Årlig.
Nasjonal.
220 - Seksjon for miljøstatistikk
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Oppdrag for SFT. Hensikten er å estimere den totale mengden emballasje av ulike materialer årlig. Første år 1996.
Først og fremst SFT i forbindelse med materialselskapenes rapportering om gjenvinning av emballasje.
Statistikken omfatter avfall av produkter som er definert som emballasje.
Annen avfallsstatistikk i SSB, Interconsults sorteringsanalyse av kommunalt avfall fra 1997 og materialselskapenes rapportering om gjenvinning til SFT.
Ikke relevant.
Avfallsstatistikk for ulike næringer anvendes og sammenstilles. I noen tilfeller nyttes estimering der statistikk mangler. Husholdninger, bygge- og anleggsnæringen og industri er dekket av avfallsstatistikk. De andre næringene er dårlig dekket eller ikke i det hele tatt.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Det er antatt at utviklingen i emballasjemengde fra industrien er proporsjonal med utviklingen i bruttoproduktet for nærings- og nytelsesmiddelindustrien. Videre er det antatt samme opprinnelsesfordeling på det kommunale næringsavfallet i alle år. En estimert mengde grovavfall, som antas å ikke inneholde emballasje, er trukket ut av husholdningsavfallet. For næringene er det antatt samme mengde til gjenvinning som i 1996 i alle år.
Avfall er definert i henhold til Forurensningslovens §27. Emballasje er definert i EU-direktiv 94/62/EC, artikkel 3.
Standard for næringsgruppering.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Ikke-utvalgsfeil
Det kan skilles mellom ulike typer av usikkerhet i tallene, knyttet til følgende punkter:
Siden grunnlagsstatistikken i de fleste tilfeller konsentrerer seg om en eller noen få enkeltsektorer (næringsgrupper), har vi valgt å bygge opp beregningene sektor for sektor. Det skilles mellom materialgjenvunnet avfall og ikke materialgjenvunnet avfall. Tall over materialgjenvunnet avfall hentes i hovedsak fra materialselskapene. Disse omfatter avfall fra alle næringer (kilde 5 i figur 1). Imidlertid omfattes ikke all emballasje av bransjeavtaler (eks. drikkevareemballasje i plast, plast søppelsekker, spesialavfallsemballasje i plast), og heller ikke i materialselskapenes tall. Det må derfor antas at totalmengden emballasje som går til materialgjenvinning i virkeligheten er noe større enn hva materialselskapene rapporterer. Dette vil bidra til underestimering av posten "emballasjeavfall til materialgjenvinning fra andre kilder", dvs. fra tjenesteytende næringer, primærnæringer, bergverk/utvinning og kraft- og vannforsyning.
Når det gjelder ikke materialgjenvunnet avfall, er følgende sektorer inkludert: husholdninger, industri, bygg/anlegg og tjenesteytende næringer. Avfall fra primærnæringer, bergverk/utvinning og kraft- og vannforsyning mangler i tallmaterialet, såframt ikke dette avfallet er feilaktig inkludert i de øvrige tallene.
En metode som bygger på input fra mange ulike og delvis overlappende datakilder bærer i seg mulighet for dobbelttelling. De to forholdene som antas å gi signifikant innvirkning på beregningene i form av for høye tall, er:
Noe av forklaringen på at Statistisk sentralbyrås beregninger ligger høyere enn materialselskapenes tall ligger trolig her. Det er imidlertid vanskelig å kvantifisere omfanget av dobbelttelling i beregningene. Derved er det også vanskelig å anslå hvor mye av avviket mellom Statistisk sentralbyrås og materialselskapenes tall som skyldes dobbelttelling i Statistisk sentralbyrås tall.
De totale emballasjemengdene er estimert ut fra bidrag fra fem ulike kilder. Når vi antar at disse bidragene er rimelig uavhengige av hverandre, er den totale variansen lik summen av de enkelte bidragenes varianser. Disse vil for en stor del avhenge av usikkerheten i grunnlagsstatistikkene. Statistisk sentralbyrå oppgir sjelden usikkerhetsanslag for sine statistikker. Derfor måtte usikkerhetene i grunnlagsstatistikkene vurderes skjønnsmessig.
Se http://www.ssb.no/avfemb/arkiv/art-1999-09-03-01.html for konfidensintervaller for anslagene på totalmengder.
Statistisk sentralbyrås usikkerhetsberegninger viser at husholdningsavfallet for de fleste materialer er den faktoren som bidrar mest i total usikkerhet, og det er sorteringsanalysens usikkerhet som gir størst utslag. Hvis f.eks. usikkerhetsanslagene i Interconsults rapport dobles, blir konfidensintervallet for glass nesten doblet. For alle materialer er det slik at avfall fra husholdninger og restavfall fra tjenesteytende næringer er de to kildene som bidrar mest til samlet usikkerhet i tallene.
Det er trukket ut en anslått mengde grovavfall fra husholdningsavfallstallene for 1998. Det samme er gjort i reviderte tall for 1997. Tallene for 1998 og reviderte tall for 1997 er sammenliknbare, mens tallene for 1996 sannsynligvis er om lag 45 000 tonn for høye.
Ikke relevant.
Notat 98/45, notat 1999/53
Ikke relevant.
2010 © Statistisk sentralbyrå