932_om
statistikk
2013-03-08T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn
no
true

Arbeidskraftkostnadsindeks4. kvartal 2012, førebelse tal

Innhald

Om statistikken

Administrative opplysingar

Namn og emne

Namn: Arbeidskraftkostnadsindeks
Emne: Arbeid og lønn

Neste publisering

Ansvarleg seksjon

Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå

Kor ofte og aktualitet

Arbeidskraftskostnadsindeksen utarbeides hvert kvartal, og publiseres senest 70 dager etter hvert kvartals utløp. Tallene som publiseres kan bli revidert av endringer i årlig eller kvartalsvis lønnsstatistikk, arbeidskraftskostnadsundersøkelsen og lønnssumsstatistikken.

Internasjonal rapportering

Eurostat

Lagring og bruk av grunnmaterialet

Det blir lagret filer der datamaterialet fra de ulike datakildene er sammenstilt.

Bakgrunn

Føremål og historie

Formålet er å vise endringer i gjennomsnittlige arbeidskraftskostnader per betalte time gjennom året. Det er videre et mål å etablere en indeks for bruk i internasjonal sammenligning.

Indeksen publiseres første gang for 3. kvartal 2004, med tilbakegående indekser til 1. kvartal 1998. Indeksen ble revidert ved frigiving av 4. kvartal 2009 på bakgrunn av resultatet fra undersøkelsen om arbeidskraftskostnader 2008.

Fra 1. kvartal 2009 brukes en ny norsk Standard for næringsgruppering (SN2007). Arbeidskraftskostnadsindeksene for perioden 1. kvartal 2000 &– 4. kvartal 2008 er beregnet på nytt basert på SN2007. Indekser etter tidligere Standard for næringsgruppering (SN2002) vil ikke bli publisert videre fra og med 2009, men vil være lagret i statistikkbanken .

Brukarar og bruksområde

Statistisk sentralbyrå sitt nasjonalregnskap, Det tekniske beregningsutvalg, Eurostat og næringslivet vil anvende statistikken blant annet i konjunktursammenheng.

Samanheng med annan statistikk

Utviklingen i arbeidskraftskostnadsindeksen skal være i tråd med utviklingen i lønnsstatistikkene, lønnssumsstatistikken og arbeidskraftskostnadsundersøkelsen.

Lovheimel

Det vises til de lovhjemler som gjelder for de ulike datakildene som inngår i beregningen av indeksen (se punkt 3.2.).

EU-regulering

Rådsforordning (EF) nr. 450/2003 av 27. februar om arbeidskraftskostnadsindeks.

Produksjon

Omfang

Populasjonen omfatter alle foretak i Statistisk sentralbyrås Bedrifts- og foretaksregister i næringshovedområdene B - S i henhold til Standard for næringsgruppering (SN2007). For generell informasjon om overgang til ny standard, klikk her .

Datakjelder og utval

Arbeidskraftskostnadsindeksen er fremkommet ved sammenstilling av Årlig lønnsstatistikk , Kvartalsvis lønnsindeks , Arbeidskraftskostnadsundersøkelse og Lønnssumsstatistikk .

Arbeidskraftskostnadsindeksen har ikke eget utvalg.

Datainnsamling, revisjon og berekningar

Arbeidskraftskostnadsindeksen har ingen egen datainnsamling.

Indeksene blir kontrollert mot historiske serier og sammenholdes med statistikkene som er publisert fra datakildene.

Indeksen ble revidert ved frigiving av 4. kvartal 2009. Endringene skyldes i all hovedsak resultatet fra undersøkelsen om arbeidskraftskostnader 2008.

Nytt felles referanseår for arbeidskraftskostnadindeks etter SN2007 er tatt i bruk fra og med publiseringen av 1. kvartal 2009. Basisperioden er nå satt lik 2005=100. Alle indeksene er justert i forhold til dette.

Arbeidskraftskostnadsindeksen er en Laspeyeres indeks med faste vekter. En Laspeyres formel er særpreget av at vektgrunnlaget holdes konstant over tid. I denne indeksen endres vektene for kostnadene ved hver arbeidskraftskostnadsundersøkelse hvert 4. år.

Arbeidskraftskostnadsindeksen er bygd opp som en sum av delindekser av de ulike kostnadskomponentene som inngår i totale arbeidskraftskostnader. Det beregnes endringer i kostnadene som så vektes sammen til arbeidskraftskostnadsindeks der vektene er basert på informasjon fra arbeidskraftskostnadsundersøkelsen og nasjonalregnskapet. Vektene fra nasjonalregnskapet endres hvert år.

Indeksen er ikke arbeidsdags- eller sesongjustert. Dette betyr at indeksen viser endringer i gjennomsnittlige arbeidskraftskostnader per betalte time uten at varierende antall arbeidstimer eller dager mellom kvartalene gir utslag i indeksen det gjeldende kvartalet.

Indeksene viser gjennomsnittlige kostnader per betalt arbeidstime i ett kvartal. Betalt time er antallet timer som er avtalt arbeidet samt alle betalte overtidstimer, til forskjell fra antall timer som faktisk er arbeidet.

Konfidensialitet

Ikkje relevant

Samanlikningar over tid og stad

Arbeidskraftskostnadsindeksen ble produsert første gang med tall for 3. kvartal 2004, og er sammenlignbar tilbake til 2000 for alle næringshovedområdene.

Indeksen ble revidert ved frigiving av 4. kvartal 2009. Revideringen ble gjort på bakgrunn av resultatet fra undersøkelsen om arbeidskraftskostnader 2008, institusjonell informasjon og lønnsstatistikk. Fra og med 1. kvartal 2009 publiseres Arbeidskraftskostnadsindeksen etter SN2007. Endringene gjaldt for hele indeksserien tilbake til 2000.

For å se utviklingen over tid for lønnsindeksen må man sammenholde indeksverdier fra samme versjon av næringsgruppering.

Omgrep

Definisjon av dei viktigaste omgrepa og variablane

Arbeidskraftskostnadsindeksen

måler kvartalsvise endringer i gjennomsnittlige arbeidskraftskostnader per betalte time for totale arbeidskostnader, direkte personalkostnader og indirekte personalkostnader. De totale arbeidskraftskostnadene er summen av de direkte og indirekte personalkostnadene.

Direkte personalkostnader

Utbetalt lønn, honorarer og andre kontantytelser som feriepenger, sykepenger, representasjonsgodtgjørelser og opsjoner i arbeidsforhold med mer. Lønn for ikke-arbeidet tid er inkludert.

Indirekte personalkostnader

Naturalytelser, kostnader knyttet til helse-, miljø- og sikkerhetstiltak, sosiale kostnader, arbeidsgiveravgift og opplæringskostnader med mer.

Lønn for ikke-arbeidet tid

Lønn under sykdom, lønn i ulike permisjoner, utgifter til ekstra fridager og annen lønn for ikke-arbeidet tid.

Naturalytelser

Ytelser og fordeler arbeidstaker mottar i arbeidsforhold i tillegg til kontantlønn.

Kostnader knyttet til helse-, miljø- og sikkerhetstiltak

Summen av kostnader ved bedriftshelsetjeneste og kostnader til ulike miljø- og vernetiltak som er til ansattes gode.

Sosiale kostnader

Arbeidsgivers kostnader til lovfestede og frivillige trygde- og pensjonsordninger og forsikringer. Arbeidsgiveravgift er ikke inkludert.

Opplæringskostnader

Arbeidsgivers kostnader for ansattes deltakelse på eksterne kurs, videreutdanning, kostnader ved drift av egen skole og interne kurs, lærlinger, rekrutteringskostnader og kostnader knyttet til opplæring av nyansatte.

Sosiale utgifter

består av utgifter til pensjonsordninger og ulike forsikringer, som for eksempel yrkesskadeforsikring og ulykkesforsikring.

Opplæringskostnader

omfatter blant annet deltakelse på eksterne kurs, videreutdanning betalt av arbeidsgiver, kostnader ved drift av egen skole og egne kurs, rekrutteringskostnader og kostnader knyttet til opplæring av nyansatte.

Timeverk

Indeksen viser utvikling av gjennomsnittlige arbeidskraftskostnader per betalte time. Datakildene inneholder opplysninger om avtalt arbeidstid og antall overtidstimer. Timeverk er summen av avtalt arbeidstid og overtidstimer.

Standard klassifikasjonar

Arbeidskraftskostnadsindeksen benytter Standard for næringsgruppering 2002 (SN2002) som klassifikasjon t.o.m 2008. Denne tar utgangspunkt i NACE Rev. 1.1.

F.o.m 2009 tar Statistisk sentralbyrå i bruk en ny versjon av norsk Standard for næringsgruppering (SN2007) som samsvarer med EU sin nye standard NACE Rev.2.

Feilkjelder

Feilkjelder og uvisse

Målefeil
Målefeil i arbeidskraftskostnadsindeksen knytter seg til at definisjoner av variabler kan være avvikende mellom de ulike datakildene.

Bearbeidingsfeil
Bearbeidingsfeil er knyttet til å få utnyttet datamaterialet fra de enkelte datakildene på en ensartet måte.

Arbeidskraftskostnadsindeksen har ingen egen datainnsamling.

Registerfeil
Hver av datakildene har koblet på næringskode fra Statistisk sentralbyrås Bedrifts- og foretaksregister, og feil opplysninger i registeret vil kunne resultere i at enheter plasseres i feil næring.

Tilbakemelding

Fann du det du leita etter?