Hva viser de ulike sysselsettingsstatistikkene?

Publisert:

SSB publiserer flere statistikker som viser antall sysselsatte. Hva er forskjellen på statistikkene, og hvorfor kan det bli forskjeller i tallene?

Sysselsetting dekkes gjennom flere av SSBs statistikker. Forskjellig utgangspunkt og ulike målemetoder kan føre til at tallet på sysselsatte blir noe forskjellig i de ulike statistikkene.

Det er tre statistikker i SSB som måler samlet sysselsetting for hele landet:

  1. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken
  2. Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)
  3. Nasjonalregnskapet (NR/KNR)

Det er vanlig å ta utgangspunkt i enten befolkningens deltakelse i arbeidsmarkedet (tilbudssiden) eller virksomhetenes bruk av arbeidskraft i produksjonen av varer og tjenester (etterspørselssiden) når man skal beskrive sysselsettingen i Norge.

Når man ser på befolkningens deltakelse i arbeidsmarkedet avgrenses normalt populasjonen til personer i alderen 15 til 74 år registrert som bosatt i Norge. Denne tilnærmingen benyttes i de registerbaserte sysselsettingsstatistikkene og i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU).

Når man ser på virksomhetenes bruk av arbeidskraft i produksjonen av varer og tjenester er det vanlig å inkludere alle sysselsatte som har sitt arbeidssted i virksomheter hjemmehørende i Norge, uavhengig av alder og om den sysselsatte er registrert bosatt i Norge eller ikke. Ved denne tilnærmingen inkluderes dermed også utenlandske ansatte på korttidsopphold (ikke-bosatte) som jobber i en virksomhet hjemmehørende i Norge. Denne tilnærmingen benyttes av nasjonalregnskapet.

I tillegg til nivåtall publiserer alle statistikkene endringstall for ulike perioder. Statistikkene kan vise ulike endringstall, og dette kan skape uklarhet om hva utviklingen i antall sysselsatte er. I denne artikkelen gir vi en beskrivelse av de tre statistikkene, samtidig som vi belyser hvordan ulike datakilder og beregningsmetoder gir noen forskjeller i tallet på sysselsatte i de tre statistikkene. Til slutt beskrives andre statistikker som fanger opp sysselsetting for en gruppe personer eller for enkelte næringer.

Figur 1

Infografikk: SSB har flere statistikker som måler sysselsetting. Klikk på bildet for større versjon.

Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken

Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken beskriver sysselsettingen (sysselsatte = lønnstakere + selvstendig næringsdrivende) og næringsfordelingen på detaljert regionalt nivå. Statistikken er basert på personer som er registrert bosatt i Norge ifølge Det sentrale Folkeregisteret, og som jobber hos arbeidsgivere i Norge. Kriteriet er at man forventes å oppholde seg minst seks måneder i landet. 

Statistikken omfatter sysselsatte per 4. kvartal (en referanseuke i november). For sysselsatte med flere arbeidsforhold fastsettes ett som det viktigste. 

Fra og med 2015 er a-ordningen hovedkilden for informasjon om lønnstakere i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Selvangivelsesregisteret er hovedkilden for opplysninger om selvstendig næringsdrivende. Før 2015 var NAVs Arbeidstakerregister (Aa-registeret) og Lønns- og trekkoppgaveregisteret hovedkildene til informasjon om lønnstakere.

Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

AKU er en intervjuundersøkelse som går kontinuerlig og omfatter et utvalg på 24 000 personer fordelt på alle ukene i kvartalet. AKU gir både månedlig (løpende tremåneders snitt) samt kvartalsvis informasjon om utviklingen i sysselsetting og arbeidsledighet, og om ulike befolkningsgruppers tilknytning til arbeidsmarkedet. Siden AKU er en utvalgsundersøkelse, er det utvalgsusikkerhet knyttet til tallene. Statistikkene er basert på personer som er registrert bosatt i Norge ifølge Det sentrale folkeregisteret. AKU omfatter også bosatte i Norge som jobber i utlandet. For sysselsatte med flere arbeidsforhold (jobber) blir informasjon fra både hoved- og biarbeidsforhold samlet inn og beregnet hver for seg og samlet.

Nasjonalregnskapet (NR/KNR)

Nasjonalregnskapet dekker all sysselsetting i innenlandske virksomheter, det vil si virksomheter som forventes å drive produksjon i Norge i minst 12 måneder, uavhengig av den sysselsattes alder og om den sysselsatte er registrert bosatt i Norge eller ikke. Personer som er innleide fra utenlandske virksomheter inngår ikke. Personer som kommer sammen med sin utenlandske virksomhet på oppdrag som varer under 12 måneder omtales som tjenesteytere og inngår heller ikke i sysselsettingstallene i nasjonalregnskapet. Produksjonen som disse virksomhetene utfører i Norge regnes i nasjonalregnskapet som import. 

Måleperioden i nasjonalregnskapet er identisk med periodene det publiseres etter. Det betyr at sysselsatte personer i det kvartalsvise nasjonalregnskapet (KNR) er gjennomsnittet for kvartalet, mens sysselsatte personer i det årlige nasjonalregnskapet (NR) er gjennomsnittet for året. 

Også nasjonalregnskapet skiller mellom antall arbeidsforhold (jobber) og antall sysselsatte. Personer som har mer enn en jobb kun vil telle som en sysselsatt person. 

Beregningen av antall sysselsatte personer i nasjonalregnskapet skjer med utgangspunkt i et noe bredere informasjonsgrunnlag enn AKU og den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. I tillegg til nevnte sysselsettingsstatistikker inngår også informasjon om lønnssummer fra strukturstatistikkene og informasjon om nivå og utvikling for ulike lønnskomponenter fra lønnsstatistikken. Fra og med regnskapsåret 2016 er a-ordningen den mest sentrale kilden for beregningen av lønnstakere. 

Hvorfor er det forskjeller mellom statistikkene?

Figur 2 viser at de tre statistikkene omtalt over har samme trend over en lengre periode, men ved sammenligning av antall sysselsatte er det avvik i tallene.

Figur 2. Sysselsatte i KNR, AKU og den registerbaserte sysselsettingsstatistikken¹
Figur 2. Sysselsatte i KNR, AKU og den registerbaserte sysselsettingsstatistikken¹
KNR AKU AKU/register t.o.m. 2014 Register f.o.m. 2015
4. kv. 2008 2625000 2525000 2525000
4.kv. 2009 2619200 2497000 2497000
4.kv. 2010 2609500 2517000 2517000
4.kv. 2011 2656200 2562000 2562000
4.kv. 2012 2700800 2589000 2589000
4.kv. 2013 2737000 2619000 2619000
4.kv. 2014 2765300 2650000 2650000
4.kv. 2015 2760000 2647000 2587690
4.kv. 2016 2768500 2635000 2591899

Til og med 2014 ble nivået på sysselsatte i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken bestemt av totalnivået i AKU, noe som ga det samme bildet av utviklingen på landsnivå i disse to statistikkene. Etter innføringen av a-ordningen fra og med 2015 bestemmer ikke AKU lenger totalnivået på antall lønnstakere i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken og statistikkene viser dermed forskjellig totaltall for antall sysselsatte. AKU bestemmer fortsatt totalnivået på antall selvstendig næringsdrivende i registerstatistikken. 

Hvorfor viser to undersøkelser (AKU og register) som i teorien skal måle det samme – antall sysselsatte registrert bosatt i Norge – noe ulikt resultat (forskjellen er på ca. 43 000, eller 1,6 prosent, 4. kvartal 2016)? Først vil vi trekke frem at det ikke er overraskende at de to statistikkene som er basert på helt forskjellige metoder gir noe forskjellig tall på antall sysselsatte. AKU er basert på kvartalsvise intervjuundersøkelser med et utvalg på 24 000 personer, mens den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er basert på det virksomhetene rapporterer om ansatte og lønn gjennom a-ordningen. 

Det er flere årsaker til at AKU og registerbasert sysselsettingsstatistikk viser ulikt resultat:

  • AKU er en utvalgsundersøkelse og dermed er det utvalgsusikkerhet knyttet til tallene. På totalnivået er usikkerheten +/- ca 18 000. På mer detaljert nivå som fylke og næring er usikkerheten enda høyere. Mer informasjon om feilkilder og usikkerhet i AKU i Om statistikken.
  • I tillegg til ordinære og maritime arbeidsforhold tar registerstatistikken kun med deler av gruppen «frilansere/oppdragstakere m.m.» (omfatter også styremedlemmer, folkevalgte, fosterforeldre, støttekontakter, personer med omsorgslønn, mv.). Ettersom det kun er krav om å rapportere slike arbeidsforhold i a-ordningen når det utbetales lønn, kan det være vanskelig å identifisere når arbeidet faktisk er utført. Det vil si at en del personer i denne gruppen ikke regnes som sysselsatte i registerstatistikken, men kan være inkludert i AKU avhengig av hva de har svart i undersøkelsen og om svarene kvalifiserer for å bli definert som sysselsatt eller ikke.
  • Sysselsettingstallet i AKU er beregnet ut fra en datainnsamling hvor alle ukene i kvartalet inngår, mens registertallene gjelder 3. uke i november
  • AKU omfatter personer som er bosatt i Norge og jobber i utlandet. Dette omfatter få personer og betyr lite.

Avvik mellom AKU/den registerbaserte sysselsettingsstatistikken og nasjonalregnskapet

Sysselsatte personer i nasjonalregnskapet bygger som nevnt på et bredere informasjonsgrunnlag enn AKU og den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Følgende ulikheter i populasjon gir avvik mellom nasjonalregnskapets sysselsettingstall og tallene en finner i AKU/registerstatistikken: 

  • Personer som er ansatte i virksomheter hjemmehørende i Norge, men som ikke er registrert som bosatte i landet omfattes i NR/KNR, men ikke i AKU/registerstatistikken.
  • Personer som er registrert som bosatte i landet, men som jobber i utlandet inngår ikke blant sysselsatte personer i nasjonalregnskapet, men inngår som sysselsatte i AKU.
  • Det er ingen aldersgrense for sysselsatte personer i nasjonalregnskapet. AKU/registerstatistikken måler sysselsetting blant personer i aldersgruppen 15-74 år.
  • Personer som jobber i norske virksomheter og som er innleide av utenlandske virksomheter inngår ikke i nasjonalregnskapets sysselsettingstall, men vil inngå i AKU om personene er registrert som bosatte.
  • Ansatte i utenlandske virksomheter som i løpet av siste 12 måneder har flyttet med sin virksomhet fra utlandet til Norge for gjennomføring av oppdrag skal ikke inngå blant sysselsatte i nasjonalregnskapet, men vil inngå i AKU/registerstatistikken om personene er registrert som bosatte.

Ballpunkt 1 er viktigste årsak til avvik i nivåtallene. De øvrige punktene har mindre betydning.

Nasjonalregnskapet viser av og til en annen utvikling i antall sysselsatte personer enn Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Det er flere årsaker til at nasjonalregnskapet og AKU kan vise ulik utvikling. Som omtalt over er AKU en utvalgsundersøkelse og dermed er det usikkerhet knyttet til tallene. I tillegg benytter nasjonalregnskapet også andre kilder, der bearbeidede tall rapportert gjennom a-ordningen nå er den mest sentrale. Tidligere har en i større grad benyttet registerbasert sysselsettingsstatistikk, lønnsummer fra strukturstatistikkene og informasjon om lønnskomponenter fra lønnsstatistikken som kilder. Utvalgsusikkerheten i AKU (på +/- 18 000 på landsnivå) og nasjonalregnskapets bruk av andre kilder kan altså føre til ulik utvikling.

Sysselsettingsstatistikk for enkeltgrupper eller næringer

I tillegg til statistikkene omtalt over er det en rekke andre statistikker som omtaler sysselsetting:

Sysselsettingsstatistikker for delpopulasjoner

I tillegg til den registerbaserte sysselsettingsstatistikken publiseres det egne tall for:

a) Sysselsetting blant innvandrere, som viser hvor stor andel av innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre som er i arbeid. For sysselsatte med flere arbeidsforhold fastsettes ett som det viktigste.

b) Sysselsatte på korttidsopphold, som omfatter kun personer som arbeider i Norge uten å være registrert bosatt i følge Det sentrale folkeregisteret (også omtalt som ikke-bosatte). Kriteriet er at man forventer å oppholde seg mindre enn seks måneder i Norge. For sysselsatte med flere arbeidsforhold fastsettes ett som det viktigste.

c) Sysselsatte innen helse- og sosialtjenester, som viser hvor mange som har helse- og sosialfaglig utdanning, og hvor mange sysselsatte det er med slik utdannelse. Statistikken omfatter både bosatte og ikke-bosatte personer samt bijobber.

d) Sysselsatte i kommunal sektor, som gir informasjon om struktur og utvikling i sysselsettingen blant ansatte i kommuner og fylkeskommuner. Statistikken omfatter både bosatte og ikke-bosatte personer samt bijobber. 

Alle statistikkene omfatter sysselsatte per 4. kvartal (en referanseuke i november) og har den registerbaserte sysselsettingsstatistikken som hovedkilde. 

Strukturstatistikker

Strukturstatistikkene (næringsstatistikkene) omfatter både lønnstakere og summen av eiere i enkeltmannsforetak eller ansvarlig selskap som jobber i virksomheten som sysselsatte. Statistikkene dekker som Nasjonalregnskapet både bosatte og ikke-bosatte i innenlandske virksomheter. I tallene for lønnstakere er alle arbeidsforhold i en enhet i løpet av året lagt til grunn. Én person kan kun ha et arbeidsforhold i samme virksomhet, men kan være registrert som ansatt i flere virksomheter samtidig. Strukturstatistikkene teller dermed antall arbeidsforhold/jobber og ikke antall sysselsatte personer som den registerbaserte sysselsettingsstatistikken og AKU. Sysselsetting inngår som en av flere variable i strukturstatistikkene. Lønnstakere i strukturstatistikken viser et gjennomsnitt i løpet av året. Hovedkilden for sysselsetting i strukturstatistikkene/næringsstatistikkene er den registerbaserte sysselsettingsstatistikken og sysselsatte på korttidsopphold.

Lønnsstatistikken

Ved publisering av lønnstall for september måned hvert år gis det også tall for antall arbeidsforhold som ligger bak beregningen av lønnstallene. En ansatt kan ha flere arbeidsforhold i ulike virksomheter, slik at antallet arbeidsforhold vil kunne overstige antall ansatte (individer) i populasjonen. Det er kun aktive arbeidsforhold med lønn i tellingsmåneden som inngår i statistikken. Selvstendig næringsdrivende omfattes ikke av statistikken.

Lønnsstatistikken omfatter ansatte per tredje uke i september.

Lønnsstatistikken avgrenser populasjonen med formål om å måle lønn, ikke antall sysselsatte. Derfor omfatter lønnsstatistikken kun ansatte som har mottatt lønn etter lønnsstatistikkens lønnsbegrep. Antallene som oppgis i lønnsstatistikken er ikke et mål på hvor stor sysselsettingen er for de ulike yrkesgrupper, næringer, sektorer osv. Les mer i artikkelen «Hvorfor er ikke lønnsstatistikken en sysselsettingsstatistikk».

Hvilken sysselsettingsstatistikk bør man bruke?

Statistikkene dekker ulike formål og fanger dermed opp sysselsetting på forskjellige måter. Det er derfor ikke mulig å gi en konkret anbefaling om hvilken statistikk som bør brukes. 

Helt generelt kan vi si at dersom man ønsker informasjon om sysselsettingen blant befolkningen i Norge, det vil si de som er registrert som bosatt i det sentrale folkeregisteret, er det AKU eller den registerbaserte sysselsettingsstatistikken som bør brukes. Dersom man ønsker sysselsetting i alle enheter som deltar i økonomisk aktivitet på Norges økonomiske territorium på varig basis bør nasjonalregnskapet brukes. Nasjonalregnskapet er også hovedkilden dersom man ønsker lange sammenlignbare tidsserier. 

AKU gjennomføres i de fleste land og er hovedkilden når man sammenligner forholdet på arbeidsmarkedet mellom ulike land. Videre har AKU kort produksjonstid, det publiseres tall for hovedstørrelsene hver måned og paneldata gir informasjon om hvordan tilknytningen til arbeidsmarkedet endres over tid. Dersom man ønsker nivåtall og sysselsettingsandeler på detaljert regionalt nivå (som kommune og/eller detaljert næring) bør den registerbaserte sysselsettingsstatistikken brukes.

Kontakt