Sysselsatte på korttidsopphold, 2011, 4. kvartal

Formålet er å beskrive situasjonen for sysselsatte på korttidsopphold i Norge, det vil si personer som arbeider i Norge uten å være registrert bosatt ifølge Det sentrale folkeregisteret (kriteriet er at en forventes å oppholde seg minst seks måneder i landet).

Sentrale brukere av arbeidsmarkedsstatistikken har ytret ønsker om å følge med på utviklingen i innstrømmingen av personer fra EU-land i Øst-Europa som kommer for å arbeide i Norge. Dagens ordinære sysselsettingsstatistikker vil fange dette opp i de tilfeller personene bosetter seg i Norge over 6 måneder og tar arbeid hos norsk arbeidsgiver. Når det gjelder de som kommer for å arbeide i kortere perioder, som individuelle arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende, oppdragstaker eller tjenesteyter (ansatt i et utenlandsk firma som kommer inn på korttidsoppdrag), er derimot dagens statistikkgrunnlag ikke tilstrekkelig for å kunne følge utviklingen. Den foreliggende statistikken har som formål å gi bedre tall for denne gruppen. Disse er i ikke inkludert i den ordinære sysselsettingsstatistikken, men dels i andre økonomiske statistikker, deriblant nasjonalregnskapet.

Oppdragsgiver for utvikling av statistikken har vært Arbeidsdepartementet (AD). Statistikken er laget i forbindelse med et større prosjekt med formål om å gi en mer fullstendig beskrivelse av personer som kommer for å arbeide i Norge for en kortere periode.

Sysselsettingsstatistikk for ikke-bosatte ble første gang publisert i juni 2005, da som en del av den ordinære registerbaserte sysselsettingsstatistikken . En egen statistikk for sysselsetting og arbeidsledighet for ikke bosatte ble første gang publisert i juni 2006.

Tall for nyregistrerte selvstendig næringsdrivende ble publisert for første gang i juni 2009, med tall for 2006-2008.

Viktige brukere vil være arbeidskraftsmyndigheter og offentlig forvaltning ellers, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, næringslivet, forskere og media.

Andre datakilder i SSB
Den publiserte statistikken inkluderer som nevnt kun personer som ikke er registrert bosatt. Dette i motsetning til den ordinære registerbaserte sysselsettingsstatistikken, som kun gjelder personer som står som registrert bosatt i Det sentrale folkeregisteret. Dette er i tråd med anbefalinger fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) når det gjelder arbeidsmarkedsstatistikk. Personer som er ikke-bosatt, vil kunne være bosatt året etter. Da vil personene telle med i den ordinære registerbaserte sysselsettingsstatistikken, og ikke lenger være med i denne statistikken.

Det publiseres årlige tall for sysselsetting blant innvandrere . Denne statistikken baserer seg på den ordinære sysselsettingsstatistikken, og omfatter kun personer som er registrert bosatt.

I tillegg lages det en egen registerbasert sysselsettingsstatistikk for helse- og sosialpersonell . Her publiseres det blant annet tall over sysselsatte personer med utenlandsk statsborgerskap. Statistikken omfatter også utlendinger med kortvarig opphold i Norge som arbeider for norskregistrert arbeidsgiver.

Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) og nasjonalregnskap (NR) publiserer også sysselsettingstall. Tallene i AKU inkluderer kun bosatte. Tallene i NR beregnes på bakgrunn av statistikk fra ulike kilder blant annet AKU, Aa-registeret og LTO-registeret. Denne statistikken inkluderer alle sysselsatte til en norsk bedrift, uavhengig av om personen registrert bosatt eller ikke.

Prosjektet Nordisk pendlingskart 2001 har som mål å beskrive det grenseoverskridende arbeidsmarkedet mellom de nordiske landene. Det er publisert flere delrapporter, blant annet om arbeidspendling mellom Sverige og Norge. For å regnes som arbeidspendler fra Sverige til Norge, må man være bosatt i Sverige og ha sitt hovedarbeidsforhold i Norge.

Arbeidstillatelser gitt til borgere av EU-land i Øst-Europa fra Utlendingsdirektoratet
Utlendingsdirektoratet (UDI) utarbeider statistikk over antall arbeidstillatelser gitt til borgere av EU-landene i Øst-Europa (pluss Malta og Kypros), og antall gyldige tillatelser gitt hver måned. Disse tallene vil avvike en del fra SSBs tall, blant annet fordi:

• UDI og SSB har forskjellig referanseperiode: Det kan være at de som har fått en tillatelse ikke er kommet til landet ennå, og dermed blir de ikke med i tallgrunnlaget til SSB. Tillatelsene gjelder dessuten for en lengre periode. Disse personene er ikke nødvendigvis til stede og arbeider i Norge i hele perioden, men kan ha reist fra landet før referanseuka som ligger til grunn for SSBs statistikk, eller de kan ha mistet jobben. Dermed kommer de med i UDIs tall, som teller kun tillatelser, men ikke med i tallene til SSB, siden personene skal være utmeldt av registrene.
• Tallene til UDI, i motsetning til registertallene fra SSB, inkluderer selvstendig næringsdrivende som arbeider i Norge i mer enn tre måneder.
• Manglende innmelding i registrene. Dette er nærmere omtalt i avsnitt 5.1.
• Man kan bli registrert bosatt fra dag én fordi arbeidstillatelsen er på mer enn 6 måneder. Disse personene vil da være registrert bosatt og med i den ordinære registerbaserte sysselsettingsstatistikken. De vil derfor ikke komme med i statistikken over sysselsatte på korttidsopphold, men være med i UDIs tall over tildelte arbeidstillatelser.
• Det er ikke sikkert at man kommer til Norge selv om man har en arbeidstillatelse. Dette betyr at antallet arbeidstillatelser fra UDI ikke nødvendigvis gjenspeiler hvor mange som faktisk kommer. UDI antar at antallet som ikke benytter tillatelsene sine er lavt.
• Statistikken i UDI inkluderer tjenesteytere som arbeider i Norge i mer enn tre måneder, mens SSBs registertall også inkluderer tjenesteytere som arbeider mindre enn tre måneder.

Det siste punktet vil trekke i retning av at det burde være flere personer i registrene som danner grunnlag for SSBs statistikk, enn det er personer med gyldig arbeidstillatelse. De andre punktene trekker i retning av at tallene til UDI skal være høyere enn antall personer i sysselsettingsstatistikken til SSB.

Statistikklovens §3-2 (Administrative registre).

Rådsforordning (EF) nr. 2223/96 av 25. juni 1996 om det europeiske nasjonal- og regionalregnskapssystem i Fellesskapet.

Statistikken for sysselsatte og arbeidsledige på korttidsopphold omfatter personer mellom 15 og 74 år, som arbeider eller er registrert som arbeidssøker i Norge, og som er registrert med kjennemerket "ikke bosatt" i Det sentrale folkeregisteret. Fra 2006 ble aldersgrensen for å bli regnes som sysselsatt senket fra 16 til 15 år, i tråd med internasjonale anbefalinger. Det er laget nye tall for 2003-2005 etter samme definisjon. I 2008 ble aldersdefinisjonen endret fra alder ved utgangen av året til alder ved utgangen av referanseuka.

Personer som kommer fra land utenfor Norden og som forventes å oppholde seg i minst seks måneder i landet, skal registreres som "bosatt" i Det sentrale folkeregisteret. Personer som oppholder seg i Norge i en periode på under seks måneder, eller som ikke bor i Norge i det hele tatt, men reiser daglig inn i landet for å arbeide, skal registreres som "ikke-bosatt". Det er altså denne gruppen statistikken tar for seg.

I tillegg til tall for lønnstakere på korttidsopphold per 4. kvartal, det vil si en referanseuke i november hvert år, er det også laget tall på hvor mange ulike lønnstakere som er i Norge på korttidsopphold en eller annen gang i løpet av året &– det vil si at referanseperioden er utvidet fra én uke til hele året. Dette for å fange opp personer som jobber i Norge på andre tidspunkt enn 4. kvartal, som for eksempel sesongarbeidere om sommeren. Personer som jobber flere perioder i Norge i løpet av et år er kun talt en gang. Årstallene er tilgjengelig i Statistikkbanken og i Rapporter 2010/15 (se også punkt 6 og 7).

Nye selvstendig næringsdrivende
Det finnes en del registerkilder som fanger opp virksomheter med personlig eiere (selvstendig næringsdrivende), men konklusjonen er at de gir for dårlig grunnlag for å avgjøre om alle virksomhetene fortsatt er aktive eller ikke i referanseuken for statistikken. Vi kan derfor ikke gi et totaltall for antall sysselsatte selvstendig næringsdrivende og derfor heller ikke for sysselsatte i alt. I stedet publiseres tall for nyregistrerte selvstendig næringsdrivende ett gitt år. I 2009 ble det for første gang publisert tall for nye selvstendig næringsdrivende, med tall for 2006-2008.

Tallene for nye selvstendige næringsdrivende gjelder hele året og ikke kun for 4. kvartal.

Statistikken er basert på informasjon fra flere ulike registre. De viktigste registrene er NAV Arbeidstaker-/arbeidsgiverregisteret, Lønns- og trekkoppgaveregisteret, registre over personer/arbeidsforhold fra Sentralskattekontoret for utenlandssaker og Enhetsregisteret. Den viktigste kilden for arbeidsledighetsstatistikken er NAV arbeidssøkerregister, ARENA.

NAV Arbeidstaker-/arbeidsgiverregister
Til NAV Arbeidstaker-/arbeidsgiverregister (Aa-registeret) skal alle arbeidsgivere melde arbeidsforhold med minst fire timers gjennomsnittlig arbeidstid per uke. Det er i utgangspunktet meldeplikt for alle arbeidsgivere som får arbeid utført i Norge og generelt alle der hvor det betales ut lønn som det skal betales arbeidsgiveravgift for, uavhengig av om arbeidsgiveren er "norsk" eller om arbeidsgiveren er registrert bosatt. Både de som kommer som individuelle arbeidstakere og tjenesteytere vil derfor våre meldepliktige til Aa-registeret.

Det er noen unntak fra meldeplikten til Aa-registeret; Arbeidsforhold med en varighet på mindre enn seks dager skal ikke meldes. Det er heller ikke meldeplikt for selvstendig næringsdrivende, styremedlemmer, frilansere og vernepliktige. Videre skal trailersjåfører, bussjåfører, o.l. som utfører transportoppdrag i Norge for utenlandsk arbeidsgiver ikke meldes inn i Aa-registeret mens de kjører i Norge. Det er også unntak i meldeplikten for arbeidstakere som skal rapporteres til Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) etter ligningsloven § 6-10.

Lønns- og trekkoppgaveregisteret
Lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO) er Skattedirektoratets register over lønns- og trekkoppgaver. Alle arbeidsgivere eller oppdragsgivere, som i året har utbetalt lønn eller annen godtgjørelse til arbeidstakere eller mottakere av oppdrag, er som hovedregel pliktige til å sende lønns- og trekkoppgave til kommunekasserer/Skattedirektoratet. Det skal sendes en LTO-oppgave per arbeidsforhold per år til skattemyndighetene. LTO-registeret skal inneholde alle de lønnstakerforhold der personer kommer til Norge som individuell arbeidstaker eller som utstasjonert arbeidstaker, men dekker ikke selvstendig næringsdrivende.

Sentralskattekontoret for utenlandssaker
Norske og utenlandske næringsdrivende og offentlige organ skal gi Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) opplysninger om arbeidstakere ved oppdrag på sted for bygge- og monteringsvirksomhet, den norske kontinentalsokkelen eller på sted som står under oppdragsgivers kontroll i Norge. Opplysninger skal gis når oppdragstaker er et selskap hjemmehørende i utlandet eller en person er bosatt i utlandet. Rapporteringsplikten omfatter også eventuelle underoppdrag.

Oppdragsgiver plikter å gi opplysninger om arbeidstakere som er ansatt hos utenlandsk oppdragstaker og som benyttes til å utføre oppdraget. Utenlandske oppdragstakere plikter å gi opplysninger om egne arbeidstakere som benyttes i oppdraget.

Enhetsregisteret/Bedrifts- og foretaksregisteret
Enhetsregisteret/Bedrifts- og foretaksregisteret gir opplysninger om bedriften, f.eks. næring og arbeidssted.

NAV arbeidssøkerregister
Arbeidsledighetsstatistikken bygger på data fra NAV arbeidssøkerregister, ARENA Dette registeret omfatter alle registrerte arbeidssøkere i Norge, dvs. helt arbeidsledige, personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak, yrkeshemmede i tiltak og i kartleggings- og ventefase, samt delvis sysselsatte. Arbeidssøkeropplysningene blir registrert lokalt NAV-kontorer rundt om i landet. I denne statistikken publiseres kun tall for de helt arbeidsledige.

Fulltelling.

Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret
Statistisk sentralbyrå mottar ukentlig filer fra NAV over endringsmeldinger til Arbeidstakerregisteret. I tillegg tas det årlig et totaluttak.

Lønns- og trekkoppgaveregisteret
Det gjøres her to uttrekk; et foreløpig i mars og et uttrekk i mai som danner grunnlaget for tallene i denne statistikken.

Sentralskattekontoret for utenlandssaker
Det er laget en rutine for ukentlig overføring av data fra Sentralskattekontoret for utenlandssaker til SSB. I tillegg mottar SSB et totaluttak per kvartal. Foreløpig er det kvartalsfilene som er brukt i statistikkproduksjonen med data for personer på korttidsopphold.

Enhetsregisteret/Bedrifts- og foretaksregisteret
Bedriftsrelaterte variable som arbeidsstedskommune og næring hentes fra SSBs Bedrifts- og foretaksregister. Ved manglende informasjon om arbeidssted, hentes data fra Sentralskattekontoret for utenlandssaker.

ARENA-registeret
SSB mottar månedlig filer fra NAV med opplysninger om registrert arbeidsledige og personer på tiltak.

For de mest sentrale registrene som ligger til grunn for produksjonen, skjer kontroll og revisjon på følgende måte:

NAV har fram til 2005 gjennomført en årlig totalkontroll av Arbeidstakerregisteret for arbeidsgivere med manuell innrapportering. De fikk tilsendt lister over alle personer de har stående innmeldt med aktivt arbeidsforhold. Fra og med 2005 ble totalkontrollen sendt til arbeidsgivere der man hadde indikasjoner på feil/mangler i meldingsgangen. For arbeidsgivere med såkalt maskinell meldingsgang, produseres inn- og utmeldinger til Aa-registeret automatisk fra lønns- og personalsystemet, og man antar at dette sikrer kvaliteten på registreringen.

SSB kontrollerer at flerbedriftsforetak har egne numre for hver bedrift, samt at arbeidstakerne knyttes til riktig bedrift. Feil som oppdages rettes i statistikken, samtidig som det sendes melding til arbeidsgiver via NAV for at opprettinger i selve registeret også blir utført. Dett er viktig for korrekt informasjon om næring og arbeidsstedskommune. I tillegg gjør SSB kontroller av Arbeidstakerregisteret mot Enhetsregisteret, Lønns- og trekkoppgaveregisteret, ARENA-registeret over arbeidsledige m.m.

Kontroll av Lønns- og trekkoppgaveregisteret blir utført i flere ledd. Arbeidsgiverne gjør den første kontrollen før materialet blir sendt Skatteetaten. Deretter gjennomfører Skatteetaten kontroller både lokalt ved kommunekassererkontorene og sentralt i Skattedirektoratet. Materialet blir også kontrollert av Statistisk sentralbyrå, der kontroll og kvalitetssikring av institusjonell sektor og næring er den mest omfattende.

Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) sender en til to ganger i året en liste med ikke avsluttede arbeidsforhold til alle oppdragstakere, der de blir spurt om å ajourføre listen. Denne listen sendes også til utlandet.

Når det gjelder utmelding av registrene ved opphør av arbeidsforholdet i Norge, har vi sikrere indikasjoner på at det er en god del mangler. Vi ser at mange arbeidsforhold med startdatoer langt tilbake i tid, fremdeles står som aktive. For de fleste rimer dette dårlig med at de forventes å oppholde seg kort tid i Norge. Vi har derfor valgt å kreve at det skal foreligge en lønns- og trekkoppgave på personen for det aktuelle året, før vi tar med lønnstakerforholdet. Imidlertid gjelder dette kravet kun arbeidsforhold med en startdato som er før statistikkåret. I en del tilfeller er ikke problemet manglende utmelding av registrene, men manglende innsending av lønn- og trekkoppgaver.

Kontroll av ARENA. Det kontrolleres kontinuerlig for avvik mellom SSB og Aetats aggregerte tall over ledige og personer på tiltak.

Personer med innvandringsbakgrunn fordeles på sine respektive verdensregioner med utgangspunkt i opplysninger om fødeland og statsborgerskap.

Ikke relevant

Tall for sysselsatte og arbeidsledige på korttidsopphold ble første gang publisert sammen med den registerbaserte sysselsettingsstatistikken for bosatte i juni 2005, med tall for 4. kvartal 2003 og 4. kvartal 2004.

Fra og med 4. kvartal 2007 er referanseuka endret fra begynnelsen av november til 3. uka i november. Undersøkelser så langt tyder på at dette kun gir mindre utslag i tallene.

Revisjon av tallene

4. kvartal 2003 og 2004:

Tallene over lønnstakere på korttidsopphold for 4. kvartal 2003 og 4. kvartal 2004, som ble publisert i juni 2005, ble revidert i 2006 for å forbedre kvaliteten på statistikkgrunnklaget. Vi benyttet flere kriterier enn lønn for å bestemme om en jobb var aktiv i statistikkåret. Rapporter 2007/19 dokumenterer de forbedreringene som ble gjort.

Som resultat av denne revisjonen ble tallene for lønnstakere ikke registrert bosatt høyere, med henholdsvis 3 681 personer (16 prosent) i 4. kvartal 2003 og 4 863 personer (18 prosent) i 4. kvartal 2004. Tallene er derfor ikke sammenlignbare tallene som ble publisert i 2005 eller i Rapporter 2006/4 (Sysselsatte og registrerte arbeidsledige på korttidsopphold i Norge).

4. kvartal 2008:

Tallene over lønnstakere på korttidsopphold for 4. kvartal 2008, som ble publisert i juni 2009, er blitt revidert. Personer med D-nummer som kun står registrert i Lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO-registeret) er også tatt med i statistikkgrunnlaget.

Datagrunnlaget for lønnstakere på korttidsopphold er av varierende kvalitet. Dette gjelder særlig de som er i Norge på kortere oppdrag med sin utenlandske arbeidsgiver. Det er mangler både ved inn- og avregistrering av disse lønnstakerne til de offentlige registrene som SSB baserer sin statistikk på. Dette er i hovedsak data fra NAVs arbeidstakerregister og et lignende register hos Sentralskattekontoret for utenlandssaker. Revisjonen av tallene innebærer at vi også tar inn en del personer i statistikken som kun er meldt til skattemyndighetenes lønns- og trekkoppgaveregister, men hvor lønnsinntekten i året er over kr 200 000. Dette beløpet vil bli justert opp hvert år med gjennomsnittelig lønnsvekst.

Som resultat av denne revisjonen er tallene for lønnstakere ikke registrert bosatt økt med 3 117 personer (4 prosent) i 4. kvartal 2008. Revisjonen har videre ført til at tallet for antall lønnstakere ikke registrert bosatt var 3 989 personer (5,6 prosent) høyere i 4. kvartal 2009 enn de ellers ville vært.

Tallene for 4. kvartal 2008 og 4. kvartal 2009 er dermed ikke sammenlignbare med tall for 4. kvartal 2003 &– 4. kvartal 2007.

Årstall for 2007 og 2008

Årstallene i Rapporter 2009/30 (Sysselsatte på korttidsopphold i Norge. 4. kvartal 2008) har blitt revidert på tilsvarende måte som kvartalstallene. Personer med D-nummer som kun står registrert i Lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO-registeret) er også tatt med i statistikkgrunnlaget. Det er satt en beløpsgrense på kr 50 000 i 2007 og 2008 for å unngå å få med personer som kun står registrert med etterbetalinger, feriepenger, og lignende i LTO-registeret. Dette beløpet vil bli justert opp hvert år med gjennomsnittelig lønnsvekst.

Som resultat av denne revisjonen er årstallene for lønnstakere ikke registrert bosatt økt med 12 268 personer (11 prosent) i 2007 og 15 939 personer (13 prosent) i 2008. På grunn av revisjonen er tallene fra og med 2007 ikke sammenlignbare med tallene for 2005 og 2006, publisert i Rapporter 2007/19 . Betydningen av revisjonen og sammenligning med 4. kvartalstallene er dokumentert i Rapporter 2010/15 .

Ny næringsstandard
Fra og med publiseringen for 4. kvartal 2009 benyttes en ny næringsstandard. Tallene for både 4. kvartal 2008 og 4. kvartal 2009 er laget etter ny næringsstandard og er således sammenlignbare. Sammenlignet med publiserte tall med gammel standard for 2008 og tidligere år vil det være et brudd i tidsserien for næringsfordelte tall.

I den nye næringsstandarden benyttes i stor grad de samme betegnelser på næringer som i den gamle standarden. For mange næringer vil de imidlertid ha et noe ulikt innhold. Det skyldes blant annet at det er laget en ny hovednæring ´´Informasjon og kommunikasjon´´ som består av bedrifter som tidligere var i ulike andre næringer.

Det er laget en artikkel med generell informasjon om overgangen til ny næringsstandard .

Sysselsatte

Personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka/-dagen, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Sysselsatte er summen av lønnstakere og selvstendig næringsdrivende (eiere).

Landbakgrunn

For personer født i utlandet, er dette (med noen få unntak) eget fødeland. For personer født i Norge er det foreldrenes fødeland. I de tilfeller der foreldrene har ulikt fødeland, er det morens fødeland som blir valgt. Hvis ikke personen selv eller noen av foreldrene er utenlandsfødt, hentes landbakgrunn fra de første utenlandsfødte en treffer på i rekkefølgen mormor, morfar, farmor eller farfar.

Kjønn

Variabelen viser personens kjønn

Alder på referansedato

Variabelen viser fylte hele år på referansedatoen og benevnes også alder ved siste fødselsdag.

Næringskode

Næringskode er en beskrivelse av enhetens aktivitet. Alle bedrifter og foretak tildeles næringskode på grunnlag av den virksomhet/art/bransje de i hovedsak tilhører. Næringskoder fastsettes etter gjeldende Standard for næringsgruppering. Hver enhet kan tildeles inntil tre koder. Kode 1 beskriver enhetens viktigste aktivitet, kode 2 den nest viktigste og kode 3 den tredje viktigste. I praksis tildeles bedrifter kun unntaksvis mer enn en kode. Foretak som har bedrifter i forskjellige næringer tildeles inntil 3 koder hvor kode 1 er bedriftenes viktigste aktivitet osv.

Arbeidsstedskommune

Angir hvilken kommune bedriften som en person arbeider i, er lokalisert.

Organisasjonsform

Organisasjonsform fastsettes ved registrering av ny enhet, og angir organisasjonsform for juridiske enheter. En enhet kan som hovedregel ikke endre organisasjonsform uten å gå veien om sletting og nystiftelse.

Næring er kodet etter Standard for næringsgruppering, SN2007 .