Innhold
Om statistikken
Administrative opplysninger
-
Navn og emne
-
Navn: Lønn for ansatte i informasjon og kommunikasjon
Emne: Arbeid og lønn
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk
-
Regionalt nivå
-
Nasjonalt nivå
-
Hyppighet og aktualitet
-
Årlig. Statistikken blir frigitt i juni påfølgende år.
-
Internasjonal rapportering
-
Inngår i rapporteringen av lønnsstatistikk til Eurostat hvert fjerde år.
-
Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet
-
Rådatafiler med lønnsdata som har gått gjennom koblings- og estimeringsprogram blir lagret
Bakgrunn
-
Formål og historie
-
Formålet med statistikken er å gi en oversikt over lønnsnivået og endring i lønn for ansatte i informasjonssektoren. Statistikken med sitt nåværende omfang ble etablert i 2006 med tall tilbake til 2004. I perioden 1999-2003 ble det publisert tall kun for IKT- sektoren.
-
Brukere og bruksområder
-
Sentrale brukere er Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, forsknings- og utredningsinstitutter, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, Eurostat og media.
-
Sammenheng med annen statistikk
-
Det ble i 1997 etablert ny årlig lønnsstatistikk for de fleste næringshovedområder. Statistikken skal være enhetlig og sammenlignbar mellom næringshovedområdene. Fra og med 1. kvartal 1998 ble det også etablert kvartalsvis lønnsindeks . Se også temaside om lønn , og temaside om informasjonssamfunnet.
Produksjon
-
Omfang
-
Populasjonen omfatter alle foretak i SSBs Bedrifts- og foretaksregister i utvalgte deler av næringshovedområdene industri, varehandel, samferdsel, sosiale og personlige tjenester og forretningsmessig tjenesteyting i henhold til Standard for næringsgruppering (SN 2002). En endring i definisjonen av hva som inngår i IKT-sektoren i 2003 medfører et brudd i statistikken mellom 2002 og 2003 (se http://www.ssb.no/iktoms/). Fra 2004 dekker statistikken også innholdssektoren.
Hvert foretak omfatter en eller flere bedrifter som grupperes etter næringstilknytning. Opplysningene til lønnsstatistikken er hentet inn på bedriftsnivå.
-
Datakilder og utvalg
-
Lønnsstatistikken er fremkommet ved sammenstilling av lønnsstatistikken for utvalgte næringer i industri, varehandel, samferdsel, forretningsmessig tjenesteyting og sosiale og personlige tjenester.
Data innhentes via elekronisk media eller skjema fra enhetene som omfattes av utvalget. Det blir innhentet informasjon om blant annet avtalt månedslønn, bonus, uregelmessige tillegg, overtidsgodtgjørelse, yrke og arbeidstid til den enkelte ansatte i bedriften.
Innkomne data blir videre påkoblet informasjon fra Statistisk sentralbyrås Bedrifts- og foretaksregister og fra registeret over Befolkningens Høyeste Utdanning (BHU).Utvalget består av foretak som trekkes fra populasjonen. Populasjonen er alle aktive foretak i næringshovedområdet, med unntak av små foretak med mindre enn fem sysselsatte som holdes utenfor trekkepopulasjonen.
Det endelige utvalget består av en totaltellingsdel og en utvalgsdel. I totaltellingsdelen er det fulltelling av alle foretak med sysselsetting over en viss grense, mens utvalgsdelen består av et stratifisert utvalg av små og mellomstore foretak. Det blir videre tatt hensyn til behov partene i lønnsoppgjøret har til statistikkgrunnlaget.
Målsettingen med utvalgstrekking er først og fremst å finne utvalg som sikrer et representativt grunnlag for statistikken, samtidig som man slipper å belaste alle foretakene i næringen med innrapportering. En annen målsetting er å sikre at de minste foretakene blir minst belastet med oppgaveplikt.
-
Datainnsamling, revisjon og beregninger
-
Ingen. Statistikken bygger på en sammenstilling av eksisterende datamateriale fra øvrige lønnsstatistikker.
Kontroll og revisjon av lønnsstatistikken foregår i flere ledd, der de fleste operasjonene er automatisert både med hensyn på selve kontrollen og korrigeringen som eventuelt følger.
Ved mottak av skjema (fil) foretas det en enkel kontroll av utfyllingen av enkelte sentrale variable. Dette gjelder i første rekke fødselsnummer, yrke, avtalt månedslønn og avtalt arbeidstid per uke. I kvalitetssikringsprosessen deretter blir de enkelte variablene nærmere kontrollert i prioritert rekkefølge. Høyest prioritet gis også her til de nevnte variable, deretter følger kontroll av blant annet bonuser, uregelmessige tillegg og overtidsgodtgjørelse.Tallmaterialet skal representere et gjennomsnittlig lønnsnivå, og materialet må derfor blåses opp (vektes). Oppblåsningen er i utgangspunktet basert på vektene fra lønnsstatistikkene som danner grunnlaget for statistikken. I tillegg er det gjort en samveiing av de ulike næringshovedområdene, der utgangspunkter er kvartalsvis nasjonalregnskaps tall for sysselsatte lønnstakere per 3. kvartal i det respektive år.
-
Konfidensialitet
-
Det er ikke mulig å identifisere bedriftssensitiv informasjon ut i fra statistikken.
Bruk av innsamlet data fra oppgavegivere skjer i henhold til Statistikklovens krav. Opplysningene vil bli tatt vare på og slettet på forsvarlig måte.
-
Sammenlignbarhet over tid og sted
-
Ikke relevant
Definisjoner
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Månedslønn
Brutto månedslønn. Omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet.
Avtalt månedslønn
Omfatter den faste bruttolønnen som utbetales ved tellingstidspunktet enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn, og blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert.
Uregelmessige tillegg
Dette er tillegg knyttet til stillingsavhengige arbeidsoppgaver, og gis som et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden 1. januar til tellingstidspunktet. Omfatter blant annet skifttillegg, turnustillegg, tillegg for ubekvem arbeidstid, søn- og helligdagstillegg og andre tillegg som kommer uregelmessig.
Bonus
Dette er tillegg i lønn som ofte ikke er knyttet til bestemte arbeidsoppgaver, og der utbetalingene kommer ujevnt med hensyn til perioden de er opptjent i eller gjelder for. Omfatter bl.a. provisjon, overskuddsdeling, produksjonstillegg, gratialer og tantieme, og gis som et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden f.o.m. 4. kvartal året før til tellingstidspunktet.
Overtidsgodtgjørelse
Omfatter summen av kontant godtgjørelse for arbeid utført utover avtalt arbeidstid, og er et beregnet gjennomsnitt per måned over perioden 1. januar og til tellingstidspunktet.
Årslønn
Dette er en beregnet størrelse for 12 måneder i kalenderåret og tar utgangspunkt i månedslønn på tellingstidspunktet. Omfatter utbetalt avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, men inkluderer ikke feriepengetillegg eller overtidsgodtgjørelse.
Heltidsansatt
Ansatte med en avtalt arbeidstid på 33 timer eller mer per uke regnes normalt sett som heltidsansatte. For ansatte i stat, skoleverk og kommune vil ansatte med en stillingsandel på 100 prosent være definert som heltidsansatte.
-
Standard klassifikasjoner
-
Næringsgruppering Sentralt i lønnsstatistikken står gruppering etter næringer i henhold til Standard for næringsgruppering (SN 2002), som er den norske versjonen av den internasjonale standarden International Industrial Classification (SIC94).
Mer informasjon om Standard for næringsgruppering
Yrkesgruppering I lønnsstatistikken nyttes Standard for yrkesklassifisering (C521), som er den norske versjonen av den internasjonale yrkesstandarden International Standard Classification of Occupation (ISCO-88). Dette yrkeskodesettet er etablert gjennom hele lønnsstatistikken enten ved direkte innhenting eller ved koding fra andre stillings- eller yrkeskoder.
Mer informasjon om Standard for yrkesklassifisering , du også kan søke i yrkeskatalogen
Utdanningsgruppering Utdanningsnivåene er hentet fra registeret for Befolkningens høyeste utdanning. Det blir gruppert etter lengden på utdanningen i samsvar med Standard for utdanningsgruppering: Mer informasjon om Norsk standard for utdanningsgruppering
Fra og med 2005 er nivåtallene for utdanning baserte på nye definisjoner av hvor mye utdanning som kreves for å bli definert på de ulike utdanningsnivåene. Tallene for lønn etter utdanning er derfor ikke sammenlignbare med tallene for 2004 og tidligere. Mer informasjon om utdanning og lønn her
Feilkilder
-
Feilkilder og usikkerhet
-
Lønnsstatistikkene som danner grunnlaget for denne statistikken er forbundet med innsamlings- og bearbeidingsfeil.
Målefeil . Målefeil kan i hovedsak oppstå ved at oppgavegivere misforstår hva som inngår i, og følgelig skal innrapporteres i hver enkelt kolonne på skjemaet, eller at opplysningene som etterspørres er svært vanskelige å finne frem til for oppgavegiver. Alle variabler som samles inn og som enten direkte eller indirekte inngår i frigitt statistikk blir kontrollert, enten i logiske kontroller eller ved absolutte grenser for hva som betraktes som gyldig. Manglende opplysninger skaffes til veie enten ved tilbakesending av skjema, ved telefonkontakt med oppgavegiver eller ved imputering.
Bearbeidingsfeil . Innkomne data blir registrert enten ved optisk lesing, ved manuell registrering eller ved innlesing av filer bygd opp etter den elektroniske kravspesifikasjonen. Det foretas en visuell kontroll av innleste opplysninger fra optisk og manuell registrering, mens innholdet på innkomne disketter sjekkes ved hjelp av automatiske kontroller.
Først og fremst er det mulighet for bearbeidingsfeil knyttet til utnyttelsen av datamaterialet fra de enkelte lønnsstatistikkene på en ensartet måte. Datamaterialet som danner grunnlaget for statistikken er primært bygd opp for å etablere lønnsstatistikk på en rekke atskilte næringshovedområder (se punkt 3.2).Enhetsfrafall I lønnsstatistikken generelt er frafallet på mellom 2,5 og 5 prosent. Hovedårsakene til frafallet er at foretak ikke lenger har ansatte som følge av at det er opphørt, solgt eller overdratt til ny eier, har gått konkurs eller er blitt fusjonert i tiden mellom trekking av utvalg og tellingstidspunktet. Videre er det en liten gruppe som rapporterer så sent at de ikke kommer med i statistikken.
Partielt frafall Det er ikke noe partielt frafall i etableringen av denne statistikken, men frafall i etableringen av kildematerialet vil kunne ha betydning. Frafall i flere av de postene som samles inn på skjema og brukes i de enkelte lønnsstatistikkene kan vanligvis beregnes logisk ut fra de andre opplysningene som er gitt, eventuelt imputeres fra tidligere årganger.
Frafall som ikke er tilfeldig fordelt kan gjøre utvalget skjevt. Ved å etterstratifisere justeres det imidlertid for skjevheter i fordelingen mellom stratifiseringsvariablene som måtte oppstå på grunn av frafall. I statistikken stratifiseres det etter næring og størrelse (antall sysselsatte) på foretakene, ut fra antakelsen om at lønnen er ulik i store og små foretak, samt at det er næringsvise forskjeller.Utvalgsfeil er feiltyper som kan oppstå i områder som er gjenstand for utvalgstrekking.
Utvalgsvarians Alle de utvalgsundersøkelser denne statistikken er bygget på vil være beheftet med en viss usikkerhet. Generelt blir resultatene mer usikre jo færre observasjoner de er basert på. Usikkerheten er også avhengig av lønnsspredning og dekningsgraden for forskjellige kjennemerker i populasjonen som utvalget er trukket fra.
Utvalgsskjevhet Denne statistikken er ikke beheftet med en egen særskilt utvalgsskjevhet, men vil preges av skjevheter i statistikkene den bygger på som er basert på utvalg. Frafall som ikke er tilfeldig fordelt kan gjøre de enkelte utvalg skjeve, noe som kan påvirke statistikken.Registerfeil Feil opplysninger om næringskode og/eller sysselsettingsopplysninger i Statistisk sentralbyrås Bedrifts- og foretaksregister vil ved utvalgstrekkingen kunne resultere i at bedrifter plasseres i feil næring eller trekkestratum. Feil eller skjevheter i registrering i register for befolkningens høyeste utdannelse vil også føre til feil i statistikken.
Modellfeil Statistikken bygger på en samveiing av flere separate lønnsstatistikker og forutsetningene denne samveiingen bygger på, er en kilde til modellfeil. Herunder må vurderes hvor egnet kilden, sysselsatte lønnstakere ifølge kvartalsvis nasjonalregnskap, er til samveiing og eventuelt kvaliteten og kravene som ligger til grunn for den kilden. En modellforutsetning er at utvalgene til de respektive lønnsstatistikkene faktisk speiler fordelingen av heltids- og deltidsansatte i populasjonen.
