Innhold
Om statistikken
Administrative opplysninger
-
Navn og emne
-
Navn: Lønnsindeks
Emne: Arbeid og lønn
-
Neste publisering
-
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk
-
Regionalt nivå
-
Nasjonalt nivå
-
Hyppighet og aktualitet
-
Lønnsindeksen utarbeides hvert kvartal, og publiseres senest 60 dager etter hvert kvartals utløp.
-
Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet
-
Det blir lagret filer der datamaterialet fra de ulike datakildene er sammenstilt.
Bakgrunn
-
Formål og historie
-
Formålet med statistikken er å vise endring i gjennomsnittlig månedslønn og avtalt lønn over året ved indekser.
Fra 1. kvartal 2009 brukes en ny norsk Standard for næringsgruppering (SN2007) – en nomenklatur for klassifisering av bedrifter og foretak i ulike næringer. For perioden 1. kvartal 2000 – 4. kvartal 2008 er indeksene beregnet på nytt, basert på SN2007. Indekser etter tidligere Standard for næringsgruppering (SN2002) vil ikke bli publisert videre fra og med 2009, men vil være tilgjengelig i statistikkbanken .
Nytt felles referanseår for lønnsindeksene etter SN2007 er tatt i bruk fra og med publiseringen av 1. kvartal 2009. Basisperioden er nå satt lik 2005=100. Alle indeksene er justert i forhold til dette.
-
Brukere og bruksområder
-
Statistikken benyttes i Statistisk sentralbyrås nasjonalregnskap og i konjunkturovervåkingen, samt i andre indekser som produseres av byrået. Lønnsindeksene benyttes videre av næringslivet til regulering av kontrakter og i forhandlinger om lønn. Andre sentrale brukere er arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, media, Eurostat og IMF.
-
Sammenheng med annen statistikk
-
Den kvartalsvise lønnsindeksen er nært knyttet til den årlige lønnsstatistikken og er i tråd med rådsforordning (EF) nr. 530/1999 av 9. mars 1999 vedrørende lønnsstatistikk og arbeidskraftskostnader. Lønnsbegrepene som de to indeksseriene bygger på (avtalt lønn og månedslønn) er identiske med lønnsbegrepene som benyttes i årlig lønnsstatistikk. Utvalget består bare av foretak som også er med i den årlige statistikken. Utviklingen i avtalt lønn er direkte sammenlignbar mellom de to statistikkene. Utviklingen i månedslønna er derimot ikke direkte sammenlignbar mellom de to statistikkene. Årsaken til dette er at uregelmessige tillegg og bonuser beregnes som et snitt over året i den årlige lønnsstatistikken mens i den kvartalsvise lønnsindeksen beregnes gjennomsnittet kun for gjeldende kvartal.
For å se utviklingen over tid for lønnsindeksen må man sammenholde indeksverdier fra samme versjon av næringsgruppering.
Foreløpige indekser blir endelige når årlig lønnsstatistikk publiseres for de ulike næringene.
Produksjon
-
Omfang
-
Lønnsindeksene dekker endring i lønn for heltidsansatte i næringshovedområdene B til S. Fra 1. kvartal 2009 publiseres lønnsindeksene etter Standard for næringsgruppering (SN2007). For generell informasjon om overgang til ny standard, klikk her .
-
Datakilder og utvalg
-
Data innhentes ved skjema eller elektronisk media fra enkeltbedrifter som omfattes av utvalget til kvartalsvis lønnsstatistikk. Det blir innhentet informasjon om blant annet avtalt lønn, bonus, uregelmessige tillegg og arbeidstid til den enkelte ansatte i bedriften.
Innkomne data blir videre koblet sammen med informasjon fra Bedrifts- og Foretaksregisteret.
Indeksene er utarbeidet på grunnlag av innrapportering fra et representativt utvalg av foretak som er gruppert etter sysselsetting og næring. Utvalget til kvartalsstatistikken trekkes blant foretakene som er med i den årlige lønnsstatistikken. Foretak med mindre enn 3-10 sysselsatte, avhengig av næring, er ikke med i utvalget. Hvert år skiftes om lag 25 prosent av de mindre og mellomstore foretakene ut med nye.
Trekkeenhet er foretak gruppert etter næring, det vil si at foretaket splittes opp dersom det har bedrifter i flere næringer. Det skal fylles ut en oppgave for hver bedrift i foretaket.
Utvalget i næringshovedområdet bygge- og anleggsvirksomhet trekkes etter spesifikke inndelinger for å sikre informasjon til byggekostnadsindeksen og konsumprisindeksen.
I næringshovedområdet samferdsel trekkes noen ekstra enheter for å sikre bruken til lastebil-kostnadsindeksen og kostnadsindeks for innenriks sjøfart.
-
Datainnsamling, revisjon og beregninger
-
Dataene til lønnsindeksene blir samlet inn en gang i kvartalet. Tellingstidspunktene er 31. mars, 30. juni, 30. september og 31. desember hvert år. Utsending skjer om lag 2 uker før tellingstidspunktene med frist for innlevering er ca 1 uke etter tellingstidspunktet.
Brev med rettledning sendes til oppgavegiverne. Den sikreste og raskeste måten å levere data er via altinn.no
Kontroll og revisjon av kvartalsstatistikken foregår i flere ledd, der de fleste operasjonene er automatisert både med hensyn på selve kontrollen og korrigeringen som følger. Ved mottak av innrapporterte data foretas det kontroll av sentrale variabler. Videre skjer det kontroll av lønnsdataene før og etter innlesing.
Tallmaterialet som samles inn fra utvalget skal representere det gjennomsnittlige lønnsnivået i populasjonen, og materialet må derfor vektes. Vekting i lønnsstatistikken er basert på invers trekkesannsynlighet ved etterstratifisering, med hensyn på næring og sysselsetting på tellingstidspunktet. Vektene blir justert for eventuelle skjevheter som følge av blant annet frafallet. Målet med vektingen er først og fremst å få til en oppblåsing av utvalget slik at enhetene i utvalget får en relativ betydning i tråd med det som gjenspeiles i populasjonen.
-
Konfidensialitet
-
Det er ikke mulig å identifisere bedriftssensitiv informasjon i statistikken. Bruk av innsamlet data fra oppgavegivere skjer i samsvar med krav stilt av Statistikklovens bestemmelser. Opplysningene blir tatt vare på eller tilintetgjort på en forsvarlig måte.
-
Sammenlignbarhet over tid og sted
-
Statistikken er sammenliknbar tilbake til 1. kvartal 2000.
Definisjoner
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Månedslønn
Brutto månedslønn. Omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet.
Avtalt månedslønn
Omfatter den faste bruttolønnen som utbetales ved tellingstidspunktet enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn, og blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert.
-
Standard klassifikasjoner
-
Næringsgruppering
Fra 1. kvartal 2009 tar Statistisk sentralbyrå i bruk en ny versjon av norsk Standard for næringsgruppering (SN2007) som samsvarer med EU sin nye standard NACE Rev.2.
Feilkilder
-
Feilkilder og usikkerhet
-
Målefeil kan i hovedsak oppstå ved at oppgavegivere mistolker og innrapporterer feil.
Bearbeidingsfeil er i hovedsak feil som er påført dataene i Statistisk sentralbyrå.
Enhetsfrafall I lønnsstatistikken er frafallet på mellom 2,5 og 5 prosent. Hovedårsakene til frafallet er at foretak ikke lenger har ansatte som følge av at det er opphørt eller er solgt og overdratt til annen eier, har gått konkurs eller er blitt fusjonert i tiden mellom trekking av utvalg og telletidspunkt. Videre er det en liten gruppe som rapporterer så sent at de ikke kommer med i statistikken.
Partielt frafall Frafall i flere av de postene som samles inn og brukes i lønnsstatistikken kan ofte beregnes logisk ut fra de andre opplysningene som innrapporteres, eventuelt imputeres fra tidligere årganger. Observasjoner blir også forkastet på grunnlag av manglende opplysninger og/eller feil verdier på variable.
En generell betraktning som kan legges til grunn er at resultater blir mer usikre desto færre observasjoner resultatet baserer seg på.
Modellfeil kan oppstå når foretak med få sysselsatte holdes utenfor utvalget, og det antas at gjennomsnittlig lønnsnivå for disse er det samme som lønnsnivå i minste strata med i utvalget.
Registerfeil kan oppstå ved trekking av utvalg fra populasjonen i Bedrifts- og Foretaksregisteret (BoF). Feil i registeret med hensyn til opplysninger om næring og/eller sysselsetting kan føre til at bedrifter blir plassert feil i utvalget eller i feil strata.
Tilleggsinformasjon
Strukturelle endringer i næringene har betydning for indeksen. Hvor mange og hvilke grupper ansatte som går ut og inn av arbeidsmarkedet, hvor mange som har endret arbeidstid og hvor mange som bytter jobb mellom næringene, vil virke inn på lønnsutviklingen.
