348_om_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/lonnbygganl/aar
348_om
statistikk
2015-01-12T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn
no
true
Statistikken viser lønn til ansatte i bygg og anlegg, f.eks. tømrere, elektrikere og anleggsarbeidere. Heltidsansattes månedslønn var 39 500 kroner 1. oktober 2014.

Lønn for ansatte i bygge- og anleggsvirksomhet1. oktober 2014

Lønnsstatistikk 2015 for alle næringshovedområder og ulike områder i offentlig sektor, vil bli publisert samlet 3. mars 2016 i statistikken Lønn, alle ansatte.

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Lønn for ansatte i bygge- og anleggsvirksomhet
Emne: Arbeid og lønn

Ansvarlig seksjon

Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Lønnsbegrepet i lønnsstatistikken er begrenset til å omfatte kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for utført arbeid. Statistikken omfatter følgelig ikke naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser og lignende.

Månedslønn

Brutto månedslønn. Omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet.

Avtalt månedslønn

Omfatter den faste bruttolønnen som utbetales ved tellingstidspunktet enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn, og blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert.

Uregelmessige tillegg

Dette er tillegg knyttet til stillingsavhengige arbeidsoppgaver, og gis som et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden 1. januar til tellingstidspunktet. Omfatter blant annet skifttillegg, turnustillegg, tillegg for ubekvem arbeidstid, søn- og helligdagstillegg og andre tillegg som kommer uregelmessig.

Bonus

Dette er tillegg i lønn som ofte ikke er knyttet til bestemte arbeidsoppgaver, og der utbetalingene kommer ujevnt med hensyn til perioden de er opptjent i eller gjelder for. Omfatter bl.a. provisjon, overskuddsdeling, produksjonstillegg, gratialer og tantieme, og gis som et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden f.o.m. 4. kvartal året før til tellingstidspunktet.

Overtidsgodtgjørelse

Omfatter summen av kontant godtgjørelse for arbeid utført utover avtalt arbeidstid, og er et beregnet gjennomsnitt per måned over perioden 1. januar og til tellingstidspunktet.

Årslønn

Dette er en beregnet størrelse for 12 måneder i kalenderåret og tar utgangspunkt i månedslønn på tellingstidspunktet. Omfatter utbetalt avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, men inkluderer ikke feriepengetillegg eller overtidsgodtgjørelse.

Heltid og deltid

Alle ansatte med en avtalt arbeidstid på 33 timer eller mer per uke regnes som heltidsansatte. For ansatte i stat, skoleverk og kommune er heltid definert som alle med dellønnsprosent/stillingsandel på 100 prosent. Deltidsansatte er definert som alle ansatte som har avtalt arbeidstid på mindre enn 33 timer per uke eller en stillingsandel på mindre enn 100.

Avtalt arbeidstid

Avtalt arbeidstid defineres som avtalt arbeidstid per uke, eksklusive spisepauser. Det gjøres ingen fradrag for fravær grunnet ferie, sykdom, permisjon e.l. For arbeidstakere som har en varierende arbeidstid fra uke til uke blir det innrapportert gjennomsnittlig arbeidstid per uke for året eller for siste måned.

Heltidsekvivalenter

I statistikken blir ansatte med en arbeidstid på mindre enn 33 timer per uke eller med stillingsandel på mindre enn 100 prosent definert som deltidsansatte. For å kunne sammenligne lønn mellom hel- og deltidsansatte omregnes lønna til de deltidsansatte til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres ved å benytte forholdet mellom arbeidstiden til hver enkelt deltidsansatt og den gjennomsnittlige arbeidstiden for heltidsansatte i næringen som omregningsfaktor. Månedslønn per heltidsekvivalent for de deltidsansatte kan da slås sammen med månedslønn med de heltidsansatte slik at man kan beregne en gjennomsnittlig månedsfortjeneste for alle ansatte.

Standard klassifikasjoner

Næringsgruppering

Sentralt i lønnsstatistikken står gruppering etter næring i samsvar med Standard for næringsgruppering (SN 2007)

Yrkesgruppering

I lønnsstatistikken bruker en Standard for yrkesklassifisering (C521) . Yrkeskodene er etablert gjennom hele lønnsstatistikken, enten ved direkte innhenting eller ved omkoding fra andre stillings- eller yrkeskoder.

Utdanningsgruppering

Utdanningsnivå er hentet fra registeret for Befolkningens høyeste utdanning. Det blir gruppert etter lengden på utdanningen i samsvar Norsk standard for utdanningsgruppering (C617)

Fra og med 2011 er det i BHU inkludert resultater fra spørreundersøkelsen om utdanning fullført i utlandet. Denne spørreundersøkelsen førte til at andelen uoppgitt i BHU ble redusert fra om lag 43 prosent til 20 prosent. Dette får utslag i lønnsstatistikken fra og med 2012. Mer informasjon om spørreundersøkelsen:

Undersøkelse om utdanning i utlandet

Befolkningens utdanningsnivå, etter spørreundersøkelsen om utdanning fullført i utlandet

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Hyppighet: Årlig pr tredje kvartal

Aktualitet: Statistikken blir frigitt i januar påfølgende år.

Internasjonal rapportering

Eurostat og ILO

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådatafiler med lønnsdata som har gått gjennom koblings- og estimeringsprogram blir lagret.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å gi en oversikt over lønnsnivået og endringen i lønn over tid for ansatte i bygge- og anleggsvirksomhet. Statistikken med sitt nåværende omfang ble etablert i 1997. Fra 2009 tar vi i bruk ny norsk Standard for næringsgruppering (SN2007) . Tallene for 2008 blir regnet om etter den nye standaren, og blir liggende i avsluttede serier i Statistikkbanken .

Brukere og bruksområder

Sentrale brukere er Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene, forsknings- og utredningsinstitutter, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, Eurostat og media. Statistikken inngår i Statistisk sentralbyrås nasjonalregnskap og i kvartalsvise lønnsindekser.

Sammenheng med annen statistikk

Det ble i 1997 etablert ny årlig lønnsstatistikk for de fleste næringshovedområder. Statistikken skal være enhetlig og sammenlignbar mellom næringshovedområdene. Fra og med 1. kvartal 1998 ble det også etablert en kvartalsvis lønnsindeks .

Lovhjemmel

Statistikkloven, paragraf 2-1, 2-2, 2-3 (tvangsmulkt)

EØS-referanse

Rådsforordning (EU) nr. 0530/1999 av 9. mars 1999 om strukturstatistikk for lønn og arbeidskraftskostnadar

Kommisjonsforordningane (EF) nr. 1738/2005 av 21. oktober 2005

og nr. 698/2006 av 5. mai 2006.

Produksjon

Omfang

Fra og med publiseringen i 2009 tar Statistisk sentralbyrå i bruk en ny versjon av norsk Standard for næringsgruppering (SN2007) som samsvarer med EU sin nye standard NACE Rev.2. Populasjonen omfatter alle foretak i Virksomhets- og foretaksregister i næringshovedområde F i henhold til Standard for næringsgruppering . Næringshovedområdet er delt opp i grunnarbeid, bygginstallasjon og ferdiggjøring av bygninger og konstruksjoner. Hvert foretak omfatter en eller flere virksomheter som grupperes etter næringstilknytning. Opplysningene til lønnsstatistikken hentes inn på virksomhetsnivå.

Datakilder og utvalg

Data innhentes via skjema eller elektronisk media fra enhetene som omfattes av utvalget. Det blir innhentet informasjon om blant annet utbetalt lønn, bonus og provisjon, uregelmessige tillegg, overtidsgodtgjørelse, yrke og arbeidstid til den enkelte ansatte i virksomheten.

Innkomne data blir videre påkoblet informasjon fra Statistisk sentralbyrås Virksomhets- og foretaksregister og fra registeret over Befolkningens utdanningsnivå .

Utvalget består av foretak som trekkes fra populasjonen. Populasjonen er alle aktive foretak i næringshovedområdet, med unntak av små foretak med mindre enn et bestemt antall sysselsatte (som regel mindre enn 5), som holdes utenfor trekkepopulasjonen.

Det endelige utvalget består av en totaltellingsdel og en utvalgsdel. I totaltellingsdelen er det fulltelling av alle foretak med sysselsetting over en viss grense, mens utvalgsdelen består av et stratifisert utvalg av små og mellomstore foretak. Det blir videre tatt hensyn til behov partene i lønnsoppgjøret har til statistikkgrunnlaget.

Målsettingen med utvalgstrekking er først og fremst å finne utvalg som sikrer et representativt grunnlag for statistikken, samtidig som man slipper å belaste alle foretakene i næringen med skjemautfylling. En annen målsetting er å sikre at de minste foretakene blir minst belastet med oppgaveplikt.

Datainnsamling, editering og beregninger

Tellingstidspunktet for lønnsstatistikken for ansatte i bygge- og anleggsvirksomhet er 1. oktober hvert år.

Oppgavegiver skal i utgangspunktet levere oppgavene i elektronisk form, gjennom Altinn-skjema RA-0500 . Det kan også benyttes rapportering etter Kravspesifikasjon for elektronisk innberetning, kjennemerker og filbeskrivelse for lønnsstatistikken .

Kontroll og revisjon av lønnsstatistikken foregår i flere ledd, der de fleste operasjonene er automatisert både med hensyn på selve kontrollen og korrigeringen som eventuelt følger.

Ved mottak av fil (skjema) foretas det en enkel kontroll av utfyllingen av enkelte sentrale variable. Dette gjelder i første rekke fødselsnummer, yrke, avtalt lønn og avtalt arbeidstid per uke. I kvalitetssikringsprosessen deretter blir de enkelte variablene nærmere kontrollert i prioritert rekkefølge. Høyest prioritet gis også her til de nevnte variable, deretter følger kontroll av blant annet bonus, uregelmessige tillegg og overtidsgodtgjørelse.

Tallmaterialet som samles inn, skal representere det gjennomsnittlige lønnsnivået i næringen, og materialet fra de næringene som er gjenstand for utvalgstrekking må derfor blåses opp (vektes). I næringer med totaltelling er vekting ikke nødvendig.

Vekting i lønnsstatistikken er basert på invers trekkesannsynlighet ved etterstratifisering på tellingstidspunktet, med hensyn på næring og sysselsetting. Vektene blir justert for eventuelle skjevheter som følge av blant annet frafall. Målet med vektingen er først og fremst å få til en oppblåsing av utvalget slik at enhetene i utvalget får en relativ betydning i tråd med det som gjenspeiles i næringen.

Konfidensialitet

Det er ikke mulig å identifisere sensitiv informasjon om enkeltpersoner eller foretak ut i fra statistikken.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Fra og med 2011 er det i BHU inkludert resultater fra spørreundersøkelsen om utdanning fullført i utlandet. Denne spørreundersøkelsen førte til at andelen uoppgitt i BHU ble redusert fra om lag 43 prosent til 20 prosent. Dette får utslag i lønnsstatistikken fra og med 2012. Mer informasjon om spørreundersøkelsen:

Undersøkelse om utdanning i utlandet

Befolkningens utdanningsnivå, etter spørreundersøkelsen om utdanning fullført i utlandet

Fra og med 2009 er det tatt i bruk en ny Standard for næringsgruppering (SN 2007) , og tallene for 2008 er omregnet til denne og er direkte sammenlignbare. For eldre tall blir det et brudd i statistikken. Oversikt over tidligere års statistikker finnes i Tidligere publisert .

Fra 2005 er det brudd i tallene for utdanning. Tallene for lønn etter utdanning er derfor ikke sammenlignbare med tallene for 2004 og tidligere. Mer informasjon på emne Befolkningens utdanningsnivå .

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Lønnsstatistikkene som danner grunnlaget for denne statistikken er forbundet med mulige innsamlings- og bearbeidingsfeil. 

Målefeil kan forekomme i lønnsstatistikkene for de enkelte næringshovedområdene som danner grunnlaget for denne statistikken.

Først og fremst er det mulighet for bearbeidingsfeil knyttet til utnyttelsen av datamaterialet fra de enkelte lønnsstatistikkene på en ensartet måte. Datamaterialet som danner grunnlaget for statistikken er primært bygd opp for å etablere lønnsstatistikk på en rekke atskilte næringshovedområder.

Frafallsfeil kan forekomme i lønnstatistikkene for de enkelte næringshovedområdene som danner grunnlaget for denne statistikken.

Enhetsfrafall Det er ingen frafall til denne statistikken spesielt, men den vil preges av frafall og frafallsproblematikk som påvirker de øvrige lønnsstatistikkene som er grunnlaget for statistikken. I lønnsstatistikken generelt er frafallet på mellom 2,5 og 5 prosent.

Partielt frafall Det er ikke noe partielt frafall i etableringen av denne statistikken, men frafall i etableringen av kildematerialet vil kunne ha betydning. Frafall i flere av de postene som samles inn på skjema og brukes i de enkelte lønnsstatistikkene kan vanligvis beregnes logisk ut fra de andre opplysningene som er gitt, eventuelt imputeres fra tidligere årganger.

Utvalgsvarians

Alle de utvalgsundersøkelser denne statistikken er bygget på vil være beheftet med en viss usikkerhet. Generelt blir resultatene mer usikre jo færre observasjoner de er basert på. Usikkerheten er også avhengig av lønnsspredning og dekningsgraden for forskjellige kjennemerker i populasjonen som utvalget er trukket fra.

Utvalgsskjevhet

Denne statistikken er ikke beheftet med en egen særskilt utvalgsskjevhet, men vil preges av skjevheter i statistikkene den bygger på som er basert på utvalg. Frafall som ikke er tilfeldig fordelt kan gjøre de enkelte utvalg skjeve, noe som kan påvirke statistikken.

Utvalgsvarians

Alle de utvalgsundersøkelser denne statistikken er bygget på vil være beheftet med en viss usikkerhet. Generelt blir resultatene mer usikre jo færre observasjoner de er basert på. Usikkerheten er også avhengig av lønnsspredning og dekningsgraden for forskjellige kjennemerker i populasjonen som utvalget er trukket fra.

Utvalgsskjevhet

Denne statistikken er ikke beheftet med en egen særskilt utvalgsskjevhet, men vil preges av skjevheter i statistikkene den bygger på som er basert på utvalg. Frafall som ikke er tilfeldig fordelt kan gjøre de enkelte utvalg skjeve, noe som kan påvirke statistikken.