1608_om
statistikk
2014-02-27T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn
no
true

Lønn for ansatte i privat undervisning1. oktober 2013

Innhold

Om statistikken

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Lønn for ansatte i privat undervisning
Emne: Arbeid og lønn

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Hyppighet: Årlig per 1.oktober

Aktualitet: Statistikken frigis i februar påfølgende år.

Internasjonal rapportering

Eurostat og ILO.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådatafiler med lønnsdata som har gått gjennom koblings- og estimeringsprogram blir lagret etter kryptering.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å gi en oversikt over lønnsnivået og endring i lønn for heltidsansatte i undervisning privat sektor. Statistikken i sin nåværende form ble etablert i 1997.

Fra 2009 tar vi i bruk ny norsk Standard for næringsgruppering (SN2007) . Tall for 2008 blir regnet om etter den nye standaren. Tall for tidligere år blir liggende i avsluttede serier i Statistikkbanken .

Brukere og bruksområder

Sentrale brukere er Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene, forsknings- og utredningsinstitutter, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, Eurostat og media. Statistikken inngår i Statistisk sentralbyrås nasjonalregnskap og i kvartalsvise lønnsindekser.

Sammenheng med annen statistikk

Det ble i 1997 etablert ny årlig lønnsstatistikk for de fleste næringshovedområder. Statistikken skal være enhetlig og sammenlignbar mellom næringshovedområdene. Fra og med 1. kvartal 1998 ble det også etablert en kvartalsvis lønnsindeks.  

 

Lovhjemmel

Statistikkloven, paragraf 2-1, 2-2, 2-3 (tvangsmulkt)

EU-regulering

Rådsforordning (EU) nr. 0530/1999 av 9. mars 1999 om strukturstatistikk for lønn og arbeidskraftskostnadar.

Kommisjonsforordningane (EU) nr. 1738/2005 av 21. oktober 2005

og nr. 0698/2006 av 5. mai 2006.

Produksjon

Omfang

Fra og med publiseringen i 2009 tar Statistisk sentralbyrå i bruk en ny versjon av norsk  Standard for næringsgruppering (SN2007) som samsvarer med EU sin nye standard NACE Rev. Populasjonen omfatter alle foretak i Statistisk sentralbyrås Virksomhets- og foretaksregister i næringshovedområde P i henhold til Standard for næringsgruppering (SN2007) .

Næringshovedområdet er inndelt i førskole- og grunnskoleundervisning, undervisning på videregåendes skoles nivå, undervisning på universitets- og høgskolenivå og voksenopplæring og annen undervisning.

Hvert foretak omfatter en eller flere virksomheter som grupperes etter næringstilknytning. Opplysningene til lønnsstatistikken hentes inn per virksomhet på personnivå.

Datakilder og utvalg

Data innhentes via skjema eller elektronisk media fra enhetene som omfattes av utvalget. Det blir innhentet informasjon om blant annet utbetalt lønn, bonus og provisjon, uregelmessige tillegg, overtidsgodtgjørelse, yrke og arbeidstid til den enkelte ansatte i virksomheten.

Innkomne data blir videre påkoblet informasjon fra Statistisk sentralbyrås Virksomhets- og foretaksregister, og fra registeret over Befolkningens utdanningsnivå .

Utvalget består av foretak som trekkes fra populasjonen. Populasjonen er alle aktive foretak i næringshovedområdet, med unntak av små foretak med mindre enn et bestemt antall sysselsatte (som regel mindre enn 3), som holdes utenfor trekkepopulasjonen.

Det endelige utvalget består av en totaltellingsdel og en utvalgsdel. I totaltellingsdelen er det fulltelling av alle foretak med sysselsetting over en viss grense, mens utvalgsdelen består av et stratifisert utvalg av små og mellomstore foretak. Det blir videre tatt hensyn til behov partene i lønnsoppgjøret har til statistikkgrunnlaget.

Målsettingen med utvalgstrekking er først og fremst å finne utvalg som sikrer et representativt grunnlag for statistikken, samtidig som man slipper å belaste alle foretakene i næringen med skjemautfylling. En annen målsetting er å sikre at foretak med få ansatte blir minst belastet med oppgaveplikt.

Datainnsamling, revisjon og beregninger

Tellingstidspunktet for lønnsstatistikken for ansatte i forretningsmessig tjenesteyting er 1. september hvert år.

Oppgavegiver skal i utgangspunktet levere oppgavene i elektronisk form, gjennom Altinn-skjema RA-0500 . Det kan også benyttes rapportering etter Kravspesifikasjon for elektronisk innberetning, kjennemerker og filbeskrivelse for lønnsstatistikken .

Kontroll og revisjon av lønnsstatistikken foregår i flere ledd, der de fleste operasjonene er automatisert både med hensyn på selve kontrollen og korrigeringen som eventuelt følger.

Ved mottak av fil (skjema) foretas det en enkel kontroll av utfyllingen av enkelte sentrale variable. Dette gjelder fødselsnummer, yrke, avtalt lønn og avtalt arbeidstid per uke. I kvalitetssikringsprosessen deretter blir de enkelte variablene nærmere kontrollert i prioritert rekkefølge. Høyest prioritet blir gitt til variablene ovenfor, deretter følger kontroll av blant annet bonus, uregelmessige tillegg og overtidsgodtgjørelse. Kontrollen blir gjort både mot fjorårstallene, og også mot noen satte absolutte verdier for lønnsnivå per yrke.

Tallmaterialet som samles inn, skal representere det gjennomsnittlige lønnsnivået i næringen, og materialet fra de næringene som er gjenstand for utvalgstrekking må derfor blåses opp (vektes). I næringer med totaltelling er vekting ikke nødvendig.

Vekting i lønnsstatistikken er basert på invers trekkesannsynlighet ved etterstratifisering på tellingstidspunktet, med hensyn på næring og sysselsetting. Vektene blir justert for eventuelle skjevheter som følge av blant annet frafall. Målet med vektingen er først og fremst å få til en oppblåsing av utvalget slik at enhetene i utvalget får en relativ betydning i tråd med det som gjenspeiles i næringen.

Konfidensialitet

Det er ikke mulig å identifisere sensitiv informasjon om enkeltpersoner eller foretak ut i fra statistikken.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Statistikken, med sitt nåværende omfang, ble produsert første gang for 1997.

Fra og med 2009 er det tatt i bruk en ny Standard for næringsgruppering (SN 2007) , og tallene for 2008 omregnet til denne er direkte sammenlignbare. For eldre tall blir det et brudd i statstikken. Oversikt over tidligere års statistikker finnes i Tidligere publisert .

Fra og med 2005 er nivåtallene for utdanning baserte på nye definisjoner av hvor mye utdanning som kreves for å bli definert på de ulike utdanningsnivåene. Tallene for lønn etter utdanning er derfor ikke sammenlignbare med tallene for 2004 og tidligere. Mer informasjon på emne  Befolkningens utdanningsnivå .

Fra og med 2011 er det i BHU inkludert resultater fra spørreundersøkelsen om utdanning fullført i utlandet. Denne spørreundersøkelsen førte til at andelen uoppgitt i BHU ble redusert fra om lag 43 prosent til 20 prosent. Dette får utslag i lønnsstatistikken fra og med 2012. Mer informasjon om spørreundersøkelsen:

Undersøkelse om utdanning i utlandet

Befolkningens utdanningsnivå, etter spørreundersøkelsen om utdanning fullført i utlandet

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Lønnsbegrepet ii lønnsstatistikken er avgrensa til å omfatte kontante godtgjersler frå arbeidsgivar til arbeidstakar for utført arbeid. Statistikken omfattar derfor ikkje naturalytingar, forsikringar, trekkfrie utgiftsgodtgjersler og liknande.

Månedslønn

Brutto månedslønn. Omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet.

Avtalt månedslønn

Omfatter den faste bruttolønnen som utbetales ved tellingstidspunktet enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn, og blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert.

Uregelmessige tillegg

Dette er tillegg knyttet til stillingsavhengige arbeidsoppgaver, og gis som et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden 1. januar til tellingstidspunktet. Omfatter blant annet skifttillegg, turnustillegg, tillegg for ubekvem arbeidstid, søn- og helligdagstillegg og andre tillegg som kommer uregelmessig.

Bonus

Dette er tillegg i lønn som ofte ikke er knyttet til bestemte arbeidsoppgaver, og der utbetalingene kommer ujevnt med hensyn til perioden de er opptjent i eller gjelder for. Omfatter bl.a. provisjon, overskuddsdeling, produksjonstillegg, gratialer og tantieme, og gis som et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden f.o.m. 4. kvartal året før til tellingstidspunktet.

Overtidsgodtgjørelse

Omfatter summen av kontant godtgjørelse for arbeid utført utover avtalt arbeidstid, og er et beregnet gjennomsnitt per måned over perioden 1. januar og til tellingstidspunktet.

Årslønn

Dette er en beregnet størrelse for 12 måneder i kalenderåret og tar utgangspunkt i månedslønn på tellingstidspunktet. Omfatter utbetalt avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, men inkluderer ikke feriepengetillegg eller overtidsgodtgjørelse.

Heltid og deltid

Alle ansatte med en avtalt arbeidstid på 33 timer eller mer per uke regnes som heltidsansatte. For ansatte i stat, skoleverk og kommune er heltid definert som alle med dellønnsprosent/stillingsandel på 100 prosent. Deltidsansatte er definert som alle ansatte som har avtalt arbeidstid på mindre enn 33 timer per uke eller en stillingsandel på mindre enn 100.

Avtalt arbeidstid

Avtalt arbeidstid defineres som avtalt arbeidstid per uke, eksklusive spisepauser. Det gjøres ingen fradrag for fravær grunnet ferie, sykdom, permisjon e.l. For arbeidstakere som har en varierende arbeidstid fra uke til uke blir det innrapportert gjennomsnittlig arbeidstid per uke for året eller for siste måned.

Heltidsekvivalenter

I statistikken blir ansatte med en arbeidstid på mindre enn 33 timer per uke eller med stillingsandel på mindre enn 100 prosent definert som deltidsansatte. For å kunne sammenligne lønn mellom hel- og deltidsansatte omregnes lønna til de deltidsansatte til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres ved å benytte forholdet mellom arbeidstiden til hver enkelt deltidsansatt og den gjennomsnittlige arbeidstiden for heltidsansatte i næringen som omregningsfaktor. Månedslønn per heltidsekvivalent for de deltidsansatte kan da slås sammen med månedslønn med de heltidsansatte slik at man kan beregne en gjennomsnittlig månedsfortjeneste for alle ansatte.

Standard klassifikasjoner

Næringsgruppering

Sentralt i lønnsstatistikken står gruppering etter næring i samsvar med Standard for næringsgruppering (SN 2007) , som er den norske versjonen av EU sin standard NACE Rev.2.

Yrkesgruppering

I lønnsstatistikken bruker en Standard for yrkesklassifisering (C521) . Yrkeskodene er etablert gjennom hele lønnsstatistikken, enten ved direkte innhenting eller ved omkoding fra andre stillings- eller yrkeskoder.

  Utdanningsgruppering

Utdanningsnivå er hentet fra registeret for Befolkningens høyeste utdanning. Det blir gruppert etter lengden på utdanningen i samsvar Norsk standard for utdanningsgruppering (C617)

Feilkilder

Feilkilder og usikkerhet

Målefeil

Den økende bruken av elektronisk innberetning til lønnsstatistikken de siste årene har vært med på å redusere mengden feil ved innrapporteringen.

Bearbeidingsfeil

Innkomne data blir registrert enten gjennom Altinn, ved innlesing av filer som er bygd opp etter den elektroniske kravspesifikasjonen, optisk lesing, eller ved manuell registrering. Innholdet på filer levert elektronisk blir sjekket med automatiske kontroller. Opplysninger som er optisk eller manuelt registrererte blir kontrollert visuelt ved innlesing til SSB sine servere.

Enhetsfrafall

I lønnsstatistikken generelt er frafallet på mellom 2,5 og 5 prosent. Hovedårsakene til frafallet er at foretak ikke lengre har ansatte som følge av at foretaket er opphørt, solgt eller overdratt til ny eier, har gått konkurs eller er blitt fusjonert i tiden mellom trekking av utvalg og tellingstidspunktet. Videre er det en liten gruppe som rapporterer så sent at de ikke kommer med i statistikken.

Frafall som ikke er tilfeldig fordelt kan gjøre utvalget skjevt. Ved å etterstratifisere justeres det imidlertid for skjevheter i fordelingen mellom stratifiseringsvariablene som måtte oppstå på grunn av frafall. I statistikken stratifiseres det etter næring og størrelse (antall sysselsatte) på foretakene, ut fra antakelsen om at lønnen er ulik i store og små foretak, samt at det er næringsvise forskjeller.

Partielt frafall

Der det er frafall bare for enkelte variabler på en innlevert fil kan en vanligvis logisk avlede de manglende verdiene. Det blir eventuelt imputert for manglende opplysninger fra tidligere årganger.

Alle utvalgsundersøkelser vil ha en viss usikkerhet. Generelt blir resultatene mer usikre jo færre observasjoner de er basert på. Usikkerheten er også avhengig av lønnsspredning og dekningsgraden for forskjellige kjennemerker i populasjonen som utvalget er trukket fra. Grupper som er basert på relativt få observasjoner vil lett bli påvirket av såkalte ekstremobservasjoner eller observasjoner som avviker sterkt fra gjennomsnittet i gruppen. For slike ekstremobservasjoner blir det nøye vurdert fra tilfelle til tilfelle om det er korrekt å benytte dem i statistikkgrunnlaget.

Utvalgsskjevhet

I næringer der det trekkes utvalg kan det oppstå utvalgsskjevhet. Ved å dele populasjonen inn i grupper (strata) etter kjennetegn reduseres mulighetene for å få skjevheter i utvalget.

Registerfeil

Feil opplysninger om næringskode og/eller sysselsettingsopplysninger i Virksomhets- og foretaksregisteret vil ved utvalgstrekkingen kunne resultere i at virksomheter blir plassert i feil næring eller feil trekkestratum. Register over Befolkningens høyeste utdannelse (BHU) kan inneholde feil i koding av utdanningsnivå.

Modellfeil

Dette er feil som skyldes mulige feil i forutsetningene som ligger bak modellene som blir brukt i lønnsstatistikken.