Arveavgiftsundersøkelsen utføres som oppdrag for Finansdepartementet. Det er utført slike undersøkelser basert på data fra 1998 og 2005.
Nasjonalt
225 - Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Statistisk sentralbyrå har utgitt arveavgiftsstatistikk årlig siden 1995. Denne statistikken gir opplysninger om avgiftspliktig arv og gaver, samt utlignet avgift, fortrinnsvis på mottakernivå.
For å framskaffe opplysninger som ikke er tilgjengelige i arveavgiftsstatistikken blir det gjennomført utvalgsundersøkelser med ujevne mellomrom.
Hovedformålet med arveavgiftsundersøkelsene er å belyse sammensetningen av formuen i arve- og gavesaker. I tillegg viser den fordelingen av arv og gaver på ulike mottakergrupper.
Statistikken ble første gang frigitt i 2000, basert på arve- og gavesaker med vedtaksdato 1998. I 2008 ble det publisert statistikk basert på saker som har rådighetsdato i 2005.
Oppdragsgiver er Finansdepartementet.
Finansdepartementet er en sentral bruker av statistikken.
For undersøkelsen som er basert på saker med vedtaksdato i 1998 omfatter populasjonen alle arve- og gavesaker i private og offentlige skifter.
For undersøkelsen basert på rådighetsdato i 2005 omfatter populasjonen alle arve- og gavesaker i private skifter det er opprettet sak på hos skattefogden. Gavesaker der grunnlaget for beregning av avgift er lavere enn 100 000 kroner og gavesaker som kun inneholder kontanter og samtidig har grunnlag lavere enn 1 000 000 kroner er holdt utenfor. Et tilleggskrav til gavesakene som er holdt utenfor populasjonen, er at det ikke er utlignet arveavgift i saken.
Dataene innhentes ved hjelp av spørreskjema som sendes ut til alle landet skattefogder. For undersøkelsen som bygger på data med vedtaksdato i 1998 ble det også sendt spørreskjema til utvalgte skifteretter.
Det ble trukket ut et representativt antall saker slik at det ble sikret geografisk dekning, etter sakstype og andre relevante kjennemerker. Utvalget var for 1998 ca 900 saker og for 2005 omkring 1500 saker.
Dataene ble samlet inn ved hjelp av spørreskjema på papir. For undersøkelsen i 2005 ble relevante registeropplysninger preprintet på skjemaet.
Dataene ble kontroller for summeringsfeil, skanne-/registreringsfeil og inkonsistens.
Stratifisering, trekking og oppblåsing av statistikken er beskrevet i de respektive dokumentasjonsnotatene.
Ikke relevant.
Bruttoformue
Omfatter summen av eiendeler i en arv-/gavesak.
Fradrag
Det gis ulike fradrag i bruttoformuen for gjeld og ulike kostnader knyttet til begravelse og gjennomføring av oppgjøret.
Nettoformue
Omfatter bruttoformuen redusert med fradragene.
Grunnlag for beregning av arveavgift
Omfatter nettoformuen fordelt på mottakere. Også grunnlag som er lavere enn fribeløpet er med i statistikken. For noen mottakere (blant annet hvis de er under 21 år) blir det gitt fradrag i grunnlag for beregning av arveavgift slik at dette grunnlaget ikke alltid er lik nettoformuen i en gitt sak.
Gavesak
Gavesaker omfatter gaveoverføring fra en person/ektepar til en eller flere mottakere, og er i de fleste tilfeller forskudd på arv.
Arvesaksak
Arvesaker omfatter boet etter en avdød person og alle mottakerne av arv. Satt lengstlevende ektefelle i uskiftet bo, omfatter boet parets samlede eiendeler.
Rådighetsdato
Datoen hvor mottaker får råderett over arven/gaven. I arvesaker er rådighetsdato som regel den samme som arvelaters dødsdato.
Vedtaksdato
Vedtaksdato er den datoen skattefogden fatter vedtak om avgift i saken. Dette tar vanligvis fra et halvt til ett år etter rådighetsdato, men det kan også i spesielle tilfeller ta lengre tid.
Ikke relevant.
Kilder til feil i materialet kan være feil utfylling av skjemaene, skanne-/registreringssfeil og manglende opplysninger. Det ble foretatt konsistenskontroller mellom hovedpostene i datamaterialet. Hver sak som hadde avvik på en eller flere av disse testene ble sjekket opp manuelt eller maskinelt. Oppdagede feil knyttet til feil utfylling av skjema og skannefeil er rettet opp.
Alle spørreskjemaene ble utfylt og returnert. Partielle frafall som skyldes at enkeltspørsmål ikke ble besvart ble rettet ut fra opplysninger andre steder på skjemaer (for eksempel i margen/kommentarfeltet). Dette omfattet få saker. Det var også enkelte mottakere som manglet god identifikasjon eller det var kun oppgitt navn og mottatt gjenstand. I flere saker er slike personer utelatt av skattefogden når det er helt opplagt at arven ikke vil føre til beregning av arveavgift. Dette gjelder arvesaker.
Skjevhet
Utvalgsskjevhet kan oppstå når fordelingen mellom visse grupper i utvalget ikke er den samme som den tilsvarende fordeling i totalpopulasjonen.
Ikke relevant.
Publiseringen i 2000 bygger på vedtaksdato 1998 og publiseringen i 2008 bygger på rådighetsdato 2005. Det har vært endringer i lovgivningen i perioden, samt at den siste undersøkelsen har utelatt om lag 15 000 gavesaker. 2005 er også et spesielt år, siden det var svært mange gavesaker dette året sammenlignet med året før.
Statistikk om arv/gaver og arveavgift finnes også på: www.ssb.no/arv/.
Pedersen S.I. og L. Solheim (2002): Arveavgiftsundersøkelsen 1998, Notater 2002/58, Statistisk sentralbyrå.
Thoresen, T.O., D. Fredriksen og S.I. Pedersen (2001): Skatt på overføringer mellom generasjoner. En diskusjon av arveavgiften, Rapporter 2001/32, Statistisk sentralbyrå.
Bidrag til NOU 2000:8, Arveavgift
Erik Breivik (1998) "Arveavgiftsstatistikken - Dokumentasjon" (Notater 98/74)
Siv Irene Pedersen og Lena Wiker (2002) "Dokumentasjon av arveavgiftsstatistikken 1997-2000" (Notater 2002/79).
Produksjonsfilene blir lagret.
2008 © Statistisk sentralbyrå