Innhold
Om statistikken
Administrative opplysninger
-
Navn og emne
-
Navn: Lønn for ansatte i staten
Emne: Arbeid og lønn
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk
-
Regionalt nivå
-
Nasjonalt nivå
-
Hyppighet og aktualitet
-
Hyppighet: Årlig per 1. oktober Aktualitet: Statistikken blir frigitt i februar det påfølgende år.
-
Internasjonal rapportering
-
Frivillig rapportering til Eurostat
-
Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet
-
Endelig produksjonsfil blir arkivert.
Bakgrunn
-
Formål og historie
-
Formålet med statistikken er å gi en oversikt over lønnsnivået og endring i lønn for ansatte i staten. Statistikken er laget for årene 1959, 1963, 1967 og deretter årlig fra og med 1973.
-
Brukere og bruksområder
-
Sentrale brukere er Det teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene, forsknings- og utredningsinstitutter, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner og media. Statistikken utnyttes også i eget arbeidskraftsregnskap.
-
Sammenheng med annen statistikk
-
Månedslønna i statistikken er sammenlignbar med andre lønnsstatistikker fra og med 1997 (Jf. punkt 4.1).
-
Lovhjemmel
-
Statistikkloven § 3-2.
-
EU-regulering
-
Rådsforordning (EF) nr. 530/1999 av 9. mars 1999. Kommisjonsforordning (EF) nr. 1738/2005 a v 21. oktober 2005 og nr. 698/2006 av 5. mai 2006.
Produksjon
-
Omfang
-
Statistikken omfatter i tillegg til statlig forvaltningsvirksomhet også statlig næringsvirksomhet, undervisning ved høyskoler og universiteter.
Hvert foretak omfatter en eller flere bedrifter som grupperes etter næringstilknytning. Opplysningene til lønnsstatistikken hentes inn per bedrift på personnivå.
-
Datakilder og utvalg
-
Lønnsstatistikken bygger på ajourførte data rapportert til Statens Sentrale Tjenestemannsregister.
Totaltelling for ansatte i staten per 1. oktober i tellingsåret.
-
Datainnsamling, revisjon og beregninger
-
Statistisk sentralbyrå samler inn lønns- og personellopplysninger for ansatte i statlige enheter til Statens Sentrale Tjenesteregister på oppdrag for Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Vi benytter i medhold av lov av 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 2-2 opplysingene til utarbeiding av offisiell lønnsstatistikk for ansatte i staten.
Lønnsopplysningene blir gjennomgått og kontrollert maskinelt.
Ikke relevant
-
Konfidensialitet
-
Ikke relevant
-
Sammenlignbarhet over tid og sted
-
Statistikken er sammenlignbar tilbake til 1973. Fra og med 2005 er nivåtallene for utdanning baserte på nye definisjoner av hvor mye utdanning som kreves for å bli definert på de ulike utdanningsnivåene. Tallene for lønn etter utdanning er derfor ikke sammenlignbare med tallene for 2004 og tidligere.
Mer informasjon på emne Befolkningens utdanningsnivå
Definisjoner
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Lønnsbegrepet i lønnsstatistikken er begrenset til å omfatte kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for utført arbeid. Statistikken omfatter følgelig ikke naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser og lignende.
Månedslønn
Månedslønn er hovedbegrepet i lønnsstatistikken og omfatter brutto regulativlønn, faste og variable tillegg. Overtidsgodtgjørelse er ikke medregnet i månedslønna. All lønn er lønn opptjent i måneden før tellingstidspunktet og utbetales på tellingstidspunktet.
Regulativlønn
Regulativlønn omfatter brutto regulativlønn på tellingstidspunktet.
Faste tillegg
Faste tillegg er tillegg som utbetales som fast sum per måned eller per år. I månedslønna inngår faste tillegg som opptjenes måneden før tellingstidspunktet.
Variable tillegg
Variable tillegg er som regel tillegg knyttet til spesielle arbeidsoppgaver eller arbeidstider, og omfatter blant annet helge- og høytidsgodtgjøring og fungeringstillegg.
Overtidsgodtgjørelse
Overtidsgodtgjørelse omfatter summen av kontant godtgjørelse for arbeid utført utover avtalt arbeidstid, og som godtgjøres med et tillegg til den avtalte lønnen. Denne godtgjørelsen er ikke inkludert i månedslønna, men ved frigiving av statistikken blir det blir gitt tall for overtidsgodtgjørelse.
Stilling
Stillingsbetegnelser og stillingskoder er i samsvar med lønnsplanene i staten.
Heltid
Ansatte med stillingsprosent lik 100 regnes som heltidsansatte
Deltid
Ansatte med stillingsprosent under 100 regnes som deltidsansatte.
-
Standard klassifikasjoner
-
Næringsgruppering
Sentralt i lønnsstatistikken står gruppering etter næring i samsvar med Standard for næringsgruppering (SN 2007), som er den norske versjonen av EU’s nye standard NACE Rev.2.
Mer informasjon om Standard for næringsgruppering
Utdanningsgruppering
Utdanningsnivåene er hentet fra registeret for Befolkningens høyeste utdanning. Det blir gruppert etter lengden på utdanningen i samsvar med Standard for utdanningsgruppering:
Fra og med 2005 er nivåtallene for utdanning baserte på nye definisjoner av hvor mye utdanning som kreves for å bli definert på de ulike utdanningsnivåene. Tallene for lønn etter udanning er derfor ikke sammenlignbare med tallene for 2004 og tidligere. Mer informasjon om Norsk standard for utdanningsgruppering (C676)
Feilkilder
-
Feilkilder og usikkerhet
-
Målefeil
En feilkilde er feilrapportering fra oppgavegiver for eksempel feil koding av stilling eller periode for lønnsutbetaling.
Bearbeidingsfeil
En annen feilkilde er bearbeidingsfeil som for eksempel rettinger for å få sammenheng i materialet.
Statistikken bygger på en totaltelling.
Statistikken bygger på en totaltelling.
