Publikasjon

Rapporter 2010/45

Lønnstakere på korttidsopphold og sysselsatte innvandrere

Tilpasning til arbeidsmarkedet og offentlige velferdsordninger

Innhold

Rapporten beskriver tilpasning til arbeidsmarkedet og en del offentlige velferdsordninger for innvandrere og personer på korttidsopphold.

Rapporten beskriver tilpasning til arbeidsmarkedet og en del offentlige velferdsordninger for innvandrere og personer på korttidsopphold.

Innvandrere er personer som i følge Det sentrale folkeregistret er bosatt i Norge og som er født i utlandet av to utenlandsk fødte foreldre. At personene er bosatt betyr at de forventes å oppholde seg minst seks måneder i landet. Personer på korttidsopphold er personer som forventes å oppholde seg mindre enn seks måneder i landet og som dermed ikke er registrert som bosatt i følge Det sentrale folkeregistret. I Rapporten omtales disse som ”ikke-bosatte” eller ”ikke-registrert bosatte”. Selv om en person er ikke-bosatt, kan personen arbeide i Norge i flere år. Det gjelder for eksempel personer bosatt i Sverige og som daglig pendler til arbeid i Norge, eller personer bosatt i utlandet som har lengre arbeidsperioder i Norge med påfølgende lengre friperioder.

I rapporten har vi tatt utgangspunkt i personer som var sysselsatt i november et gitt år, og sett på hvilken status disse personene har i november det påfølgende året. Tallene er basert på totaltellinger fra register for årene 2004 til 2008 og gjelder aldersgruppen 15 (i noen tilfeller 16) til 74 år.

Av de 64 000 ikke-bosatte som arbeidet i Norge i 4. kvartal 2007 var:

1) 52,2 prosent i samme status også året etter.

2) 40,1 prosent fant vi ikke igjen i de registrene vi hadde for 4. kvartal 2008. Det tyder på at de ikke befant seg i Norge.

3) 7,7 prosent var blitt registrert som bosatt i Norge året etter. De fordeler seg på fire grupper:

  • 6,5 prosent var fortsatt sysselsatt.
  • 0 prosent (26 personer) var på en offentlig velferdsordning.
  • 0,2 prosent var registrert arbeidsledig eller under utdanning.
  • Snaut 1 prosent var registrert som bosatt i Det sentrale folkeregisteret, men vi fant ikke spor av de i andre registre. Det siste kan tyde på at de enten har forlatt landet uten å melde fra, var hjemmeværende eller arbeidet svart

Tallene indikerer altså at det er svært få ikke-bosatte som i etterfølgende år bosetter seg og benytter norske velferdsordninger. Vi finner samme resultat om vi ser på situasjonen flere år etter. Blant de som var ikke-bosatt og i jobb i 2004, finner vi at kun 106 personer (0,3 prosent) var uføre, på attføring eller rehabilitering i 2008, mens 162 personer (0,5 prosent) var arbeidsledige. Vi må ta forbehold om at ikke alle velferdsordninger er inkludert i de ordninger vi har sett på. Det gjelder blant annet ordningen med kontantstøtte.

For innvandrere som var sysselsatt i 4. kvartal 2007 var det om lag:

1) 87 prosent som var bosatt og sysselsatt også året etter. Tilsvarende tall for alle bosatte i Norge var 92 prosent.

2) 11 prosent var fortsatt bosatt, men var ikke sysselsatt året etter. Disse 11 prosent innvandrere fordelte seg på tre grupper i november 2008: 

  • I overkant av 2 prosent var på en velferdsordning. Tilsvarende tall for alle bosatte var 2,8 prosent.
  • Rundt 4 prosent var under utdanning eller registrert ledig.
  • Om lag 5 prosent hadde ukjent status i 2008, mot 2 prosent for alle bosatte. Noe av dette kan muligens skyldes en større overgang til status som hjemmeværende, men kan også tyde på en viss underrapportering av utflytting blant innvandrere.

3) 2 prosent var i gruppen ”andre” året etter, det vil si døde, over 75 år eller utvandret.

  • De fleste i denne gruppen var utvandret. Andelen utvandrede var betydelig høyere blant innvandrere (1,9 prosent) enn blant befolkningen ellers (0,3 prosent).

Kontakt