Registrerte arbeidsledige, 2012, årsgjennomsnitt

Formålet er å gi regionale tall for personer registrert ved arbeidskontorene enten som arbeidsledig eller deltaker på et arbeidsmarkedstiltak, etter alder, kjønn, bostedskommune og -fylke.

Statistikken bygger på data fra NAVs saksbehandlersystem, ARENA.

NAV og offentlig forvaltning ellers, forskere, media og ulike organisasjoner er de sentrale brukerne av statistikken. Statistikken blir i hovedsak brukt til å følge ledighetsutviklingen i de ulike kommuner og fylker.

De registrerte arbeidsledige ved arbeidskontorene må ikke forveksles med ledighetsbegrepet i AKU. Tallene fra AKU inkluderer også arbeidsledige som ikke registrerer seg ved arbeidsformidlingen (gjelder særlig ungdommer og andre uten krav på dagpenger), og noen av dem som går på ordinære arbeidsmarkedstiltak (opplæringskurs/AMO). På den annen side blir en del av de registrerte arbeidsledige ikke klassifisert som arbeidsledige i AKU, på grunnlag av spørsmål om søking etter arbeid og tilgjengelighet for arbeidsmarkedet. Særlig gjelder dette eldre personer med lange ledighetsperioder.

Statistikken over registrerte ledige er mest hensiktsmessig for statistikkbrukere som ønsker ledighetstall på kommune- og fylkesnivå. AKU-statistikken derimot, publiserer ikke regionale arbeidsledighetstall pga. usikkerhet og størrelsen på utvalget.

SSB publiserer også en egen arbeidsledighets- og tiltaksstatistikk for innvandrere .

NAV publiserer også statistikk fra ARENA og i kommunetall hos NAV brukes bosted slik dette er oppgitt i ARENA, mens SSB gjør en kobling mot personregisteret for å finne personens registrert bostedsadresse på referansetidspunktet. Derfor vil det alltid være små avvik på regional-/fylkesnivå når vi sammenligner SSB og NAVs tall. Tall for hele landet vil imidlertid være det samme.

Statistikkloven §§2-1, 3-2.

Ikke relevant.

Statistikken omfatter alle personer som står registrert i NAVs saksbehandlersystem enten som helt arbeidsledig eller som deltaker på et arbeidsmarkedstiltak (vanlige arbeidssøkere i ordinære tiltak og personer med nedsatt arbeidsevne i tiltak). Dette inkluderer også personer som identifiseres med såkalte D-nr i stedet for fødselsnummer, dvs. utlandske personer uten oppholdstillatelse som er på korttidsopphold i Norge. Referansetidspunktet er ved utgangen av måneden.

Arbeidsledighets- og tiltaksstatistikken bygger på data fra NAVs saksbehandlersystem, ARENA (tidligere SOFA-søker). Registeret omfatter bl.a. personer registrerte som helt arbeidsledige, personer i ordinære arbeidsmarkedstiltak, samt personer med nedsatt arbeidsevne. Arbeidssøkeropplysningene blir registrert lokalt hos NAV, og SSB får månedlig tilsendt filuttak fra ARENA, som danner tallgrunnlaget for statistikken over registrerte ledige og personer på tiltak.

Opplysninger om bostedskommune hentes fra Det sentrale personregisteret, med unntak av personer med D-nr. Siden disse ikke er registrert med noe fast bosted i Personregisteret, hentes bostedsdata i stedet fra ARENA i den grad det er oppgitt.

For å beregne ledighetsprosenter benyttes arbeidsstyrketall fra Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU). Disse tallene brytes ned på kommunenivå vha. NAV Aa-register

Ikke relevant.

Administrativt register.

Det gjøres kontroller på landstall mellom SSB og NAVs tall på helt arbeidsledige og personer på tiltak.

Totaldelling

Ikke relevant.

Fra januar 1999 endret NAV definisjon av registrerte helt arbeidsledige . Fra dette tidspunktet blir avveiningen hvorvidt en person regnes som helt arbeidsledig eller delvis sysselsatt, avgjort på bakgrunn av om en har hatt lønnet arbeid de siste to ukene. Tidligere ble personer klassifisert i de to kategoriene ut i fra om de fikk avkorting i dagpengene. Et problem med dette var at personer kunne ha avkortede dagpengeutbetalinger uten å ha lønnet arbeid. Endringen i definisjonen av arbeidsledige fra 1. januar 1999 fører til et brudd i tidsserien: Den beregnede konsekvensen av endringen er en fiktiv økning i ledigheten på ca. 7 prosent i gjennomsnitt i 1999.

Fra januar 2002 blir yrkeshemmede i ordinære tiltak plassert sammen med resten av de yrkeshemmede i tiltak (før omleggingen kalt attføring ). Dette gav et brudd i tallene som gjelder personer på arbeidsmarkedstiltak. SSB har fra dette tidspunkt valgt å trekke ut yrkeshemmede i ordinære tiltak fra tallene over ordinære arbeidsmarkedstiltak, og heller plassere dem sammen med yrkeshemmede i tiltak for yrkeshemmede (før bruddet kalt attføring ). Inndelingen ble dermed mer i tråd med NAVs praksis, slik at det vil være full overensstemmelse mellom SSB og NAV sin definisjon av ordinære arbeidsmarkedstiltak. De yrkeshemmede i ordinære tiltak utgjorde i snitt ca. 5 000 i 2003, og rundt 1 200 i 2002 og 2001. Som en overgangsordning er det blitt laget tall med den nye inndelingen tilbake til januar 2001, slik at det for månedene i 2001 finnes tall for begge typer grupperinger.

I årsskiftet 2003 og 2004 skjedde det en omplassering av tiltakstyper for yrkeshemmede i tiltak hos NAV, Dette medførte en reduksjon på ca. 4 000 personer.

I 2009 hadde NAV en større omlegging i forbindelse med ny tiltaksforskrift, gjeldende fra 01.01.2009. Betegnelsen ´´yrkeshemmede" ble erstattet med "personer med nedsatt arbeidsevne", samtidig. Videre har innføringen av arbeidsavklaringspenger og arbeidsevnevurdering i mars 2010 medført at gruppen rehabiliteringspengemottakere og mottakere av tidsbegrenset uførestønad fra mars 2010 også klassifiseres som personer med nedsatt arbeidsevne.

Som en følge av disse endringene, har det vært en større økning i personer med nedsatt arbeidsevne, ikke på tiltak, fra februar (43 179) til mars (136 563) 2010. SSB har derfor valgt å avslutte tidsserien i Statistikkbanken over personer med nedsatt arbeidsevne, ikke på tiltak , siden dette fra og med mars vil inneholde en helt annen populasjon enn gruppen opprinnelig bestod av (bl.a. flere personer som skal ha medisinsk oppfølging enn yrkesrettet attføring).

Helt arbeidsledige er arbeidsføre personer som søker inntektsgivende arbeid ved NAV og ellers er disponible for det arbeidet som søkes. I tillegg må vedkommende ha vært uten inntektsgivende arbeid de siste to ukene.

Ordinære tiltaksdeltakere er arbeidssøkere som på referansetidspunktet deltar i et tiltak rettet mot ordinære arbeidssøkere.

Personer med nedsatt arbeidsevne omfatter arbeidssøkere som på grunn av fysisk, psykisk eller sosial funksjonshemming har vansker med å få arbeid. Dette er personer som vurderes av NAV med sikte på yrkesmessig attføring eller som er i et attføringstiltak.

Personer med nedsatt arbeidsevne på tiltak er yrkeshemmede som deltar i tiltak utenom det som kalles "yrkesrettet attføring" (kap. 2543). Dette omfatter en rekke typer tiltak: Nedsatt arbeidsevne som søker attføring, lønnstilskudd, arbeidspraksis, opplæring, sysselsettingstiltak, permisjoner og vikariater, oppfølging, avklaringstiltak, tilrettelagt arbeid, andre tiltak, arbeidsrettet rehabilitering, helsemessig utredning/behandling, jobbskaping og egenetablering og tilrettelegging.

Personer med nedsatt arbeidsevne, ikke på tiltak består av følgende grupper:

• Nedsatt arbeidsevne, behov for oppfølgingsvedtak,
• Nedsatt arbeidsevne, oppfølgingsvedtak uten behov for tiltak,
• Nedsatt arbeidsevne, oppfølgingsvedtak om tiltak, behov for plan
• Nedsatt arbeidsevne, oppfølgingsvedtak om tiltak, godkjent plan.

Fra mars 2010 valgte SSB å ikke lenger publisere tall for denne gruppen, grunnet at innføringen av arbeidsevnevurderinger i NAV i oktober 2008, førte til at man fikk et tilsig av personer med nedsatt arbeidsevne som ikke hadde et umiddelbart behov for tiltak. Gjennom hele 2009 ble det gradvis flere personer med nedsatt arbeidsevne å finne i statistikkene. Selv om hovedtyngden av disse ville vært å regne som yrkeshemmede, vokste antallet personer som hadde nedsatt arbeidsevne uten å ha behov for et arbeidsrettet tiltak gradvis i løpet av 2009. Innføringen av arbeidsavklaringspenger i mars 2010 førte til en dobling av antallet personer med nedsatt arbeidsevne. For mer informasjon, se artikkelen ´´Personer med nedsatt arbeidsevne &– Hvem er de?´´ i Arbeid og velferd nr. 1-2011 fra NAV .

Ledighetsprosent: Antall registrert helt arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken (summen av sysselsatte og registrert heldig arbeidsledige). Totaltallet for arbeidsstyrken hentes fra AKU pr. 2. kvartal året før, mens summen av arbeidstakertall fra NAV Aa-register og registrert helt ledige brukes til å bryte ned tallet på kommunenivå.

Alder måles ved utgangen av året.

Opplysninger om bosted hentes fra Personregisteret. For personer som ikke er registrert bosatt i Norge, men som har registrert seg som arbeidssøker her, hentes opplysning om bosted fra ARENA.

Fordeling på kommune følger kommuneliste pr. 1.1. i produksjonsåret for statistikken.