Arbeidskraftkostnader, 2008

Hovedformålet med undersøkelsen er å gi en oversikt over virksomhetenes totale kostnader ved å sysselsette arbeidskraft. Statistikken ble første gang publiseret i 1998 med tall for året 1996. Opdragsgiver er Eurostat, som også står for finansieringen.

Sentrale brukere er Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene, forsknings- og utredningsinstitutter, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, Eurostat, media, næringsliv og enkeltpersoner.

Utviklingen i arbeidskraftskostnader kan til en viss grad sees til sammenheng med utviklingen i Lønnsstatistikk og Lønnssummer fra Lønns- og trekkoppgaveregisteret se www.ssb.no/emner/06/05/lonnltreg/

Statistikkloven §§2-1, 2-2, 2-3 (tvangsmulkt)

Rådsforordning (EF) nr. 0530/1999 av 9. mars 1999. Kommisjonsforordning (EF) nr. 1737/2005 av 21. oktober 2005 Kommisjonsforordning (EF) nr. 698/2006 av 5. mai 2006

Populasjonen omfatter alle private foretak i Statistisk sentralbyrås Bedrifts- og foretaksregister unntatt foretak innen primærnæring og offentlig forvaltning. Foretaket skal ha vært i drift i hele undesøkelsesåret. For 2008 omfatter også populasjonen fire hovednæringsområder innen offentlig sektor.

Det benyttes informasjon om lønnskostnader fra Lønns- og trekkoppgaveregisteret. Arbeidsgiveravgift hentes fra Skatteregnskapet. Opplysninger om antall hel- og deltidsansatte hentes fra NAVs arbeidsgiver/arbeidstakerregister.

Rettinger av disse postene samt data om de andre kostnadene i undersøkelsen innhentes via spørreskjema fra enhetene som omfattes av utvalget. Det blir innhentet informasjon om blant annet naturalytelser, helse- miljø og sikkerhet, sosiale utgifter, opplæringskostnader og arbeidsgiveravgift for hvert enkelt foretak.

Informasjon om offentlig sektor bygger på registerdata og data fra utvalget i privat sektor.

Utvalget består av foretak som trekkes fra en populasjon. Små foretak med mindre enn 10 ansatte holdes utenfor denne trekkepopulasjonen.

Det endelige utvalget består av en totaltellingsdel og en utvalgsdel. I totaltellingsdelen er det fulltelling av alle foretak med sysselsetting over en viss grense, mens utvalgsdelen består av et stratifisert utvalg av små og mellomstore foretak.

Målsettingen med utvalgstrekking er først og fremst å finne utvalg som sikrer et representativt grunnlag for statistikken, samtidig som man slipper å belaste alle foretakene i næringen med skjemautfylling. En annen målsetting er å sikre at foretak med få ansatte blir minst belastet med oppgaveplikt.

Utvalget omfatter ca 4 000 foretak, i tillegg kommer fulltelling for fire hovednæringsområder i offentlig sektor i 2008, med ca 750 foretak.

Datainnsamlingen foregår ved hjelp av spørreskjema på papir eller internett. Fra og med 2004 ble det mulig å rapportere elektronisk på internett via IDUN. For undersøkelsesåret 2008 valgte godt over 98 prosent av foretakene å levere elektronisk.

Kontroll og revisjon av statistikken foregår i flere ledd, der operasjonene både er manuelle og maskinelle. I tillegg var det lagt inn noen få enkle kontroller i det elektroniske IDUN-skjemaet slik at det ikke var mulig å sende skjemaet hvis det ikke var et minimum av konsistens mellom postene.

Maskinelle kontroller retter opp summeringsfeil og begrenser eller sletter verdier som overstiger gitte minimums-/maksimumsverdier. Det blir også inputert verdier på noen variabler der foretaket mangler verdi, eller verdien er opplagt feil.

Manuelle kontroller/rettinger ser viktige enheter med store avvik og kontrollerer poster mot andre kilder, i hovedsak foretakets årsregnskap. Utvalgte foretak med merkelig innrapportering ble også kontaktet på mail og bedt om å sende inn spørreskjemaet på nytt med reviderte verdier.

Tallmaterialet som samles inn, skal representere det gjennomsnittlige nivået for arbeidskraftskostnader i næringene som inngår i undersøkelsen, og materialet må derfor blåses opp (vektes).

Trekkepopulasjonen stratifiseres etter næring og tre størrelsesgrupper etter antall ansatte. De største foretakene i hver næringsgruppe skal alle være med. for gruppene som inneholder foretak med færre ansatte trekkes det et utvalg som varierer fra ca 5 til 50 prosent.

Vektingen i statistikken er basert på invers trekkesannsynlighet beregnet på en slik måte at antall ansatte innen hvert stratum stemmer. Vektene baserer seg på de foretakene som har levert data av tilstrekkelig kvalitet, slik at de justeres for eventuelle skjevheter som følge av frafall.

Gjennomsnittskostnader beregnes ved at vektet totalkostnad deles på vektet antall årsverk for guppen/næringen det lages gjennomsnittstall for.

For de fire næringene i offentlig sektor i 2008 beregnes variabler som ikke finnes i registre, ut fra sammenlignbare grupper (strata) i privat sektor.

Ikke relevant.

Statistikken ble produsert første gang for 1996, og er sammenlignbar tilbake til dette året for alle de enkelte næringshovedområdene, med unntak av samferdsel. Totaltallene er ikke sammenlignbare på grunn av at utvalget er utvidet i 2000 i forhold til i 1996. Fra 2008 ble det frigitt tall etter ny næringsstandard SN2007. Samme år ble det også frigitt tall etter den gamle næringsstandarden (SN2002) slik at tall er sammenlignbare bakover i tid.

Arbeidskraftskostnader omfatter arbeidsgivers samlede kostnader ved å ha sysselsatte. Inkluderer direkte og indirekte personalkostnader.

Direkte personalkostnader omfatter utbetalt lønn, honorarer og andre kontantytelser som feriepenger, sykepenger, representasjonsgodtgjørelser og opsjoner i arbeidsforhold med mer. Lønn for ikke-arbeidet tid er inkludert.

Lønn for ikke-arbeidet tid er en del av den direkte personalkostnaden og omfatter lønn under sykdom, lønn i ulike permisjoner, utgifter til ekstra fridager og annen lønn for ikke-arbeidet tid.

Indirekte personalkostnader omfatter naturalytelser, kostnader knyttet til helse-, miljø- og sikkerhetstiltak, sosiale utgifter, arbeidsgiveravgift, andre avgifter og opplæringskostnader.

Naturalytelser omfatter ytelser og fordeler arbeidstaker mottar i arbeidsforhold i tillegg til kontantlønn.

Kostnader knyttet til helse-, miljø- og sikkerhetstiltak omfatter summen av kostnader ved bedriftshelsetjeneste og kostnader til ulike miljø- og vernetiltak som er til ansattes gode.

Sosiale kostnader omfatter arbeidsgivers kostnader til lovfestede og frivillige trygde- og pensjonsordninger og forsikringer. Arbeidsgiveravgift er ikke inkludert.

Opplæringskostnader omfatter arbeidsgivers kostnader for ansattes deltakelse på eksterne kurs, videreutdanning, kostnader ved drift av egen skole og interne kurs, lærlinger, rekrutteringskostnader og kostnader knyttet til opplæring av nyansatte.

Arbeidsgiveravgift er en avgift som norske arbeidsgivere må betale til landets offentlige trygdeordninger for alle ansatte. Man betaler arbeidsgiveravgift av lønn, feriepenger og eventuelt andre avgiftspliktige godtgjørelser, som for eksempel pensjonsinnskudd.

Antall årsverk beregnes ut fra antall hel- og deltidsansatte og antall timer hel- og deltidsansatte har jobbet i telleåret. Disse opplysningene hentes fra NAVs arbeidstaker/arbeidsgiverregister og/eller spørreskjemaet. Dette omregnet til hele årsverk, her tilsvarer 1 950 timer et årsverk. Statistikken omfatter for øvrig alle ansatte i foretaket uavhengig av arbeidsoppgaver.

Sentralt i statistikken står gruppering etter næring i samsvar med Standard for næringsgruppering (SN 2007) , som er den norske versjonen av EU sin standard NACE Rev.2.

For telleåret 2008 er statistikken frigitt etter både SN2002 og SN 2007.

For telleåret 2004 og tidligere er det brukt eldre versjoner av næringsstandarden.