Lønn for ansatte i personlige tjenester, 1. oktober 2012

Formålet med statistikken er å gi en oversikt over lønnsnivået og endring i lønn for ansatte i personlige tjenester. Statistikken med sitt nåværende omfang ble etablert i 1997. Fra 2009 tar vi i bruk ny norsk Standard for næringsgruppering. Tall for 2008 blir regnet om etter den nye standaren. Tall for tidligere år blir liggende i avsluttede serier i Statistikkbanken .

Sentrale brukere er forsknings- og utredningsinstitutter, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, Eurostat og media, næringsliv og privatpersoner. Statistikken inngår i Statistisk sentralbyrås arbeidskraftregnskap.

Det ble i 1997 etablert ny årlig lønnsstatistikk innen de fleste næringshovedområder. Lønnsstatistikken skal være enhetlig og sammenlignbar mellom næringshovedområdene .

Fra og med 1. kvartal 1998 ble det også etablert en kvartalsvis lønnsindeks . Se også temaside om lønn .

Statistikkloven § 2-1, 2-2 og 2-3 (tvangsmulkt).

Rådsforordning (EF) nr. 530/1999 av 9. mars 1999. Kommisjonsforordningene (EF) nr. 1738/2005 av 21. oktober 2005 og nr. 698/2006 av 5. mai 2006.

Fra og med publiseringen i 2009 tar Statistisk sentralbyrå i bruk en ny versjon av norsk Standard for næringsgruppering (SN2007) som samsvarer med EU sin nye standard NACE Rev.2. Populasjonen omfatter alle foretak i Bedrifts- og foretaksregister i næringshovedområde S i henhold til Standard for næringsgruppering . Næringshovedområdet er delt opp i medlemsorganisasjoner, vaskeri- og begravelsesbyråvikrksomhet og frisering.

Hvert foretak omfatter en eller flere bedrifter som grupperes etter næringstilknytning. Opplysningene til lønnsstatistikken hentes inn på bedriftsnivå.

Data innhentes via skjema eller elektronisk media fra enhetene som omfattes av utvalget. Det blir innhentet informasjon om blant annet utbetalt lønn, bonus og provisjon, uregelmessige tillegg, overtidsgodtgjørelse, yrke og arbeidstid til den enkelte ansatte i bedriften.

Innkomne data blir videre påkoblet informasjon fra Statistisk sentralbyrås Bedrifts- og foretaksregister og fra registeret over Befolkningens Høyeste Utdanning (BHU).

Utvalget består av foretak som trekkes fra populasjonen. Populasjonen er alle aktive foretak i næringshovedområdet, med unntak av små foretak med mindre enn fem sysselsatte som holdes utenfor trekkepopulasjonen.

Det endelige utvalget består av en totaltellingsdel og en utvalgsdel. I totaltellingsdelen er det fulltelling av alle foretak med sysselsetting over en viss grense, mens utvalgsdelen består av et stratifisert utvalg av små og mellomstore foretak. Det blir videre tatt hensyn til behov partene i lønnsoppgjøret har til statistikkgrunnlaget.

Målsettingen med utvalgstrekking er først og fremst å finne utvalg som sikrer et representativt grunnlag for statistikken, samtidig som man slipper å belaste alle foretakene i næringen med innrapportering. En annen målsetting er å sikre at de minste foretakene blir minst belastet med oppgaveplikt.

Tellingstidspunktet for lønnsstatistikken for ansatte i sosiale og personlige tjenester er 1. oktober hvert år. Oppgaveskjemaet blir sendt ut om lag 14 dager før tellingstidspunktet, med svarfrist 2 til 3 uker etter tellingstidspunktet.

Rettledning og skjema som gjelder bedriftene i utvalget, sendes til foretakene. Det benyttes to ulike skjematyper, ett for bedrifter tilknyttet Næringslivets hovedorganisasjon, og ett for de resterende bedriftene.

Oppgavegiver har mulighet til å levere oppgavene på elektronisk form. Den elektroniske innrapporteringen er særskilt beskrevet i et eget dokument, Kravspesifikasjon for elektronisk innberetning, kjennemerker og filbeskrivelse for lønnsstatistikken som er distribuert til programvareleverandører og foretak som tilrettelegger egne lønnssystemer. En rekke leverandører av lønnsadministrative systemer har tilrettelagt for elektronisk innrapportering. Rapportering kan også gjøres gjennom Altinn , skjema RA-0500

Kontroll og revisjon av lønnsstatistikken foregår i flere ledd, der de fleste operasjonene er automatisert både med hensyn på selve kontrollen og korrigeringen som eventuelt følger.

Ved mottak av skjema (fil) foretas det en enkel kontroll av utfyllingen av enkelte sentrale variable. Dette gjelder i første rekke fødselsnummer, yrke, utbetalt avtalt lønn og avtalt arbeidstid per uke. I kvalitetssikringsprosessen deretter blir de enkelte variablene nærmere kontrollert i prioritert rekkefølge. Høyest prioritet gis også her til de nevnte variable, deretter følger kontroll av blant annet bonuser, provisjoner o.l., uregelmessige tillegg og overtidsgodtgjørelse.

Tallmaterialet som samles inn, skal representere det gjennomsnittlige lønnsnivået i næringen, og materialet fra de næringene som er gjenstand for utvalgstrekking må derfor blåses opp (vektes). I næringer med totaltelling er vekting ikke nødvendig.

Vekting i lønnsstatistikken er basert på invers trekkesannsynlighet ved etterstratifisering på tellingstidspunktet, med hensyn på næring og sysselsetting. Vektene blir justert for eventuelle skjevheter som følge av blant annet frafall. Målet med vektingen er først og fremst å få til en oppblåsing av utvalget slik at enhetene i utvalget får en relativ betydning i tråd med det som gjenspeiles i næringen.

Ikke relevant

Statistikken ble produsert første gang for 1997. Fra og med 2009 er det tatt i bruk en ny Standard for næringsgruppering (SN 2007) , og tallene for 2008 omregnet til denne er direkte sammenlignbare. For eldre tall blir det et brudd i statistikken. Oversikt over tidligere års statistikker finnes i Tidligere publisert .

Fra og med 2005 er nivåtallene for utdanning baserte på nye definisjoner av hvor mye utdanning som kreves for å bli definert på de ulike utdanningsnivåene. Tallene for lønn etter udanning er derfor ikke sammenlignbare med talene for 2004 og tidligere. Se også Om statistikken knyttet til Befolkningens utdanningsnivå .

Månedslønn

Brutto månedslønn. Omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet.

Avtalt månedslønn

Omfatter den faste bruttolønnen som utbetales ved tellingstidspunktet enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn, og blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert.

Uregelmessige tillegg

Dette er tillegg knyttet til stillingsavhengige arbeidsoppgaver, og gis som et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden 1. januar til tellingstidspunktet. Omfatter blant annet skifttillegg, turnustillegg, tillegg for ubekvem arbeidstid, søn- og helligdagstillegg og andre tillegg som kommer uregelmessig.

Bonus

Dette er tillegg i lønn som ofte ikke er knyttet til bestemte arbeidsoppgaver, og der utbetalingene kommer ujevnt med hensyn til perioden de er opptjent i eller gjelder for. Omfatter bl.a. provisjon, overskuddsdeling, produksjonstillegg, gratialer og tantieme, og gis som et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden f.o.m. 4. kvartal året før til tellingstidspunktet.

Overtidsgodtgjørelse

Omfatter summen av kontant godtgjørelse for arbeid utført utover avtalt arbeidstid, og er et beregnet gjennomsnitt per måned over perioden 1. januar og til tellingstidspunktet.

Årslønn

Dette er en beregnet størrelse for 12 måneder i kalenderåret og tar utgangspunkt i månedslønn på tellingstidspunktet. Omfatter utbetalt avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, men inkluderer ikke feriepengetillegg eller overtidsgodtgjørelse.

Heltidsansatt

Ansatte med en avtalt arbeidstid på 33 timer eller mer per uke regnes normalt sett som heltidsansatte. For ansatte i stat, skoleverk og kommune vil ansatte med en stillingsandel på 100 prosent være definert som heltidsansatte.

Deltidsansatt

Ansatte med en avtalt arbeidstid på mindre enn 33 timer per uke regnes normalt sett som deltidsansatte. For ansatte i stat, skoleverk og kommune vil ansatte med en stillingsandel på mindre enn 100 prosent være definert som deltidsansatte.

Avtalt arbeidstid. Avtalt arbeidstid defineres som avtalt arbeidstid per uke, eksklusive spisepauser. Det gjøres ingen fradrag for fravær grunnet ferie, sykdom, permisjon e.l. For arbeidstakere som har en varierende arbeidstid fra uke til uke blir det innrapportert gjennomsnittlig arbeidstid per uke for året eller for siste måned.

Alder og kjønn. Alder og kjønn er avledet av fødselsnummer.

Næringsgruppering. Sentralt i lønnsstatistikken står gruppering etter næringer i henhold til Standard for næringsgruppering (SN 2007) , som er den norske versjonen av den internasjonale standarden International Industrial Classification (NACE Rev.2).

Mer informasjon i NOS D 383 Standard for næringsgruppering .

Yrkesgruppering. I lønnsstatistikken nyttes Standard for yrkesklassifisering (C521), som er den norske versjonen av den internasjonale yrkesstandarden International Standard Classification of Occupation (ISCO-88). Dette yrkeskodesettet er etablert gjennom hele lønnsstatistikken enten ved direkte innhenting eller ved koding fra andre stillings- eller yrkeskoder.

Mer informasjon i Standard for yrkesklassifisering hvor du også kan søke i Yrkeskatalogen .

Utdanningsgruppering. Utdanningsnivå er hentet fra registeret for Befolkningens Høyeste Utdanning. Det er benyttet gruppering etter utdanningens varighet i henhold til Standard for utdanningsgruppering.

Mer informasjon i Norsk standard for utdanningsgruppering .