Artikkel

Hvorfor ulike arbeidsledighetstall?

Arbeidsledigheten har økt den siste tiden. Tallene fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) og NAV er imidlertid forskjellige. Det kommer av ulike definisjoner og metoder, men sammen bidrar begge målene til en nyansert diskusjon om utviklingen på arbeidsmarkedet.

I Norge publiseres det hver måned to forskjellige tall for arbeidsledighet. Det ene gjelder dem som er registrert som arbeidsledige hos NAV, mens det andre er basert på intervjuundersøkelser i regi av Statistisk sentralbyrå (arbeidskraftundersøkelsene, AKU). I 2. kvartal i år viste AKU at ledigheten var 122 000, mens NAVs tall var 77 000. Hva er grunnen til at de viser ulike tall for ledige, og hvorfor kan utviklingen i disse være ulik? Hvorfor må vi egentlig ha to tall for ledigheten?

Tallet på registrerte ledige viser hvor mange som søker jobb via NAV, og det gir presise tall for alle som mottar dagpenger som ledige. Siden det er en totaltelling av alle registrerte, kan det dessuten brukes til å gi tall med detaljerte nedbrytinger, som for eksempel kommunetall. Siden det er en totaltelling, er det altså ikke utvalgsusikkerhet i disse tallene.

AKU gir imidlertid det mest dekkende bildet av arbeidsledigheten, blant annet fordi man også får med seg personer som søker arbeid uten å registrere seg hos NAV. Det er også dette målet på arbeidsledighet som er internasjonalt sammenlignbart, da de fleste land produserer dette etter samme metodikk. Gjennom EØS -avtalen er Norge forpliktet å følge de samme retningslinjer for måling av ledighet som EU-land. I AKU blir også utviklingen i ledigheten presentert i et konsistent system hvor befolkningen fordeles i en av de tre gruppene; sysselsatt, arbeidsledig eller utenfor arbeidsstyrken.

Selv om nivåtallene og de månedlige endringene for ledighet avviker i de to undersøkelsene, viser de det samme bilde av de langsiktige variasjonene i ledigheten over tid. Se figur 1. I perioder hvor ledigheten øker eller minker sterkt, vil de kortsiktige utslagene imidlertid variere noe mer mellom de to datakildene.

akumnd-2015-07-29-01

Årsaker til ulike tall

Både AKUs og NAVs tall baserer seg i hovedsak på de samme kriterier for å bli definert som arbeidsledige: man må være helt uten inntektsgivende arbeid, ha forsøkt å få arbeid og være tilgjengelig for en jobb. Og begge måler ledigheten i en kort referanseperiode. Hvorfor blir da tallene ulike?

Når vi sammenligner ikke-sesongjusterte tall for 2. kvartal er forskjellene særlig store. Det kommer av at AKU i mye større grad fanger opp unge som søker feriejobb eller jobb etter fullført utdanning. Fordeler vi arbeidsledigheten etter alder, ser vi at nesten hele forskjellen mellom AKU og NAV er i aldersgruppen 15-24 år. Dette er også den aldersgruppen som det siste året har merket det svekkede arbeidsmarkedet mest. En del av disse er ungdom som søker feriejobber. Likevel er det ikke de som i AKU oppgir å være skoleelever/studenter som står for den største veksten i ledigheten. Den største veksten i ledighet finner man blant personer som selv definerer sin hovedstatus som arbeidsledig.

Ser vi mer på de detaljerte tallene fra AKU og NAV ser vi større forskjeller mellom de to. Siden begge undersøkelsene inneholder identifiserbare personer kan de kobles for å se på forskjeller. Vi har her ikke bare tatt med de som er registrert som ledige hos NAV, men alle de som inngår i NAVs arbeidssøkerregister ARENA. Utover de årsaker til ulikhet som påpekes nedenfor kan det også være ulikheter på grunn av utvalgsusikkerhet i AKU.

Arbeidsledig i AKU, ikke hos NAV

Av de 122 000 arbeidsledige i AKU i 2. kvartal 2015 var halvparten ikke registrert i NAVs ARENA- register. Ungdom og andre uten krav til dagpenger vil ha mindre motivasjon til å registrere seg hos NAV. Og selv om en del kan ha vært innom i NAVs register, må de bekrefte registreringen hver 14. dag for fortsatt å bli stående som ledig i dette registeret. Av den halvparten AKU-ledige man fant igjen i ARENA, var det bare 38 000 som ble klassifisert som arbeidsledige hos NAV. De øvrige 23 000 kom ikke med som ledige hos NAV av to grunner:

  1. NAV vurderer at en del personer ikke er umiddelbart tilgjengelige for arbeidsmarkedet.
  2. NAV holder konsekvent personer på arbeidsmarkedstiltak utenfor tallet på arbeidsledige. I AKU vil personer på opplæringstiltak uten lønn bli klassifisert som arbeidsledige når de oppfyller betingelsene om arbeidssøking og tilgjengelighet. Når NAV presenterer sine tall for ledige, presenterer de også en egen tallserie for summen av ledige og arbeidssøkere på tiltak – såkalt bruttoledighet. Dette tallet ligger nærmere AKU, selv om det også her er forskjeller.

 

Arbeidsledig hos NAV, ikke i AKU

Motsatt var det 34 000 registrerte ledige i NAV som ikke ble klassifisert som ledige i AKU. Disse fordelte seg på følgende tre grupper:

  1. 9 000 personer oppga i AKU å ha jobbet noe og ble dermed definert som sysselsatt,
  2. 10 000 oppga i AKU at de ikke ønsket arbeid,
  3. Rundt 15 000 oppfylte ikke kravene i AKU til arbeidssøking, det vil si at de svarer at de ikke har søkt etter arbeid de siste fire uker.

Mens forskjellen i antall ledige mellom NAV og AKU i 2. kvartal 2015 «bare» var på 45 000, er det altså betydelig større ulikheter når vi ser på hvilke grupper som inngår i de to tallstørrelsene. Nå er riktignok disse forskjellene størst i 2. kvartal, da mange unge søker seg inn på arbeidsmarkedet. I 1. kvartal 2015 var forskjellen 36 000. Men også utenom en slik normal sesongeffekt finner vi store bruttoforskjeller som sammen med tilfeldige svingninger i AKU, forklarer hvorfor de to tallkildene for ledighet i perioder gir ulike tall for utviklingen.

Bidrar til nyansert diskusjon

Det ene ledighetstallet er altså ikke mer eller mindre riktig enn det andre. Det er to forskjellige definisjoner som begge er relevante for de diskusjoner man har om ledighet i arbeidsmarkedet. Selv om det er kortsiktige variasjoner i AKU-tallene som følge av utvalgsusikkerhet, så er den lange utviklingen i begge seriene sammenlignbar. Begge målene burde bidra til at diskusjonen om utviklingen i arbeidsledigheten blir mer nyansert enn om en måtte basere seg på bare en av tallseriene.

SSB publiserer i dag tre serier for utviklingen: NAV sine tall for registrerte ledige, NAV sine bruttotall for ledige (dvs. hvor personer på tiltak er med) og AKU-tallene. Sett i sammenheng burde disse tallseriene og AKUs tall for sysselsatte og personer utenfor arbeidsstyrken gi et rimelig godt bilde på utviklingen i arbeidsledigheten og arbeidsmarkedet i Norge.