norsk standard for avfallsklassifisering (NS 9431).

Materialgjenvinning er utnyttelse av avfallet slik at materialet beholdes helt eller delvis. Eksempel er produksjon av råvarepapir fra innsamlet returpapir og kompostering av matavfall.

NO-basen er databasen med alle næringsoppgaver fra foretak sendt inn til Skattedirektoratet.

Næring refererer til tosiffernivået i Standard for næringsgruppering (SN 2002 og SN2007), som bygger på NACE.

Produksjon er verdien av varer og tjenester fra innenlandsk produksjonsaktivitet, dvs. fra markedsrettet virksomhet, produksjon for eget bruk og ikke-markedsrettet virksomhet i offentlig forvaltning og i ideelle organisasjoner.

Produksjon av varer og tjenester er ikke det samme som salg av varer og tjenester. Produksjon publiseres i basisverdi, dvs. at produktsubsidier er inkludert, men ikke merverdiavgift eller andre produktskatter (se basisverdi).

I offentlig forvaltning og annen ikke-markedsrettet virksomhet bestemmes produksjon som sum av lønnskostnader, netto produksjonsskatter, kapitalslit og produktinnsats.

Produksjonsinntekt er summen av følgende opplysninger hentet fra NO-basen: Salg av egenprodusert vare + reparasjonsinntekter. Produksjonsinntekten er omregnet til faste priser ved hjelp av næringsvise tall for prisendring (tabell 05112 i Statistikkbanken), og deretter omregnet til indeks (1993 = 1). Utviklingen i produksjonsinntekt er benyttet som estimat for utviklingen i mengde produsert vare målt i tonn.

Produksjonsavfall er avfall som i art eller mengde skiller seg vesentlig fra forbruksavfall.

Slam er partikler blandet med større eller mindre mengder vann, slik at blandingen er mer eller mindre flytende. Partiklene kan være både organiske og uorganiske. Det oppstår slam i mange ulike prosesser: Produksjon av papir og papp, produksjon av næringsmidler, metallbearbeiding og avløpsrensing er viktige eksempler på prosesser som genererer slam. I industriavfallsstatistikken er avløpsslam målt i tørrvekt.

Stratifisering betyr å dele inn en populasjon i undergrupper (strata), f.eks. etter næring og størrelse.

Tekstiler er spunne, vevde, strikkede eller på annen måte bearbeidede produkter av naturlige og syntetiske fibere. Skinn og kunstskinn er også regnet som tekstiler.

Våtorganisk avfall er lett nedbrytbart, organisk avfall som matavfall og kasserte rester fra næringsmiddelindustri.

4.2. Standard klassifikasjoner

Standard for næringsgruppering (SN2002).

Standard for næringsgruppering (SN2007).

Inndeling etter materiale og behandling bygger på Norsk Standard for avfallsklassifisering (NS 9431).

5. Feilkilder og usikkerhet

5.1. Måle- og bearbeidingsfeil

Kvaliteten på de innrapporterte dataene er bedre nå enn i de første telleårene. En av grunnene er at bedriftene, særlig de store, ser ut til å ha bedre oversikt over, og ofte fører regnskap over avfallet.

Det er fortsatt en feilkilde at bedrifter regner visse produksjonsrester som biprodukter, som skal utelates fra rapporteringen, mens produksjonsrestene etter forskriften er regnet som avfall. Mengden av slike produksjonsrester kan være så stor at den har betydning for statistikken.

5.2. Frafallsfeil

Frafall kan skyldes at bedriften er nedlagt, fusjonert e.l., har endret næringskode, eller av andre grunner ikke har besvart skjemaet. Svarutvalget for telleåret 2008 utgjorde 89 prosent av bedriftene i trekkeutvalget.

Frafallet for telleårene 2003 til 2005 er redusert ved å imputere avfallsmengder fra omkringliggende telleår (jf. kapittel 3.5).

Det er heller ikke gjennomført tilsvarende imputering for 1993, 1996 og 1999. Grunnen er at avstanden i tid mellom disse telleårene er større, og at arbeidet med å kontrollere kvaliteten på de imputerte tallene derfor ville bli mer omfattende. Disse telleårene har derfor større usikkerhet som følge av frafall.

5.3. Utvalgsfeil

Utvalgsfeil oppstår når et utvalg av enheter (bedrifter) benyttes til å beregne tall som gjelder hele populasjonen av enheter, og det ikke er en perfekt lineær sammenheng mellom den variabelen det skal beregnes tall for (avfallsmengde) og den hjelpevariabelen som benyttes til oppblåsning (antall sysselsatte, se kapittel 3.6). Utvalgsfeilen skyldes at man aldri klarer å trekke et perfekt representativt utvalg. Utvalgsfeil er tilfeldige, og størrelsen på utvalgsfeilen er ukjent, siden man ikke kjenner den faktiske verdien som skal beregnes. Usikkerheten i den beregnede verdien som følge av utvalgsfeil kan imidlertid beregnes, og den avtar jo sterkere sammenheng det er mellom hjelpevariabelen og variabelen det beregnes en verdi for, og jo større del av populasjonen som dekkes av utvalget.

Variasjonskoeffisienten (CV) viser usikkerheten i det beregnede tallet som følge av utvalgsfeil. Ved å legge 2 ganger CV på hver side av det beregnede tallet, kommer man tilnærmet frem til 95 prosent konfidensintervall for beregningen, dvs. innenfor hvilke grenser den faktiske avfallsmengden med 95 prosent sannsynlighet ligger.

Sammenhengen mellom mengde avfall og antall sysselsatte innen de enkelte næringene er forholdsvis svak. Dette kan i utgangspunktet gi stor utvalgsfeil. Populasjonen i industriavfallsundersøkelsen er derfor stratifisert med hensyn til bedriftsstørrelse, for å få med flest mulig av de viktigste bedriftene i utvalget. Dette reduserer usikkerheten, uten at oppgavebyrden for bedriftene øker tilsvarende. På grunn av den svake sammenhengen mellom mengde avfall og antall sysselsatte, kan imidlertid enkelte bedrifter ha få ansatte og mye avfall. Disse bedriftene har stor innvirkning på de beregnede avfallsmengdene, men liten sannsynlighet for å trekkes med i utvalget. Det gjør at det på tross av stratifiseringen kan være betydelig usikkerhet i undersøkelsen knyttet til utvalgsfeil. Usikkerheten som følge av utvalgsfeil er vist i tabell 3.

Tabell 3:

5.4. Andre feil

Ikke relevant.

6. Sammenliknbarhet og sammenheng

6.1. Sammenliknbarhet over tid og sted

Statistikken kan sammenlignes over tid, men det er ikke gjennomført etterrevisjon av årgangene 1993, 1996 og 1999. Dette gir en noe høyere usikkerhet i disse eldre årgangene. I tillegg er metoden endret noe fra 1996 til 1999 (se egne dokumentasjonsrapporter for detaljer). I 1993 ble ISIC benyttet for næringsinndeling. Derfor mangler næringsinndeling for 1993 i artikkelen.

Statistikk over industriavfall inngår i rapportering til Eurostat i henhold til Avfallsstatistikkforordningen (EC 2150/2002). Denne rapporteringen gir grunnlag for statistikk som er sammenlignbar mellom landene som er omfattet av forordningen. Til denne rapporteringen er materialinndeling og fordeling på behandling i industriavfallsundersøkelsen konvertert til europeisk standard (EWC Stat), mens næringsinndelingen i industriavfallsundersøkelsen allerede i utgangspunktet følger europeisk standard (NACE).

6.2. Sammenheng med annen statistikk

Industriavfallsundersøkelsen inngår i avfallsregnskapet.

Mengden industriavfall er i artikkelen sammenlignet med produksjonsinntekt. Produksjonsinntekt er beregnet som summen av inntekter fra salg av egenprodusert vare (posten ”salgegen” i NO-basen) og reparasjonsinntekter (posten ”repinnt” i NO-basen), omregnet til faste priser etter standard metoder i nasjonalregnskapet. Produksjonsinntekt og produksjon er brukt synonymt i artikkelen.

7. Tilgjengelighet

7.1. Publikasjoner og andre lenker

Statistikken blir offentliggjort som Dagens statistikk og Tidligere artikler på SSBs internettsider.

Undersøkelsene for 1993 og 1996 er publisert i serien Notater (Statistisk sentralbyrå 1995: Statistikk over avfall og gjenvinning. Notater 95/27, Statistisk sentralbyrå 1999: Statistikk over avfall og gjenvinning i industrien -1996. Dokumentasjon av metode. Notater 99/10). Undersøkelsen for 1999 finnes foreløpig kun som et upublisert notat.

Statistikk rapportert til Eurostat finnes sammenstilt med statistikk fra andre europeiske land på Eurostats hjemmeside.

7.2. Lagring og anvendelser for grunnmaterialet

Beregningene lagres i Excel og SAS.

Grunnlagsdata lagres på UNIX i henhold til SSBs retningslinjer.

2011 © Statistisk sentralbyrå