Innhold
Om statistikken
Administrative opplysninger
-
Navn og emne
-
Navn: Lønn for ansatte i fiskeoppdrett
Emne: Arbeid og lønn
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk
-
Regionalt nivå
-
Nasjonalt nivå.
-
Hyppighet og aktualitet
-
Årlig. Statistikken blir frigitt i april påfølgende år.
-
Internasjonal rapportering
-
Eurostat, OECD og ILO.
-
Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet
-
Endelig produksjonsfil blir arkivert.
Bakgrunn
-
Formål og historie
-
Formålet med statistikken er å gi en oversikt over lønnsnivået og endring i lønn for ansatte i fiskeoppdrett og klekkerier. Statistikken med sitt nåværende omfang ble etablert i 2002.
-
Brukere og bruksområder
-
Sentrale brukere er forsknings- og utredningsinstitutter, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, Eurostat og media, næringsliv og privatpersoner. Statistikken inngår i Statistisk sentralbyrås arbeidskraftregnskap.
-
Sammenheng med annen statistikk
-
Det ble i 1997 etablert ny årlig lønnsstatistikk innen de fleste næringshovedområder. Lønnsstatistikken skal være enhetlig og sammenlignbar mellom næringshovedområdene .
Produksjon
-
Omfang
-
Populasjonen omfatter alle foretak i Statistisk sentralbyrås Bedrifts- og foretaksregister i næringshovedområde B i henhold til Standard for næringsgruppering (se punkt 4.2).
Hvert foretak omfatter en eller flere bedrifter som grupperes etter næringstilknytning. Opplysningene til lønnsstatistikken hentes inn på bedriftsnivå.
-
Datakilder og utvalg
-
Data innhentes via elekronisk media eller skjema fra enhetene som omfattes av utvalget. Det blir innhentet informasjon om blant annet avtalt månedslønn, bonus, uregelmessige tillegg, overtidsgodtgjørelse, yrke og arbeidstid til den enkelte ansatte i bedriften.
Innkomne data blir videre påkoblet informasjon fra Statistisk sentralbyrås Bedrifts- og foretaksregister og fra registeret over Befolkningens Høyeste Utdanning (BHU).
Utvalget består av foretak som trekkes fra populasjonen. Populasjonen er alle aktive foretak i næringshovedområdet, med unntak av små foretak med mindre enn fem sysselsatte som holdes utenfor trekkepopulasjonen.
Det endelige utvalget består av en totaltellingsdel og en utvalgsdel. I totaltellingsdelen er det fulltelling av alle foretak med sysselsetting over en viss grense, mens utvalgsdelen består av et stratifisert utvalg av små og mellomstore foretak. Det blir videre tatt hensyn til behov partene i lønnsoppgjøret har til statistikkgrunnlaget.
Målsettingen med utvalgstrekking er først og fremst å finne utvalg som sikrer et representativt grunnlag for statistikken, samtidig som man slipper å belaste alle foretakene i næringen med innrapportering. En annen målsetting er å sikre at de minste foretakene blir minst belastet med oppgaveplikt.
-
Datainnsamling, revisjon og beregninger
-
Tellingstidspunktet for lønnsstatistikken for ansatte i fiskeoppdrett og klekkerier er 1. oktober hvert år.
Oppgavegiver kan levere oppgavene via Altinn-portalen, som elektronisk filuttrekk eller på skjema.
Kontroll og revisjon av lønnsstatistikken foregår i flere ledd, der de fleste operasjonene er automatisert både med hensyn på selve kontrollen og korrigeringen som eventuelt følger.
Ved mottak av skjema (fil) foretas det en enkel kontroll av utfyllingen av enkelte sentrale variable. Dette gjelder i første rekke fødselsnummer, yrke, avtalt månedslønn og avtalt arbeidstid per uke. I kvalitetssikringsprosessen deretter blir de enkelte variablene nærmere kontrollert i prioritert rekkefølge. Høyest prioritet gis også her til de nevnte variable, deretter følger kontroll av blant annet bonuser, uregelmessige tillegg og overtidsgodtgjørelse.
Tallmaterialet som samles inn, skal representere det gjennomsnittlige lønnsnivået i næringen, og materialet fra de næringene som er gjenstand for utvalgstrekking må derfor blåses opp (vektes). I næringer med totaltelling er vekting ikke nødvendig.
Vekting i lønnsstatistikken er basert på invers trekkesannsynlighet ved etterstratifisering på tellingstidspunktet, med hensyn på næring og sysselsetting. Vektene blir justert for eventuelle skjevheter som følge av blant annet frafall. Målet med vektingen er først og fremst å få til en oppblåsing av utvalget slik at enhetene i utvalget får en relativ betydning i tråd med det som gjenspeiles i næringen.
-
Konfidensialitet
-
Det er ikke mulig å identifisere foretak/bedrifter eller enkeltpersoner ut i fra statistikken.
Bruk og behandling av innsamlede data fra oppgavegivere skjer i samsvar med krav stilt i Statistikkloven og Personopplysningsloven.
-
Sammenlignbarhet over tid og sted
-
Statistikken ble produsert første gang for 2002 og er sammenlignbar tilbake til dette året. Oversikt over tidligere års statistikker .
Fra og med 2005 er nivåtallene for utdanning baserte på nye definisjoner av hvor mye utdanning som kreves for å bli definert på de ulike utdanningsnivåene. Tallene for lønn etter udanning er derfor ikke sammenlignbare med tala for 2004 og tidligere. Se også Om statistikken knyttet til Befolkningens utdanningsnivå .
Definisjoner
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Lønnsbegrepet i lønnsstatistikken er begrenset til å omfatte kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for utført arbeid. Statistikken omfatter følgelig ikke naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser og lignende.
Månedslønn
Brutto månedslønn. Omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet.
Avtalt månedslønn
Omfatter den faste bruttolønnen som utbetales ved tellingstidspunktet enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn, og blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert.
Uregelmessige tillegg
Dette er tillegg knyttet til stillingsavhengige arbeidsoppgaver, og gis som et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden 1. januar til tellingstidspunktet. Omfatter blant annet skifttillegg, turnustillegg, tillegg for ubekvem arbeidstid, søn- og helligdagstillegg og andre tillegg som kommer uregelmessig.
Bonus
Dette er tillegg i lønn som ofte ikke er knyttet til bestemte arbeidsoppgaver, og der utbetalingene kommer ujevnt med hensyn til perioden de er opptjent i eller gjelder for. Omfatter bl.a. provisjon, overskuddsdeling, produksjonstillegg, gratialer og tantieme, og gis som et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden f.o.m. 4. kvartal året før til tellingstidspunktet.
Overtidsgodtgjørelse
Omfatter summen av kontant godtgjørelse for arbeid utført utover avtalt arbeidstid, og er et beregnet gjennomsnitt per måned over perioden 1. januar og til tellingstidspunktet.
Årslønn
Dette er en beregnet størrelse for 12 måneder i kalenderåret og tar utgangspunkt i månedslønn på tellingstidspunktet. Omfatter utbetalt avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, men inkluderer ikke feriepengetillegg eller overtidsgodtgjørelse.
Overtidstimer
Overtidstimer omfatter kun de timene som det er betalt godtgjørelse for, ikke timer som går til avspasering. I enkelte næringer er det ikke uvanlig at overtidstimer blir godtgjort med både betaling og tid til avspasering. I slike tilfeller rapporteres alle timene og den kontante ytelsen rapporteres under overtidsgodtgjørelse.
Avtalt arbeidstid
Avtalt arbeidstid defineres som avtalt arbeidstid per uke, eksklusive spisepauser. Det gjøres ingen fradrag for fravær grunnet ferie, sykdom, permisjon e.l. For arbeidstakere som har en varierende arbeidstid fra uke til uke blir det innrapportert gjennomsnittlig arbeidstid per uke for året eller for siste måned.
Heltid
Det blir innhentet opplysninger for alle ansatte uavhengig av avtalt arbeidstid, og alle ansatte med en avtalt arbeidstid på 33 timer eller mer per uke blir regnet som heltidsansatte.
Deltid
Ansatte med avtalt arbeidstid under 33 timer per uke blir regnet som deltidsansatte.
Alder og kjønn
Alder og kjønn er avledet av fødselsnummer.
-
Standard klassifikasjoner
-
Næringsgruppering. Sentralt i lønnsstatistikken står gruppering etter næringer i henhold til Standard for næringsgruppering (SN 2002) , som er den norske versjonen av den internasjonale standarden International Industrial Classification (SIC94).
Mer informasjon i NOS D 383 Standard for næringsgruppering .
Yrkesgruppering. I lønnsstatistikken nyttes Standard for yrkesklassifisering (C521), som er den norske versjonen av den internasjonale yrkesstandarden International Standard Classification of Occupation (ISCO-88). Dette yrkeskodesettet er etablert gjennom hele lønnsstatistikken enten ved direkte innhenting eller ved koding fra andre stillings- eller yrkeskoder.
Mer informasjon i Standard for yrkesklassifisering hvor du også kan søke i Yrkeskatalogen .
Utdanningsgruppering. Utdanningsnivå er hentet fra registeret for Befolkningens Høyeste Utdanning. Det er benyttet gruppering etter utdanningens varighet i henhold til Standard for utdanningsgruppering.
Mer informasjon i Norsk standard for utdanningsgruppering .
Feilkilder
-
Feilkilder og usikkerhet
-
Den økende bruken av elektronisk innberetning til lønnsstatistikken de siste årene vært med på å redusere mengden feil ved innrapporteringen.
Målefeil. Målefeil kan i hovedsak oppstå ved at oppgavegivere misforstår hva som inngår i, og følgelig skal innrapporteres i hver enkelt kolonne på skjemaet, eller at opplysningene som etterspørres er svært vanskelige å finne frem til for oppgavegiver. Alle variabler som samles inn og som enten direkte eller indirekte inngår i frigitt statistikk blir kontrollert, enten i logiske kontroller eller ved absolutte grenser for hva som betraktes som gyldig. Manglende opplysninger skaffes til veie enten ved tilbakesending av skjema, ved telefonkontakt med oppgavegiver eller ved imputering.
Bearbeidingsfeil. Innkomne data blir registrert enten ved optisk lesing, ved manuell registrering eller ved innlesing av filer bygd opp etter den elektroniske kravspesifikasjonen. Det foretas en visuell kontroll av innleste opplysninger fra optisk og manuell registrering, mens innholdet på innkomne disketter sjekkes ved hjelp av automatiske kontroller.
Enhetsfrafall. I lønnsstatistikken generelt er frafallet på mellom 2,5 og 5 prosent. Hovedårsakene til frafallet er at foretak ikke lenger har ansatte som følge av at det er opphørt, solgt eller overdratt til ny eier, har gått konkurs eller er blitt fusjonert i tiden mellom trekking av utvalg og tellingstidspunktet. Videre er det en liten gruppe som rapporterer så sent at de ikke kommer med i statistikken.
Frafall som ikke er tilfeldig fordelt kan gjøre utvalget skjevt. Ved å etterstratifisere justeres det imidlertid for skjevheter i fordelingen mellom stratifiseringsvariablene som måtte oppstå på grunn av frafall. I statistikken stratifiseres det etter næring og størrelse (antall sysselsatte) på foretakene, ut fra antakelsen om at lønnen er ulik i store og små foretak, samt at det er næringsvise forskjeller.
Partielt frafall. Frafall i flere av de postene som samles inn og brukes i lønnsstatistikken kan vanligvis beregnes logisk ut fra de andre opplysningene som er gitt, eventuelt imputeres fra tidligere årganger.
Utvalgsfeil er feiltyper som kan oppstå i områder som er gjenstand for stratifisering og utvalgstrekking.
Utvalgsvarians. Alle utvalgsundersøkelser vil være beheftet med en viss usikkerhet. Generelt blir resultatene mer usikre jo færre observasjoner de er basert på. Usikkerheten er også avhengig av lønnsspredning og dekningsgraden for forskjellige kjennemerker i populasjonen som utvalget er trukket fra. Grupper som er basert på relativt få observasjoner vil lett bli påvirket av såkalte ekstremobservasjoner eller observasjoner som avviker sterkt fra gjennomsnittet i gruppen. For slike ekstremobservasjoner blir det nøye vurdert fra tilfelle til tilfelle om det er korrekt å benytte dem i statistikkgrunnlaget.
Utvalgsskjevhet. I næringer der det trekkes utvalg kan det oppstå utvalgsskjevhet. Ved å dele populasjonen inn i grupper (strata) etter kjennetegn reduseres mulighetene for å få skjevheter i utvalget.
Registerfeil. Feil opplysninger om næringskode og/eller sysselsettingsopplysninger i Statistisk sentralbyrås Bedrifts- og foretaksregister vil ved utvalgstrekkingen kunne resultere i at bedrifter plasseres i feil næring eller trekkestratum.
Modellfeil. Dette er feiltyper som innbefatter mulige feil i modellforutsetninger i statistikken.
