Årlig
Tettsteder, kommuner
220 - Seksjon for miljøstatistikk
Bruker registeropplysninger (Statistikkloven §3.2)
Ingen
Ingen
Formålet med statistikken er å følge endringer i tettstedenes utbredelse og arealbruken i tettsteder.
Statistisk sentralbyrå har også tidligere utarbeidet arealbruksstatistikk for tettsteder (Norges Offisielle Statistikk, B 333, 1982)
Statistikken er tilpasset informasjonsbehov i offentlig forvaltning og forskning.
Statistikken omfatter alle tettsteder i Norge i henhold til Statistisk sentralbyrås definisjon.
De viktigste datakildene er GAB-registeret , Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF) og Det sentrale folkeregisteret (DSF). I tillegg brukes den digitale veidatabasen (VBASE) og kartdata fra Statens kartverk.
Fulltelling
Registerbasert
Kontrollrutiner hos registereierne. Statens kartverk og SSB - Seksjon for bedriftsregister
Arealbrukstatistikk for tettsteder er delt i to geografiske nivåer; arealbruk fysisk nedbygd og arealbruk i områder. Her beskrives i korte trekk hvordan tallene framkommer.
For mer utførlig beskrivelse av metoder se Bloch (2002-1-4).
Fysisk nedbygde arealer
Fysisk nedbygde arealer består av areal av bygningers grunnriss samt areal til veger, jernbane, flyplass og kaianlegg.
Areal knyttet til bygningers grunnriss hentes fra GAB (areal av største etasje) der dette er utfylt. Der det ikke er opplysninger i GAB, brukes areal fra kart, og for bygg der det mangler areal i både register og kart, brukes mediantall knyttet til bygningstype. Areal for flyplasser og kaianlegg hentes direkte fra kart. Areal for veger og jernbane er knyttet til standard vegbredder.
Arealbruken knyttet til bygninger klassifiseres etter en kombinasjon av bygningstype og næringskode. Der det er stedfestede bedrifter, brukes næringskode fra den bedriften med flest ansatte til bygg vha numerisk adresse. Alle bedrifter stedfestet til adressenivå unntatt enkeltmannsforetak og bedrifter med under 2 ansatte benyttes. Hvis det er flere bedrifter i samme bygning, klassifiseres bygningen etter den næring (næringshovedområde) som har flest bedrifter representert. Hvis det er like mange bedrifter i flere næringer, velges næringshovedområdet med flest ansatte.
Arealbruken er klassifisert etter hovednæringsgruppene i NACE, samt klassene "små boliger", "blokk", "fritidshus", "Garasje, uthus til bolig", "blandet bolig og annet" og "annet uspesifisert".
Arealbruk i områder
Arealbruk i områder bygger på datagrunnlaget nevnt ovenfor, samt tema fra kartserien N50. Områdene kan ut fra metode for avgrensning deles inn i 1) bygningsnære områder, 2) områder knyttet til transport og kommunikasjon, og 3) andre områder
Bygningsnære områder bygger på ovenfor nevnte tilrettelagte arealbruksklassifiserte bygninger. De ulike arealbruksklassene trekkes ut til egne temalag eller områdeklasser. Deretter modelleres bygningsarealet som sirkelflater med bygningspunktene som senter. Sirkelflatene konstrueres slik at arealet er likt bygningsarealet. Områder dannes ved at sirkelflatene først gis en sone på 30 meter, som etterpå krympes med 15 meter. Ytre avgrensing av område blir dermed 15 meter fra bygningsomriss. Noen arealbruksklasser (som f.eks. industri) tilordnes et lengre influensområde. Kun områder større enn eller lik 5 dekar tas med. "Øyer" mindre enn 5 dekar generaliseres inn i gjeldende områdeklasse. Områder klippes mot veg slik at flater uten påstående bygg fjernes.
Europa- og riksveger samt jernbane identifiserer og avgrenser område for transport og kommunikasjon. Andre veger (kommunale veger, private veger) inngår i andre områdetyper og danner ikke egen klasse på områdenivå, men tall for areal til disse vegtypene framgår av fysisk nedbygd areal. Veg- og jernbanenett er i utgangspunktet beskrevet som linjer. For å få fram arealer er standardbredder lagt til grunn. For veger innlemmes øyer mindre enn 1 dekar, for jernbane inkluderes mellomliggende areal inntil 5 dekar størrelse.
Inn under andre områder kommer areal som ikke er klassifisert til klassene som er nevnt over. Dette er bebygde arealer som er for små eller heterogene til å kunne tildeles arealbruksklasse. I tillegg kommer ulike ubebygde arealbruksklasser. De ubebygde arealbruksklassene er avgrenset i den grad de er identifisert i N50.
Sammensetting av data fra de ulike kildene
De modellerte arealene settes sammen ved en geografisk overlagring i prioritert rekkefølge.
Statistikken omfatter ingen konfidensielle kjennemerker.
Arealbruk Arealbruk er resultat av menneskers aktivitet og eventuelle omforming av arealene. Eksempler på arealbruk er boligområder, veier, jordbruksareal og friluftsareal. Arealdekke viser til arealenes fysiske overflate, f.eks. bygninger, vann og skog. Inndeling av areal etter arealbruk og arealdekke kan i noen grad overlappe og arealtabeller kan inneholde begge dimensjoner. Fram til og med 1982 ble arealbruk tolket og klassifisert ut i fra landsdekkende kartlegging av alle landets tettsteder med mer enn 1000 innbyggere. Senere data bygger på stedfestede bygnings- og bedriftsregistre, og tilhørende bygningstype og næringskode.
Bygningstype Bygningene i GAB klassifiseres etter type. Bygningstype er fastlagt etter hvilken funksjon bygningen skal ha, f.eks. boligbygg eller industribygg. Kombinerte bygninger er gruppert etter den funksjon som har størst andel av bygningens bruksareal. Bygninger med stor boligandel klassifiseres alltid som boligbygninger. Oversikt over klassifikasjonssystemet for bygningstyper i GAB, se vedlegg i Bloch 2002-4.
Bygningstype Bygningstyper er gitt i Registreringsinstruks for GAB.
Næringskode Næringskoder registreres i både GAB og BoF. For næringskoder i GAB er definisjoner gitt i Registreringsinstruks for GAB. Næringskode i GAB angir hvilken næringsgruppe som opptar størst andel av samlet areal i bygget. Dersom bolig er kombinert med annen næring, skal bygget imidlertid aldri gis næringsgruppe X, bolig.
Fra og med 16. januar 1996 er det tatt i bruk ny standard for Næringsgruppering i GAB. I en overgangsperiode vil det være nødvendig å operere med 2 kodeverk (som vist i tabell 3). Bygg som er etablert i registeret før 16/1-96 vil ha den gamle tallkoden, mens bygg som registreres i systemet 16/1 eller senere vil kreve den nye standarden. Dette medfører at alle bygg som meldes som godkjent, igangsatt eller tatt i bruk etter 16/1-96 vil kreve ny standard, alle bygg registrert tatt i bruk før 16/1-96 vil ikke kreve ny standard, men de må gjerne få det.
I BoF følger næringskodene i systemet for klassifikasjon av økonomisk aktivitet, NACE.
Arealbruk Fram til og med 1982 ble arealbruk tolket og klassifisert ut i fra landsdekkende kartlegging av alle landets tettsteder med mer enn 1000 innbyggere. Senere data bygger på stedfestede bygnings- og bedriftsregistre, og tilhørende bygningstype og næringskode.
Arealbruk i område Termen benyttes om større sammenhengende arealer (minst 5 dekar) hvor en arealbruksklasse er dominerende. Arealbruk i områder er nærmere beskrevet i eget notat (Bloch 2002-3).
Fysisk bebygd areal Med fysisk bebygd areal menes arealet av bygningers grunnriss og areal av infrastruktur. Fysisk bebygd areal er nærmere beskrevet i eget notat (Bloch 2002-3).
Tettsted er definert slik ("Dysterud mfl. 1999"http://www.ssb.no/emner/01/90/rapp_9929/):
1. En hussamling skal registreres som tettsted dersom det bor minst 200 personer der (ca. 60-70
boliger).
2. Avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet taes med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen.
Arealbruk klassifiseres i to ulike nivåer; fysisk nedbygd og i områder. Hensikten med denne inndelingen er å få fram tall for intensitet og bebyggelsesmønster i mest mulig homogene områder. Fysisk nedbygd tar utgangspunkt i bygningers omriss ved grunnmur, grunnriss. Klassifiseringen bygger på en kombinasjon av bygningstyper og næringskoder i henholdsvis GAB og BoF.
Fysisk nedbygd av bygninger deles inn i følgende klasser:
011 Bolig, småhus
012 Bolig, rekkehus
013 Bolig, blokk
014 Fritidshus
015 Garasje, uthus til bolig
016 Blandet bolig og næring
021 Bergverk og utvinning
022 Industri
031 Varehandel og reparasjon
032 Finansielle tjen. og forsikring,
033 Hotell og restaurant
034 Eiendomsdrift m.m.
041 Offentlig forvaltning
042 Undervisning
043 Helse- og sosiale tjenester
044 Idrettsanlegg
045 Andre sosiale og personlige tjenester
051 Transport og kommunikasjon
061 Bygg og anlegg
062 Kraft og vannforsyning
071 Jordbruk og skogbruk
072 Fiske og fangst
080 Annet uspesifisert
Fysisk nedbygd til infrastruktur deles inn i følgende klasser:
7001 Europaveg
7002 Riksveg
7003 Annen veg
7100 Jernbane
7900 Flyplass
Totalt fysisk nedbygd areal fås ved å summere fysisk nedbygd av bygninger og fysisk nedbygd av infrastruktur.
Arealbruk i områder bygger på en generalisering av klassene ovenfor, samt at digitale kartdata for veger, jernbane og arealbrukstema fra N50-kartserien brukes i tillegg (Bloch 2002-3). Områdebruken deles inn i følgende klasser:
01 Småhusområde
02 Rekkehusområde
03 Blokkbebyggelse
04 Fritidsbebyggelse
05 Større garasjeanlegg
06 Blandet bolig og næring
07 Industri
08 Forretning
09 Offentlig forvaltning
10 Undervisning
11 Helse- og sosialtjenester
12 Idrettsområde
13 Transport
14 Bygg og anlegg
15 Primærnæring
16 Gravplass/kirkegård
17 Skog
18 Hage og park
19 Vann
21 Bebygd uspesifisert
99 Uklassifisert
Tettsteder deles inn i størrelsesklasser etter antall innbyggere (Dysterud og Engelien 2000). Standard størrelsesklasser for tettsteder er som følger:
200 - 499 innbyggere
500 - 999 innbyggere
1 000 - 1 999 innbyggere
2 000 - 19 999 innbyggere
20 000 - 99 999 innbyggere
over 100 000 innbyggere
I tillegg oppgis det en "I alt" kalt "Hele landet", som omfatter alle landets tettsteder for tilhørende størrelsesklasser. Det er viktig å merke seg at tall oppgitt for "Hele landet" er basert på et fullstendig informasjonssett, og ikke utvalg som vektes etter innbyggertall eller lignende.
Kommunene kan gjøre feil ved innregistrering av data til GAB-registeret. De kommunene som ikke legger byggesaker "online" i GAB-registeret, fyller ut et skjema som blir sendt til fylkeskartkontoret. Skjemaet som mellomledd i registreringen øker sannsynligheten for feil i registreringen.
Arealbruksstatistikken er en fulltelling, og tallene i statistikken har dermed ingen frafallsfeil.
Arealbruksstatistikken er en fulltelling, og tallene i statistikken har dermed ingen utvalgsfeil.
Kommunene er ansvarlig for å registrere inn byggesakene i GAB-registeret. Det er et visst etterslep i kommunene sine registreringer av byggesaker. Uttak av bygningsdata gjøres imidlertid om lag tre måneder ut i hvert år for avgrensing av tettsteder og produksjon av arealbruksstatistikk. Det antas derfor at etterslepet ikke har stor betydning for arealbrukstatistikken.
Ajourhold av N50 varierer med tema og geografi. I det vesentlige ligger den største feilen her i feil og mangler i koding av grøntområder innen tettsted. Manglende grøntareal havner i hovedsak i klassen "uklassifisert".
Arealbruk - fysisk nedbygd baserer seg på arealoppgaver i GAB supplert med data over bygningsomriss fra Felles kartbase, primærdatasett bygg, som generelt er best kartlagt for tettsteder. Det er imidlertid variasjoner i grad av kartlegging. I tillegg benyttes jernbanesenterlinje og vegsenterlinje med standardbredder etter vegtype. Vei- og jernbaneinngrepets bredde er avhengig av bl.a. terrengforhold, utforming av grøfter/ skråninger, bebyggelsesgrad og ev. plassering av gang- og sykkelveier i tillegg til antall felt og skulderbredde. Det er derfor vanskelig å gi gjennomsnittstall som dekker alle situasjoner. For nærmere beskrivelse av egenskaper ved beregningene se (Bloch 2002-1).
Arealbruksområder er en modellering av virkeligheten ut fra arealbruksklassifiserte bygninger supplert med data over veier, jernbaner og tema fra N50. Egenskaper ved denne modelleringen er dokumentert i (Bloch 2002-2).
Statistikken gir tall for fysisk bebyggelse. Arealtall for fysisk bebyggelse kommer fra ulike kilder. I områder hvor andel imputerte arealtall er høy, vil dette kunne viske vekk reelle regionale forskjeller. Det antas imidlertid at denne effekten er lav på tettstedsnivå (Bloch 2002-1).
Statistikken baserer seg i hovedsak på at arealbruken er knyttet opp mot bygninger og infrastruktur og bruken av disse og arealet i umiddelbar nærhet til disse. Enkelte arealbruksklasser faller ut av statistikken per i dag. Dette gjelder særlig opparbeidet areal som ikke er knyttet direkte til bygninger og infrastruktur. Eksempler på dette er:
I tillegg vil arealer som er bebygd, men så spredt og/eller blandet at de ikke får en entydig arealbruksklasse for området forbli uklassifisert på områdenivå.
Statistikken beskriver tettstedsarealene med områdeklasser, og tilhørende arealtall for fysisk nedbygd, antall bygg, bedrifter, ansatte og bosatte.
Fysisk nedbygd og antall bygg er nært knyttet til byggearealstatistikken. Ulike uttakstidspunkt, fokus på grunnflate kontra bruksareal, inndelinger med mer, gjør imidlertid at det ikke er eller skal være samsvar med byggearealstatistikken. Felles publisering av arealbruk av grunnarealene og byggeareal er imidlertid aktuelt.
Antall personer innen tettsted skal være sammenfallende med befolkningsstatistikken.
Antall bedrifter og ansatte innen tettsted og arealbruksområder bygger på det stedfestede bedrifts- og foretaksregisteret. Fokuset på virksomheten i tettsteder kontra hele kommunen gjør at tallene ikke samsvarer med strukturstatistikken. Stedfestingen av bedrifter er dokumentert i Myro og Torp (2002).
Årlig statistikk blir offentliggjort på hjemmesiden til SSB på Internett, på papir i Norges offisielle statistikk (NOS), på emnesidene og ved søk i Statistikkbanken. Det er også en egen temaside for areal.
Bloch, Vilni Verner Holst (2002-1) Arealstatistikk fra GAB og FKB Bygg. Datagrunnlag og metode for produksjon av arealtall (Notat 2002/72). Statistisk sentralbyrå.
Bloch, Vilni Verner Holst (2002-2) Arealstatistikk fra GAB og BoF - Datagrunnlag og metode for overføring av næringskode (Notat 2002/68). Statistisk sentralbyrå.
Bloch, Vilni Verner Holst (2002-3) Arealbruksstatistikk for tettsteder - Områdemodellering (Notat 2002/64) . Statistisk sentralbyrå.
Bloch, Vilni Verner Holst (2002-4) . Arealbruks-klassifisering av bebygde arealer. Revidert rutine for tilordning av arealbruksklasse til bygning (Notat 2002/2) . Statistisk sentralbyrå.
Dysterud, Marianne Vik. Engelien, Erik og Schøning, Per (1999). Tettstedsavgrensing og arealdekke innen tettsteder. Metode og resultater (Rapport 1999/29) . Statistisk sentralbyrå.
Engebretsen, Øystein (1982). Arealbruk i norske byer og tettsteder. (Rapport 1982/7) . Statistisk sentralbyrå.
Engebretsen, Øystein (1982). Arealbrukstatistikk for tettsteder. (Norges Offisielle Statistikk B 333) . Statistisk sentralbyrå.
Garnåsjordet, P.A., Lone, Ø. og Sæbø, H.V. (1980). Two notes on land use statistics (Rapport 1980/31). Statistisk sentralbyrå.
Lone, Øyvind (1980) Hovedklassifiseringa i arealregnskapet (Rapport 1980/8) . Statistisk sentralbyrå.
Myro, Svein og Torp, Camilla (2002) Stedfesting av bedrifter i Bedrifts- og foretaksregisteret - Hovedprosjekt. (Notater 2002/27). Statistisk sentralbyrå.
Statens kartverk (2003). SOSI-standarden. http://www..statkart.no/standard/sosi/html/welcome.htm
Grunndata som er spesiell for denne statistikken foreligger som geografiske databaser og filer.
2008 © Statistisk sentralbyrå