Lønn, alle ansatte, 2012

Formålet med statistikken er å gi en oversikt over lønnsnivået og endring i lønn for alle ansatte (lønnsmottakere) uavhengig av næringstilknytning og arbeidstid. Statistikken ble første gang etablert i 2003 med tall tilbake til 1997.

Sentrale brukere er Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene, forsknings- og utredningsinstitutter, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, Eurostat, media, næringsliv og enkeltpersoner. Statistikken utnyttes i Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsregnskap og i kvartalsvise lønnsindekser.

Det ble i 1997 etablert ny årlig lønnsstatistikk for de fleste næringshovedområder. Statistikken skal være enhetlig og sammenlignbar mellom næringshovedområdene. Fra og med 1. kvartal 1998 ble det også etablert en kvartalsvis lønnsindeks ( http://www.ssb.no/lonnkvart/ ).

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2 og 2-3 (tvangsmulkt).

Rådsforordning (EF) nr. 530/1999 av 9. mars 1999 vedrørende strukturstatistikk for lønn og arbeidskraftskostnader.

Populasjonen omfatter alle foretak i Statistisk sentralbyrås Bedrifts- og foretaksregister unntatt næringshovedområdene jordbruk og skogbruk, lønnet husarbeid og internasjonale organer og organisasjoner i henhold til Standard for næringsgruppering (se pkt. 4.3.). Hvert foretak omfatter en eller flere bedrifter som grupperes etter næringstilknytning. Opplysningene til lønnsstatistikken hentes inn per bedrift på personnivå.

Lønnsstatistikken er fremkommet ved sammenstilling av lønnsstatistikker for de enkelte næringshovedområdene.

Lønnsstatistikk. Ansatte i fiskeoppdrett

Lønnsstatistikk. Ansatte i olje- og gassutvinning og bergverksdrift

Lønnsstatistikk. Ansatte i industri

Lønnsstatistikk. Ansatte i kraftforsyning

Lønnsstatistikk. Ansatte i bygge- og anleggsvirksomhet

Lønnsstatistikk. Ansatte i varehandel

Lønnsstatistikk. Ansatte i hotell- og restaurantvirksomhet

Lønnsstatistikk. Ansatte i samferdsel

Lønnsstatistikk. Ansatte i omsetning og drift av fast eiendom

Lønnsstatistikk. Ansatte i faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting

Lønnsstatistikk. Ansatte i finanstjenester

Lønnsstatistikk. Ansatte i forretningsmessig tjenesteyting

Lønnsstatistikk. Ansatte i staten

Lønnsstatistikk. Ansatte i kommune og fylkeskommune

Lønnsstatistikk. Ansatte i helseforetak

Lønnsstatistikk. Ansatte i privat undervisningsvirksomhet

Lønnsstatistikk. Ansatte i helse- og sosialtjenester

Lønnsstatistikk. Ansatte i sosial og personlig tjenesteyting

Lønnsstatistikk. Ansatte i kultur, underholdning og fritid

Lønnsstatistikk. Ansatte i vann, avløp og renovasjon

Utvalget omfatter alle ansatte med i tellingene til lønnsstatistikkene. Se ellers punkt 3.1.

Ingen. Statistikken bygger på en sammenstilling av eksisterende datamateriale fra øvrige lønnsstatistikker.

Denne statistikken bygger på en sammenstilling av eksisterende ferdig kontrollert og revidert datamateriale fra øvrige lønnsstatistikker.

Tallmaterialet skal representere et gjennomsnittlig lønnsnivå, og materialet må derfor blåses opp (vektes). Oppblåsningen i lønnsstatistikken for alle ansatte er i utgangspunktet basert på vektene fra de øvrige lønnsstatistikkene. I tillegg er det gjort en samveiing av de ulike næringshovedområdene, der det er tatt ugangspunkt i Bedrifts- og foretaksregisterets tall for sysselsatte lønnstakere per 3. kvartal de respektive år.

Det er ikke mulig å identifisere bedrifts- eller personsensitiv informasjon ut i fra statistikken.

Bruk av innsamlet data fra oppgavegivere skjer i henhold til Statistikklovens krav. Opplysningene blir tatt vare på på forsvarlig måte.

Statistikken ble etablert for første gang i 2003, og er sammenlignbar tilbake til 1997.

Lønnsbegrepet i lønnsstatistikken er begrenset til å omfatte kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for utført arbeid. Statistikken omfatter følgelig ikke naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser og lignende.

Månedslønn

Månedslønn er hovedbegrepet i Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk. Månedslønn omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonuser. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønn.

Avtalt lønn

Avtalt lønn omfatter den faste lønnen som utbetales enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn. Avtalt lønn er den faktisk utbetalte lønnen ved tellingstidspunktet, og den blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg skal inkluderes i denne lønnsarten.

Uregelmessige tillegg

Uregelmessige tillegg er som regel tillegg knyttet spesielle arbeidsoppgaver eller arbeidstider, og gis som et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden 1. januar til tellingstidspunktet.

Uregelmessige tillegg omfatter blant annet tillegg for ubekvem arbeidstid, utkallingstillegg, skifttillegg, smusstillegg, offshoretillegg og andre tillegg som kommer uregelmessig.

Bonuser

Denne posten omfatter tillegg som ofte ikke er knyttet til bestemte arbeidsoppgaver og der utbetalingene kommer ujevnt med hensyn til perioden de er opptjent i eller gjelder for. Andre eksempler på lønnsarter under denne posten er overskuddsdeling, produksjonstillegg, gratialer og tantieme. Bonuser er et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden 1. oktober året før og til tellingstidspunktet. Informasjon om 4. kvartal året før inkluderes for å få med informasjon over en periode på et helt år. Dette fordi lønnsartene som omfattes her ofte utbetales med ujevne mellomrom, og at opptjeningsperioden kan være avvikende fra utbetalingstidspunkt.

Årslønn

Årslønna tar utgangspunkt i at det utbetales lønn for 12 måneder i året, og omfatter de tre hovedelementene i månedslønnsbegrepet; avtalt månedslønn, bonuser og uregelmessige tillegg. Overtidsgodtgjørelse relaterer seg til arbeid utenfor den ordinære arbeidstiden, og er ikke inkludert i årslønnsbegrepet. Det samme gjelder naturalytelser, feriepengetillegg, sluttvederlag og etterbetalinger.

Beregningen av årslønn er basert på følgende informasjonskilder:

1. To årganger av årlig lønnsstatistikk
2. Kvartalsindeks for avtalt lønn. Denne er etablert for hele privat sektor med unntak av fiskeoppdrett og finansnæringen. I offentlig sektor kun for helseforetakene.
3. Institusjonell informasjon (informasjon om resultater fra lønnsoppgjøret eller andre forhold som påvirker lønnsnivået i løpet av året årslønn beregnes for). Dette benyttes for næringer og områder der vi ikke har kvartalsvis lønnsindeks (jf punkt 2)

Årslønn i en næring er lik summen av avtalt månedslønn for hver måned i løpet av året, pluss summen av gjennomsnittlig bonus og uregelmessige tillegg per måned. Utviklingen (profilen) på avtalt lønn i løpet av året bestemmes av lønnsindeksen, mens tillegg og bonus holdes uendret hver måned gjennom hele året.

Mer informasjon om beregning av årslønn: http://www.ssb.no/emner/06/90/notat_201112/

Overtidsgodtgjørelse

Overtidsgodtgjørelse omfatter summen av kontant godtgjørelse for arbeid utført utover avtalt arbeidstid, og som godtgjøres med et tillegg til den avtalte lønna. Overtidsgodtgjørelse er et beregnet gjennomsnitt per måned over perioden 1. januar og til tellingstidspunktet. Denne lønnsarten er ikke inkludert i månedslønn, men det blir gitt tall for overtidsgodtgjørelse ved frigiving av statistikken.

Overtidstimer

Overtidstimer omfatter kun de timene som det er betalt godtgjørelse for, ikke timer som går til avspasering. I enkelte næringer er det ikke uvanlig at overtidstimer blir godtgjort med både betaling og tid til avspasering. I slike tilfeller rapporteres alle timene og den kontante ytelsen rapporteres under overtidsgodtgjørelse.

Heltid og deltid

Alle ansatte med en avtalt arbeidstid på 33 timer eller mer per uke regnes som heltidsansatte. For ansatte i stat, skoleverk og kommune er heltid definert som alle med dellønnsprosent/stillingsandel på 100 prosent. Deltidsansatte er definert som alle ansatte som har avtalt arbeidstid på mindre enn 33 timer per uke eller en stillingsandel på mindre enn 100 prosent.

Avtalt arbeidstid

Avtalt arbeidstid defineres som avtalt arbeidstid per uke, eksklusive spisepauser. Det gjøres ingen fradrag for fravær grunnet ferie, sykdom, permisjon e.l. For arbeidstakere som har en varierende arbeidstid fra uke til uke blir det innrapportert gjennomsnittlig arbeidstid per uke for året eller for siste måned.

Heltidsekvivalenter

I statistikken blir ansatte med en arbeidstid på mindre enn 33 timer per uke eller med stillingsandel på mindre enn 100 prosent definert som deltidsansatte. For å kunne sammenligne lønn mellom hel- og deltidsansatte omregnes lønna til de deltidsansatte til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres ved å benytte forholdet mellom arbeidstiden til hver enkelt deltidsansatt og den gjennomsnittlige arbeidstiden for heltidsansatte i næringen som omregningsfaktor. Månedslønn per heltidsekvivalent for de deltidsansatte kan da slås sammen med månedslønn med de heltidsansatte slik at man kan beregne en gjennomsnittlig månedsfortjeneste for alle ansatte.

Alder og kjønn

Alder og kjønn er avledet av fødselsnummer.

Næringsgruppering

Sentralt i lønnsstatistikken står gruppering etter næringer i henhold til Standard for næringsgruppering SN07 (NACE Rev. 2), som er den norske versjonen av den internasjonale standarden International Industrial Classification (SIC94).

Mer informasjon om Standard for næringsgruppering finnes på:

http://www.ssb.no/emner/10/01/nace/

http://www3.ssb.no/stabas/MainFrames.asp?Language=nb

I tillegg til gruppering ut i fra SN07 for privat sektor publiseres årslønnsberegningene også for følgende områder:

staten, eksklusive helseforetakene

helseforetakene

kommune og fylkeskommune, eksklusive kraftforsyning, vann, avløp og renovasjon

Årslønnsberegningene publiseres etter område. Et område er her en kombinasjon av fordeling etter næringskode (SN07) for privat sektor, og på den andre siden stat, kommune og helseforetak. Dette gjør vi fordi standard næringskoder ikke skiller stat fra kommune og fylkeskommune innenfor offentlig sektor, og det er heller ikke noe skille mellom private helsetjenester og offentlige sykehus (helseforetak), eller offentlige og private kraftverk, vannverk og renovasjonsvirksomhet. Følgelig må vi avvike noe fra en ren SN07-fordeling.

Yrkesgruppering

I lønnsstatistikken nyttes Standard for yrkesklassifisering (C521), som er den norske versjonen av den internasjonale yrkesstandarden International Standard Classification of Occupation (ISCO-88). Dette yrkeskodesettet er etablert gjennom hele lønnsstatistikken enten ved direkte innhenting eller ved koding fra andre stillings- eller yrkeskoder.

Mer informasjon om Standard for yrkesklassifisering .

Utdanningsgruppering

Utdanningsnivåene er hentet fra registeret for Befolkningens høyeste utdanning. Det blir gruppert etter lengden på utdanningen i samsvar med Standard for utdanningsgruppering:

Mer informasjon om Norsk standard for utdanningsgruppering finner du på http://www.ssb.no/emner/04/90/

Fra og med 2005 er nivåtallene for utdanning baserte på nye definisjoner av hvor mye utdanning som kreves for å bli definert på de ulike utdanningsnivåene. Tallene for lønn etter udanning er derfor ikke sammenlignbare med tallene for 2004 og tidligere.