Arbeidstakere etter arbeidsstedskommune
Årlig pr. 4. kvartal.
Kommunetall, fylkestall og hele landet.
260 - Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk
Statistikklovens §3-2 (Administrative registre).
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Formålet er å beskrive sysselsettingen og næringsfordelingen på detaljert regionalt nivå.
Arbeidstakerstatistikken baserer seg på data fra Rikstrygdeverkets Arbeidsgiver-/arbeidstakerregisteret (A/A-registeret), og ble første gang publisert i 1983. Siden er statistikken utvidet med flere næringer og f.o.m. 1992 har den omfattet alle næringene untatt primærnæringene (ekskl. fiskeoppdrett). I 1992 ble sjøfolk inkludert i datagrunnlaget og i 1994 gikk man over fra 2. kvartal til 4. kvartal som referansetidspunkt.
Arbeidskraftmyndighetene og offentlig forvaltning ellers, forskere, næringsorganisasjoner og massemedia er de sentrale brukerne av statistikken.
Arbeidstakerstatistikken omfatter de arbeidstakere som står registrert med aktivt arbeidsforhold i Arbeidstakerregisteret ved et gitt tidspunkt. For arbeidstakere med flere registrerte arbeidsforhold, blir et av disse ("hovedarbeidsforholdet") valgt ut som tellende i statistikken. Se pkt. 4.2 for krav til arbeidsforhold for at det skal være meldepliktig til A/A-registeret.
Vernepliktige og selvstendig næringsdrivende er ikke med i datagrunnlaget.
A/A-registeret danner grunnlaget for arbeidstakerstatistikken. I tillegg benyttes også Enhetsregisteret og Bedrifts- og Foretaksregisteret (BoF) i SSB for å bestemme næring. For enkelte grupper arbeidstakere som mangler data om relevant arbeidsstedskommune brukes bostedskommune fra Det sentrale personregisteret. Dette gir en mer korrekt geografisk fordeling av arbeidstakerne.
Ikke relevant.
Statistisk sentralbyrå (SSB) mottar fra Rikstrygdeverket (RTV) ukentlig filer over endringsmeldinger til A/A-registeret. I tillegg tas det årlig et totaluttak fra A/A-registeret.
RTV gjennomfører årlig en "årskontroll" av A/A-registeret. Arbeidsgivere med manuell innrapportering får tilsendt lister over alle personer de har stående innmeldt med aktivt arbeidsforhold. Nye avdelinger (bedrifter) skal også fanges opp i Årskontrollen.
Omfattende kontroll og revisjon av A/A-registeret. Feil som oppdages rettes i statistikken, samtidig som det sendes melding til RTV og Enhetsregisteret, for at feilen skal bli rettet opp i selve registeret også. Av typer feil kan en nevne næringskode, arbeidsstedskommune og mangelfull oppdeling av bedrifter. Korrigeringene i statistikken gjøres på bedriftsnivå og ikke på person. Det er derfor ikke mulig å gi konsistense tall som bygger på grupperinger etter personbaserte kjennemerker.
For sjøfolk, ansatte i forsvaret og avisbud settes arbeidsstedskommnue lik bostedskommune. Bostedskommune hentes fra Det sentrale personregister.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
En arbeidstaker er en person som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse. Det stilles krav om at arbeidsforholdet skal ha en forventet varighet på minst seks dager og gjennomsnittlig 4 timer eller mer pr. uke, for at det skal være meldepliktig til A/A-registeret. Det er også gjort unntak for visse typer arbeidsforhold hvor arbeidsgiver ikke har vanlig instruksjonsmyndighet overfor den som mottar lønn.
Kommuneinndelingen som benyttes er pr. 1.1.1994.
Næring er kodet etter Standard for næringsgruppering (SN94) (NOS C 182). Det er brudd i tidsserien mellom 1995 og 1996 p.g.a. overgang til en revidert standard.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Ikke-utvalgsfeil
Se pkt. 3.5.
Erfaring viser at en del meldinger til arbeidstakerregisteret kommer for sent inn. Det gjør at den utviklingen statistikken viser, ligger noe etter den faktiske utviklingen (3-6 måneder). Av samme grunn gjøres datauttaket fra registeret først 16 uker etter referansedato for statistikken. Dette sikrer at de fleste meldinger som gjelder referansedatoen kommer med i statistikken.
Under revisjonen av registeret rettes mangelfull fordeling av ansatte, feil arbeidsstedskommune og næring. Dette gir ingen garanti for at det blir riktig, men det er vår mening at det er mer korrekt enn utgangspunktet i registeret.
Det har i 1992, 1995 og 1996 oppstått brudd i tidsserien. På grunn av den gradvise utvidelsen av næringer, og endringer i selve datagrunnlaget, vil lengden på tidsserien variere med næingen.
I 1992 ble sjøfolk inkludert i datagrunnlaget. Dette utgjorde totalt ca 12 000 flere personer.
For å øke sammenlignbarheten med annen statistikk og samtidig korte produksjonstiden gikk en i 1995 over fra å bruke 2. kvartal til 4. kvartal som referansetidspunkt. Året etter, i 1996, ble ny næringsstandard (NACE Rev.1) tatt i bruk.
Arbeidstakere etter bosted og utdanning har også A/A-registeret som kilde. Omfanget er noe forskjellig siden man her kun har med personer i alderen 16-74 år som er registrert bosatt i Norge.
Arbeidstakerstatistikk for innvandrere: Publiseres årlig pr. 4. kvartal. Inneholder kjennemerker som kjønn, alder, fødeland, bostedsfylke og antall år bosatt i Norge.
Foreløpige arbeidstakertall: SSB lager også kvartalsvis arbeidstakerstatistikk basert på foreløpige tall. Disse tallene er ikke reviderte og feil i datagrunnlaget kan forekomme. Det gjelder spesielt opplysningene om arbeidsstedskommune og næring, men også mangelfull oppsplitting av bedrifter. For enkelt kommuner kan utslaget være betydelig. Fordelen med de foreløpige tallene er at de har kort produksjonstid, og data kan leveres på mer detaljert nivå enn de endelige. SSB tilbyr egne abonnementer på tabellpakker som dekker fylker og kommuner.
Fylkestall og landstall offentliggjøres på Internett. Kommunetall publiseres kun i Regional Statistikk, sammen med mer detaljerte fylkestall enn det som legges ut på Internett. Skal etterhvert også finnes i RegionalDatabasen.
Rådatafiler og arbeidstakerfiler som inneholder korreksjoner blir permanent lagret.
Utne, H og E. Vassnes, Notater 95/2: Kobling av A/A- og LTO-register
2011 © Statistisk sentralbyrå