Lønn for ansatte i industri, 1. oktober 2012

Formålet med statistikken er å gi en oversikt over lønnsnivået og endring i lønn for ansatte i industri. Statistikken med sitt nåværende omfang ble etablert i 1997.

Fra 2009 tar vi i bruk ny norsk Standard for næringsgruppering. Tall for 2008 blir regnet om etter den nye standarden. Tall for tidligere år blir liggende i avsluttede serier i Statistikkbanken

Sentrale brukere er Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene, forsknings- og utredningsinstitutter, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, Eurostat og media.
Statistikken inngår i Statistisk sentralbyrås nasjonalregnskap og i kvartalsvise lønnsindekser.

Det ble i 1997 etablert ny årlig lønnsstatistikk for de fleste næringshovedområder. Statistikken skal være enhetlig og sammenlignbar mellom næringshovedområdene. Fra og med 1. kvartal 1998 ble det også etablert en kvartalsvis lønnsindeks . Se også Temaside om lønn

Statistikkloven, paragraf 2-2, 2-3

Rådsforordning nr. 530/1999 - om statistikk over strukturen i lønn og lønnskostnader endret ved forordning nr. 1893/2006

Kommisjonsforordning nr.1916/2000 - om gjennomføring av rådsforordning nr. 530/1999 om statistikk over strukturen i lønn og arbeidskraftskostnader med omsyn til definisjon og oversending av opplysningar om lønsstrukturen endret ved forordning nr. 1738/2005, endret ved forordning 1022/2009, og 973/2007

Kommisjonsforordning nr.698/2006 - om gjennomføring av rådsforordning nr. 530/1999 med hensyn til kvalitetsvurdering av statistikk over strukturen i arbeidskraftskostnader og lønn endret ved 1022/2009

Fra og med publiseringen i 2009 tar Statistisk sentralbyrå i bruk en ny versjon av norsk Standard for næringsgruppering (SN2007) som samsvarer med EU sin nye standard NACE Rev.2.

Populasjonen omfatter alle foretak i Bedrifts- og foretaksregister i næringshovedområde C i henhold til Standard for næringsgruppering . Næringshovedområdet er delt opp og gruppert i 16 næringer og ytterligere 2 undergrupper.
Hvert foretak omfatter en eller flere bedrifter som grupperes etter næringstilknytning. Opplysningene til lønnsstatistikken hentes inn på bedriftsnivå.

10-33 Industri
10-12 Nærings-, drikkevare- og tobakkindustri
13-15 Tekstil-, bekledning- og lærvareindustri
16 Trelast- og trevareindustri
17 Produksjon av papir og papirvarer
18 Trykking og grafisk industri
19-21, unntatt 20.1 Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri
- 20, unntatt 20.1 Produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter
- 21 Produksjon av farmasøytiske råvarer og preparater
20.1 Produksjon av kjemiske råvarer
22-23 Gummi-, plast- og mineralsk industri
24 Metallindustri
25 Metallvareindustri
26-27 Data- og elektrisk utstyrsindustri
28 Maskinindustri
29-30, unntatt 30.1 Transportmiddelindustri
30.1 Bygging av skip og oljeplattformer
31-32 Møbelindustri og annen industri
33 Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr

Data innhentes via skjema eller elektronisk media fra enhetene som omfattes av utvalget. Det blir innhentet informasjon om blant annet utbetalt lønn, bonus og provisjon, uregelmessige tillegg, overtidsgodtgjørelse, yrke og arbeidstid til den enkelte ansatte i bedriften.
Innkomne data blir videre påkoblet informasjon fra Statistisk sentralbyrås Bedrifts- og foretaksregister og fra registeret over Befolkningens Høyeste Utdanning (BHU).

Utvalget består av foretak som trekkes fra populasjonen. Populasjonen er alle aktive foretak i næringshovedområdet, med unntak av små foretak med mindre enn et bestemt antall sysselsatte (som regel mindre enn 5), som holdes utenfor trekkepopulasjonen. Det endelige utvalget består av en totaltellingsdel og en utvalgsdel. I totaltellingsdelen er det fulltelling av alle foretak med sysselsetting over en viss grense, mens utvalgsdelen består av et stratifisert utvalg av små og mellomstore foretak. Det blir videre tatt hensyn til behov partene i lønnsoppgjøret har til statistikkgrunnlaget.
Målsettingen med utvalgstrekking er først og fremst å finne utvalg som sikrer et representativt grunnlag for statistikken, samtidig som man slipper å belaste alle foretakene i næringen med skjemautfylling. En annen målsetting er å sikre at de minste foretakene blir minst belastet med oppgaveplikt.

Tellingstidspunktet for lønnsstatistikken for ansatte i industri er 1. oktober hvert år. Oppgaveskjemaet blir sendt ut om lag 14 dager før tellingstidspunktet, med svarfrist 2 til 3 uker etter tellingstidspunktet. Rettledning som gjelder bedriftene i utvalget sendes til foretakene.
Oppgavegiver skal i utgangspunktet levere oppgavene i elektronisk form, gjennom Altinn-skjema RA-0500 . Det kan også benyttes rapportering etter "Kravspesifikasjon for elektronisk innberetning, kjennemerker og filbeskrivelse for lønnsstatistikken”, som er distribuert til programvareleverandører og foretak som tilrettelegger egne lønnssystemer.

Kontroll og revisjon av lønnsstatistikken foregår i flere ledd, der de fleste operasjonene er automatisert både med hensyn på selve kontrollen og korrigeringen som eventuelt følger. Ved mottak av fil (skjema) foretas det en enkel kontroll av utfyllingen av enkelte sentrale variable. Dette gjelder i første rekke fødselsnummer, yrke, avtalt lønn og avtalt arbeidstid per uke. I kvalitetssikringsprosessen deretter blir de enkelte variablene nærmere kontrollert i prioritert rekkefølge. Høyest prioritet gis også her til de nevnte variable, deretter følger kontroll av blant annet bonus, uregelmessige tillegg og overtidsgodtgjørelse.

Tallmaterialet som samles inn, skal representere det gjennomsnittlige lønnsnivået i næringen, og materialet fra de næringene som er gjenstand for utvalgstrekking må derfor blåses opp (vektes). I næringer med totaltelling er vekting ikke nødvendig.
Vekting i lønnsstatistikken er basert på invers trekkesannsynlighet ved etterstratifisering på tellingstidspunktet, med hensyn på næring og sysselsetting. Vektene blir justert for eventuelle skjevheter som følge av blant annet frafall. Målet med vektingen er først og fremst å få til en oppblåsing av utvalget slik at enhetene i utvalget får en relativ betydning i tråd med det som gjenspeiles i næringen.

Det er ikke mulig å identifisere sensitiv informasjon om enkeltpersoner eller foretak ut i fra statistikken.

Fra og med 2009 er det tatt i bruk en ny Standard for næringsgruppering (SN 2007) , og tallene for 2008 omregnet til denne er direkte sammenlignbare. For eldre tall blir det et brudd i statistikken. Oversikt over tidligere års statistikker finnes i Tidligere publisert.

Begrepet lønn i lønnsstatistikken er avgrenset til å omfatte kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for utført arbeid. Statistikken omfatter derfor ikke naturalytelser, forsikringer, trekkfrie utgiftsgodtgjøringer og liknende.

Månedslønn

Brutto månedslønn. Omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet.

Avtalt månedslønn

Omfatter den faste bruttolønnen som utbetales ved tellingstidspunktet enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn, og blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert.

Uregelmessige tillegg

Dette er tillegg knyttet til stillingsavhengige arbeidsoppgaver, og gis som et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden 1. januar til tellingstidspunktet. Omfatter blant annet skifttillegg, turnustillegg, tillegg for ubekvem arbeidstid, søn- og helligdagstillegg og andre tillegg som kommer uregelmessig.

Bonus

Dette er tillegg i lønn som ofte ikke er knyttet til bestemte arbeidsoppgaver, og der utbetalingene kommer ujevnt med hensyn til perioden de er opptjent i eller gjelder for. Omfatter bl.a. provisjon, overskuddsdeling, produksjonstillegg, gratialer og tantieme, og gis som et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden f.o.m. 4. kvartal året før til tellingstidspunktet.

Overtidsgodtgjørelse

Omfatter summen av kontant godtgjørelse for arbeid utført utover avtalt arbeidstid, og er et beregnet gjennomsnitt per måned over perioden 1. januar og til tellingstidspunktet.

Årslønn

Dette er en beregnet størrelse for 12 måneder i kalenderåret og tar utgangspunkt i månedslønn på tellingstidspunktet. Omfatter utbetalt avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, men inkluderer ikke feriepengetillegg eller overtidsgodtgjørelse.

Næringsgruppering
Sentralt i lønnsstatistikken står gruppering etter næring i samsvar med Standard for næringsgruppering (SN 2007)

Yrkesgruppering
I lønnsstatistikken bruker en Standard for yrkesklassifisering (C521) . Yrkeskodene er etablert gjennom hele lønnsstatistikken, enten ved direkte innhenting eller ved omkoding fra andre stillings- eller yrkeskoder.

Utdanningsgruppering
Utdanningsnivå er hentet fra registeret for Befolkningens høyeste utdanning. Det blir gruppert etter lengden på utdanningen i samsvar Norsk standard for utdanningsgruppering (C676)