Lønn for ansatte i privat undervisning, 1. oktober 2012

Formålet med statistikken er å gi en oversikt over lønnsnivået og endring i lønn for heltidsansatte i undervisning privat sektor. Statistikken i sin nåværende form ble etablert i 1997.

Sentrale brukere er Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, forsknings- og utredningsinstitutter, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, Eurostat, media, næringsliv og enkeltpersoner. Statistikken inngår i Statistisk sentralbyrås nasjonalregnskap og i kvartalsvise lønnsindekser.

Det ble i 1997 etablert ny årlig strukturstatistikk for lønn innen de fleste næringshovedområder. Strukturstatistikken skal være enhetlig og sammenlignbar mellom næringshovedområdene .

Fra og med 1. kvartal 1998 ble det også etablert en kvartalsvis lønnsindeks , for blant annet heltidsansatte i undervisning.

Statistikkloven §§ 2-2, 2-3 (tvangsmulkt)

Rådsforordning nr. 530/1999 - om statistikk over strukturen i lønn og lønnskostnader endret ved forordning nr. 1893/2006. Kommisjonsforordning nr. 1916/2000 - om gjennomføring av rådsforordning nr. 530/1999 om statistikk over strukturen i lønn og arbeidskraftskostnader med omsyn til definisjon og oversending av opplysningar om lønsstrukturen endret ved forordning nr. 1738/2005, endret ved forordning 1022/2009, og 973/2007. Kommisjonsforordning nr. 698/2006 - om gjennomføring av rådsforordning nr. 530/1999 med hensyn til kvalitetsvurdering av statistikk over strukturen i arbeidskraftskostnader og lønn endret ved 1022/2009.

Populasjonen omfatter alle foretak i Statistisk sentralbyrås Bedrifts- og foretaksregister i næringshovedområde M i henhold til Standard for næringsgruppering .

Næringshovedområdet er inndelt i førskole- og grunnskoleundervisning, undervisning på videregåendes skoles nivå, undervisning på universitets- og høgskolenivå og voksenopplæring og annen undervisning.

Hvert foretak omfatter en eller flere bedrifter som grupperes etter næringstilknytning. Opplysningene til lønnsstatistikken hentes inn per bedrift på personnivå.

85 Privat undervisning
85.1-85.2 Førskole- og grunnskoleundervisning
85.3 Undervisning på videregåendes skolenivå
85.4 Undervisning i høyere utdanning
85.4-85.6 Annen undervisning

Data innhentes via skjema eller elektronisk media fra enhetene som omfattes av utvalget. Det blir innhentet informasjon om blant annet utbetalt lønn, bonus og provisjon, uregelmessige tillegg, overtidsgodtgjørelse, yrke og arbeidstid til den enkelte ansatte i bedriften.

Innkomne data blir videre påkoblet informasjon fra Statistisk sentralbyrås Bedrifts- og foretaksregister, og fra registeret over Befolkningens Høyeste Utdanning (BHU) .

Utvalget består av foretak som trekkes fra en populasjon. Populasjonen er alle aktive foretak i næringshovedområdet, med unntak av små foretak med mindre enn 5 sysselsatte som holdes utenfor trekkepopulasjonen.

Det endelige utvalget består av en totaltellingsdel og en utvalgsdel. I totaltellingsdelen er det fulltelling av alle foretak med sysselsetting over en viss grense, mens utvalgsdelen består av et stratifisert utvalg av små og mellomstore foretak. Det blir videre tatt hensyn til behov partene i lønnsoppgjøret har til statistikkgrunnlaget.

Målsettingen med utvalgstrekking er først og fremst å finne utvalg som sikrer et representativt grunnlag for statistikken, samtidig som man slipper å belaste alle foretakene i næringen med skjemautfylling. En annen målsetting er å sikre at foretak med få ansatte blir minst belastet med oppgaveplikt.

Tellingstidspunktet for lønnsstatistikken for privat undervisning er 1. oktober hvert år.

Informasjon om oppgaveplikt og rapporteringsmetoder blir sendt ut om lag 14 dager før tellingstidspunktet, med svarfrist 2 til 3 uker etter tellingstidspunktet.

Rettledning som gjelder bedriftene i utvalget blir sendt til foretakene. Oppgavegiverne blir oppfordret til å levere data i elektronisk form, enten via integrerte lønns- og personalsystemer med Altinn, eller gjennom Altinns webskjema-løsning , skjema RA-0500. Manuelle filuttrekk fra lønns- og personalsystemene til oppgavegiverne aksepteres også, og er beskrevet i " Kravspesifikasjon for elektronisk innberetning, kjennemerker og filbeskrivelse for lønnsstatistikken ". Den gamle papirskjema-løsningen finnes også fortsatt, men sendes kun ut til de oppgavegiverne som spesifikt ber om å få den tilsendt.

Kontroll og revisjon av lønnsstatistikken foregår i flere ledd, der de fleste operasjonene er automatisert både med hensyn på selve kontrollen og korrigeringen som eventuelt følger. Ved mottak av fil (skjema) foretas det en enkel kontroll av utfyllingen av enkelte sentrale variable. Dette gjelder fødselsnummer, yrke, avtalt lønn og avtalt arbeidstid per uke. I kvalitetssikringsprosessen deretter blir de enkelte variablene nærmere kontrollert i prioritert rekkefølge. Høyest prioritet blir gitt til variablene ovenfor, deretter følger kontroll av blant annet bonus, uregelmessige tillegg og overtidsgodtgjørelse. Kontrollen blir gjort både mot fjorårstallene, og også mot noen satte absolutte verdier for lønnsnivå per yrke.

Tallmaterialet som samles inn, skal representere det gjennomsnittlige lønnsnivået i næringen, og materialet fra de næringene som er gjenstand for utvalgstrekking må derfor blåses opp (vektes). I næringer med totaltelling er vekting ikke nødvendig.

Vekting i lønnsstatistikken er basert på invers trekkesannsynlighet ved etterstratifisering på tellingstidspunktet, med hensyn på næring og sysselsetting. Vektene blir justert for eventuelle skjevheter som følge av blant annet frafall. Målet med vektingen er først og fremst å få til en oppblåsing av utvalget slik at enhetene i utvalget får en relativ betydning i tråd med det som gjenspeiles i næringen.

Det er ikke mulig å identifisere sensitiv informasjon om enkeltpersoner eller foretak ut i fra statistikken.

Fra og med 2009 er det tatt i bruk en ny Standard for næringsgruppering (SN 2007) . Tall for 2008 er regnet om etter den nye standarden og er direkte sammenlignbare. For eldre tall blir det et brudd i statistikken. Tall for tidligere år blir liggende i avsluttede serier i Statistikkbanken . Oversikt over tidligere års statistikker finnes i Tidligere publisert .

Se her for generell informasjon om overgang til ny næringsstandard .

Fra og med 2005 er det brudd i tallene for utdanning. Tallene for lønn etter utdanning er derfor ikke sammenlignbare med tallene for 2004 og tidligere. Mer informasjon på temaside for utdanning .

Omgrepet lønn i lønnsstatistikken er avgrensa til å omfatte kontante godtgjersler frå arbeidsgivar til arbeidstakar for utført arbeid. Statistikken omfattar derfor ikkje naturalytingar, forsikringar, trekkfrie utgiftsgodtgjersler og liknande.

Månedslønn

Brutto månedslønn. Omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet.

Avtalt månedslønn

Omfatter den faste bruttolønnen som utbetales ved tellingstidspunktet enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn, og blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert.

Uregelmessige tillegg

Dette er tillegg knyttet til stillingsavhengige arbeidsoppgaver, og gis som et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden 1. januar til tellingstidspunktet. Omfatter blant annet skifttillegg, turnustillegg, tillegg for ubekvem arbeidstid, søn- og helligdagstillegg og andre tillegg som kommer uregelmessig.

Bonus

Dette er tillegg i lønn som ofte ikke er knyttet til bestemte arbeidsoppgaver, og der utbetalingene kommer ujevnt med hensyn til perioden de er opptjent i eller gjelder for. Omfatter bl.a. provisjon, overskuddsdeling, produksjonstillegg, gratialer og tantieme, og gis som et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden f.o.m. 4. kvartal året før til tellingstidspunktet.

Overtidsgodtgjørelse

Omfatter summen av kontant godtgjørelse for arbeid utført utover avtalt arbeidstid, og er et beregnet gjennomsnitt per måned over perioden 1. januar og til tellingstidspunktet.

Årslønn

Dette er en beregnet størrelse for 12 måneder i kalenderåret og tar utgangspunkt i månedslønn på tellingstidspunktet. Omfatter utbetalt avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, men inkluderer ikke feriepengetillegg eller overtidsgodtgjørelse.

Heltidsansatt

Ansatte med en avtalt arbeidstid på 33 timer eller mer per uke regnes normalt sett som heltidsansatte. For ansatte i stat, skoleverk og kommune vil ansatte med en stillingsandel på 100 prosent være definert som heltidsansatte.

Deltidsansatt

Ansatte med en avtalt arbeidstid på mindre enn 33 timer per uke regnes normalt sett som deltidsansatte. For ansatte i stat, skoleverk og kommune vil ansatte med en stillingsandel på mindre enn 100 prosent være definert som deltidsansatte.

Heltidsekvivalenter

I statistikken blir ansatte med en arbeidstid på mindre enn 33 timer per uke eller med stillingsandel på mindre enn 100 prosent definert som deltidsansatte. For å kunne sammenligne lønn mellom hel- og deltidsansatte omregnes lønna til de deltidsansatte til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres ved å benytte forholdet mellom arbeidstiden til hver enkelt deltidsansatt og den gjennomsnittlige arbeidstiden for heltidsansatte i næringen som omregningsfaktor. Månedslønn per heltidsekvivalent for de deltidsansatte kan da slås sammen med månedslønn med de heltidsansatte slik at man kan beregne en gjennomsnittlig månedslønn for alle ansatte.

Næringsgruppering

Sentralt i lønnsstatistikken står gruppering etter næring i samsvar med Standard for næringsgruppering (SN2007), som er den norske versjonen av den internasjonale standarden International Industrial Classification (NACE Rev.2).

Yrkesgruppering

I lønnsstatistikken brukes Standard for yrkesklassifisering (C521) . Yrkeskodene er etablert gjennom hele lønnsstatistikken ved direkte innhenting eller ved omkoding fra andre stillings- eller yrkeskoder.

Utdanningsgruppering

Utdanningsnivåene er hentet fra registeret for Befolkningens høyeste utdanning. Det blir gruppert etter lengden på utdanningen i samsvar med Norsk standard for utdanningsgruppering (C676)