Samfunnsspeilet, 2009/3

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen

Publisert:

Etter en svært høy vekst i sysselsettingen høsten 2007 avtok veksten i 2008. I april i fjor stoppet den opp - og holdt seg deretter stabil. Så kom finanskrisen høsten 2008. Arbeidsmarkedet reagerte. Arbeidsledigheten økte, først blant ungdom i alderen 16-24 år. Fra oktober 2008 til januar 2009 økte ledigheten imidlertid først og fremst blant voksne over 25 år, viser arbeidskraftundersøkelsen (AKU).

Fra 2007 til 2008 økte sysselsettingen i Norge, målt som gjennomsnitt for året, med 3,2 prosent, eller 80 000 personer, ifølge tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR 4. kvartal 2008). Veksten var lavere i 2008 enn året før, da den var på 4,1 prosent.

Ser vi på utviklingen gjennom året, viser sesongjusterte tall fra AKU at sysselsettingsveksten flatet ut i begynnelsen av 2008, og stoppet opp i april 2008. Siden har sysselsettingen holdt seg stabil.

Arbeidsinnvandring bidro til veksten

En betydelig del av veksten i sysselsettingen har de siste årene kommet av økt arbeidsinnvandring, både i form av innvandrere som bosatte seg her, og flere sysselsatte på korttidsopphold. Tilgangen på utenlandsk arbeidskraft har bidratt til å dempe presset på arbeidsmarkedet.

Det er vanskelig å anslå eksakt hvor stor del av sysselsettingsveksten som kan tilskrives arbeidsinnvandring. Basert på foreløpig informasjon kan vi anslå at den sto for 20-30 prosent av veksten i sysselsettingen i 2008, om lag som i 2007. I tillegg økte veksten i sysselsettingen som følge av at vi er blitt flere i yrkesaktiv alder, og at andelen sysselsatte har gått opp.

Samtidig viser AKU at den relative andelen av eldre i befolkningen økte. Denne gruppen har lavere sysselsettingsandel og trekker derfor i retning av lavere sysselsetting totalt sett. Sysselsettingsprosenten for de fleste aldersgrupper gikk imidlertid opp.

Arbeidsmarkedsstatistikken - noen forklaringer

De viktigste statistikkildene om arbeidsmarkedet er Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelser (AKU) og registerstatistikken fra Arbeids- og velferdsforvaltningen (Nav). Sammen med annen økonomisk statistikk danner disse grunnlag for et helhetsbilde av arbeidsmarkedet i nasjonalregnskapet (NR/KNR).

Arbeidskraftundersøkelsene (AKU)

Tallene i AKU er beregnet på grunnlag av kvartalsvise intervjuer med et utvalg på 24 000 personer. Siden AKU er en utvalgsundersøkelse, er det utvalgsusikkerhet knyttet til tallene. En nærmere redegjørelse for AKU finnes på http://www.ssb.no/aku/om.html .

Omfang : AKU dekker alle personer i alderen 15-74 år som er registrert bosatt i Norge. Før 2006 var aldersgruppen 16-74 år.

Sysselsatte : Personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken. Vernepliktige og personer som var fraværende fra arbeid på grunn av sykdom, permisjon, ferie og liknende er også inkludert som sysselsatte.

Arbeidsledige : Personer uten inntektsgivende arbeid som har søkt arbeid de siste fire ukene, og som kan påta seg arbeid innen to uker etter referanseuken.

Langtidsledige : Arbeidsledige med en sammenhengende ledighetsperiode på 27 uker eller mer forut for intervjutidspunktet.

Undersysselsatte : Deltidssysselsatte som har forsøkt å få lengre arbeidstid, og som kan starte med økt arbeidstid innen en måned.

Arbeidsstyrken : Summen av sysselsatte og arbeidsledige (omtales ofte som de yrkesaktive).

Yrkesdeltakelsen : Andelen av befolkningen i den aktuelle aldersgruppen som er i arbeidsstyrken.


Arbeidsledighetsraten : Andelen av arbeidsstyrken som er arbeidsledig.


Statistikk fra Arbeids- og velferdsforvaltningen (Nav)

Arbeids- og velferdsforvaltningen (Nav) lager statistikk over arbeidsledige, tiltaksdeltakere og ledige stillinger, hovedsakelig basert på egne registre.

Arbeidssøkere : Summen av ordinære arbeidssøkere og yrkeshemmede.

Ordinære arbeidssøkere : Arbeidsføre personer som søker inntektsgivende arbeid via Nav, og som er disponible for det arbeidet som søkes. Hvorvidt en person er i arbeid eller ikke, er uten betydning.

Registrert helt ledige : Ordinære arbeidssøkere som har vært uten inntektsgivende arbeid de siste to ukene. Skoleungdom og personer på arbeidsmarkedstiltak regnes ikke med til denne gruppen.

Langtidsledige : Registrert helt ledige med en sammenhengende ledighetsperiode på 26 uker eller mer inntil registreringstidspunktet.

Ordinære tiltaksdeltakere : Ordinære arbeidssøkere som på opptellingstidspunktet deltar på ordinære arbeidsmarkedstiltak, det vil si arbeidsmarkedstiltak utenom attføringstiltak.

Delvis sysselsatte : Ordinære arbeidssøkere som har hatt inntektsgivende arbeid i løpet av de to siste ukene, men som søker arbeid med lengre arbeidstid.

Yrkeshemmede : Arbeidssøkere som er på attføringstiltak, eller som vurderes med sikte på yrkesmessig attføring.

Permitterte arbeidssøkere : Omfatter både helt og delvis permitterte (med innskrenket arbeidstid). Helt permitterte medregnes som helt ledige, mens delvis permitterte regnes som delvis sysselsatte.

Nasjonalregnskapet (NR/KNR)

Omfang : Nasjonalregnskapet har tall for sysselsetting og utførte timeverk i alle enheter som deltar i økonomisk aktivitet på eller ut fra Norges økonomiske territorium på varig basis (ett år eller mer).

Sysselsatte personer : Gjennomsnittlig antall sysselsatte i løpet av året. Dette begrepet ligger nær opp til tilsvarende definisjon i AKU.

Utførte timeverk : Antall utførte timeverk i løpet av hele året (inklusive overtid).

Normalårsverk : Summen av antall heltidsjobber (arbeidsforhold) og deltidsjobber omregnet til heltidsjobber (med andel av fulltidsjobb som vekt).

Flere tidligpensjonister fortsetter å jobbe

Også for eldre har det de siste årene vært en viss tendens til økt sysselsettingsandel. Statistikk fra Nav viser at andelen nye mottakere av avtalefestet pensjon (AFP) som fortsetter i arbeid, har steget for begge kjønn, både i privat og offentlig sektor. Om lag 29 prosent av nye AFP-pensjonister i 2008 kombinerte AFP med arbeid, mot 25 prosent året før og 23 prosent i 2006. Fra 2007 til 2008 økte antall nye mottakere av AFP med 10 prosent, i motsetning til en liten nedgang året før. Ved utgangen av desember 2008 var det om lag 48 400 mottakere av AFP.

De fleste næringer hadde oppgang i sysselsettingen i 2008. Tabell 1 viser at veksten var relativt størst innenfor olje og utenriks sjøfart. Bygge- og anleggsnæringen hadde en betydelig lavere vekst i sysselsettingen i 2008 enn i de to foregående årene. Det må nevnes at veksten i 2006 og 2007 var betydelig sterkere enn i årene før. Denne næringen hadde størst innslag av sysselsatte på korttidsopphold i 2007, og det er grunn til å anta at dette også gjaldt for 2008.

Tre av fire jobber i tjenesteyrker

Om lag 74 prosent av de sysselsatte arbeidet i fjor innenfor tjenesteyting. Noe over 60 prosent av disse var i privat sektor. Den største absolutte veksten kom innenfor annen tjenesteyting, som blant annet omfatter utleie av arbeidskraft.

Det var relativt størst vekst i heltidsjobber for kvinner, mens det for menn var relativt størst vekst i deltidsjobber. For kvinner gikk gjennomsnittlig avtalt arbeidstid noe opp i 2008, mens den for menn var om lag som året før. For menn og kvinner totalt var gjennomsnittlig avtalt arbeidstid uendret. Ifølge kvartalsvis nasjonalregnskap var veksten i utførte timeverk noe større enn veksten i sysselsettingen.

Figur 1. Arbeidsstyrke, sysselsatte og ukeverk. Sesongjusterte og glattede månedstall. Millioner

Figur 1. Arbeidsstyrke, sysselsatte og ukeverk. Sesongjusterte og glattede månedstall. Millioner

Flere eldre kvinner er yrkesaktive

Yrkesdeltakelsen i aldersgruppen 15-74 år var 73,9 prosent i 2008. Den gikk opp fra 72,8 prosent i 2007. Deltakelsen i yrkeslivet økte for de fleste aldersgrupper, og det gjaldt både for kvinner og menn. Ser man nærmere på utviklingen for kvinner, viser det seg at også eldre kvinner har hatt en økning i yrkesdeltakelsen de siste årene, noe som tyder på at de har en sterkere tilknytning til arbeidsmarkedet enn tidligere generasjoner av kvinner. Dette skyldes trolig at utdanningsnivået for kvinner har økt, samt at det har vært stor etterspørsel etter arbeidskraft i typiske kvinneyrker.

Det er vanlig at arbeidstilbudet øker i et stramt arbeidsmarked, det vil si når ledigheten er lav, og det er et underskudd av arbeidssøkere i forhold til ledige stillinger. Dette kommer blant annet av at færre støtes ut av arbeidslivet når ledigheten er lav. Tall for strømmer ut av arbeidsstyrken viser at overganger til uføretrygd er mindre hyppig i perioder med sterk sysselsettingsvekst enn i tider med lav eller negativ vekst. Ifølge Nav var det 339 000 mottakere av uføreytelser ved utgangen av november 2008, noe som utgjør 11 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år.

Det har i lang tid vært en økning i andelen som mottar uføreytelser, og mye av økningen kan forklares med demografiske forhold, ved at de eldre utgjør en stadig større andel av befolkningen. Veksten i antall mottakere av varige uføreytelser har avtatt siden 2004, og veksten for uføreytelser har siden kommet i form av tidsbegrenset uførestønad. Fra 2007 til 2008 skjedde det imidlertid en økning på om lag 1 000 mottakere av varig uførestønad. Det meste av økningen for uføreytelser kom også i 2008 blant dem med tidsbegrenset uførestønad.

Mer motivert til å søke jobb?

Når arbeidsmarkedet er stramt, kan motivasjonen til å søke jobb øke hos dem som tidligere ikke har klart å finne arbeid. Det har i tillegg vært knapphet på arbeidssøkere med spesielle kvalifikasjoner. Det stramme arbeidsmarkedet har bidratt til en høy reallønnsvekst i flere år, noe som har gjort det mer lønnsomt å arbeide i forhold til det å være utenfor arbeidslivet.

Strømmen av unge personer fra utdanning til sysselsetting er høyere når det er sterk etterspørsel etter arbeidskraft. Dette kan være nyutdannede, personer som avbryter utdanning, eller som tar arbeid ved siden av utdanning. Det er også færre som går fra sysselsetting til utdanning i et stramt arbeidsmarked. Videre har en sterk barnehageutbygging og lavere egenbetaling de siste årene gjort at flere småbarnsforeldre har valgt å være yrkesaktive (Statistisk sentralbyrå 2007).

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner

Yrkesdeltakelsen er høy i Norge sammenliknet med de fleste andre land. Blant personer i alderen 15-64 år var yrkesdeltakelsen her i landet 79 prosent i 2007, mens den for OECD-landene samlet var 71 prosent. Nivået på yrkesdeltakelsen i Norge er om lag som i Sverige og Danmark. Norge skiller seg ut fra mange OECD-land med høy yrkesdeltakelse blant kvinner og eldre, men også her er vi ganske lik andre skandinaviske land.

Et annet trekk ved det norske arbeidsmarkedet er en høy andel deltidsarbeidende kvinner. I 2007 arbeidet 32 prosent av sysselsatte kvinner i Norge deltid (det vil si mindre enn 30 timer i uken), mot 25 prosent i OECD-landene samlet. Sammenliknet med Sverige og Finland har Norge et betydelig høyere innslag av deltidsarbeidende kvinner, men andelen er lavere enn i land som Nederland og Sveits, som har den høyeste andelen innenfor OECD-området (OECD2008).

Hvem regnes som arbeidsledig?

Det er to mål på arbeidsledighet i Norge: Navs tall for registrerte arbeidsledige, og SSBs tall basert på spørreundersøkelsen arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Til forskjell fra Navs tall inkluderer AKU-tallene også arbeidsledige som ikke registrerer seg hos Nav, og en del av dem som går på arbeidsmarkedstiltak. På den annen side blir en del av de registrerte arbeidsledige ikke klassifisert som arbeidsledige i AKU. Særlig gjelder dette eldre personer med lange ledighetsperioder. Dessuten blir ikke ufrivillig permitterte uten lønn (med varighet på inntil tre måneder) regnet som arbeidsledige i AKU, men som sysselsatte (midlertidig fraværende). Navs tall for registrerte arbeidsledige ligger vanligvis noe lavere enn SSBs ledighetstall. Kilde: http://www.ssb.no/arbeid/

Arbeidsledigheten økte først blant ungdom

Ledigheten i 2008 var om lag som i 2007, men det var en sterk økning i arbeidsledigheten fra 4. kvartal 2007 til 4. kvartal 2008. Antall ledige var 12 000 høyere i 4. kvartal 2008 enn i samme kvartal i 2007 og utgjorde 2,6 prosent av arbeidsstyrken, viser tall fra AKU (se tekstboks).

Arbeidsledigheten økte i første omgang mest blant ungdom 15-24 år, men de siste par månedene har det meste av veksten i ledigheten funnet sted blant personer i aldersgruppen 25-74 år. Situasjonen på arbeidsmarkedet forverret seg betydelig høsten 2008, og det var en økning i ledigheten fra august 2008 til januar 2009, på 18 000, viser sesongjusterte tall. I januar 2009 var den sesongjusterte ledigheten 3,1 prosent.

I 2008 var gjennomsnittlig 42 600 personer registrert som helt ledige hos Nav, en liten nedgang fra 2007. I mars 2009 var 70 700 registrert helt ledige (se tabell 2 neste side). Arbeidsledigheten har økt mest innenfor bygg- og anlegg og i industrien, men fra mars 2008 til mars 2009 var det en økning i den registrerte ledigheten innenfor alle yrkesgrupper. For yrkesgrupper som hovedsakelig arbeider i offentlig sektor, har veksten i ledigheten vært lavere enn for de andre gruppene. Det har blitt flere registrert ledige i alle fylker.

Tall fra Nav viser videre at det var 17 100 helt eller delvis permitterte i mars 2009, en økning med 14 200 fra samme måned i 2008. Det var 10 100 helt permitterte, mot 1 700 i mars 2008.

Flere korttidsledige

Det var flere korttidsledige i 4. kvartal 2008 enn i samme kvartal året før, viser arbeidskraftundersøkelsen. Korttidsledighet er definert ved at ledigheten har vart under et halvt år i sammenheng. Økningen fra 2007 til 2008 kom særlig blant dem med 1-4 ukers varighet av jobbsøkingen. Ser vi på endringen fra 4. kvartal 2007 til 4. kvartal 2008, er det både absolutt og relativt størst oppgang blant dem med 5-13 ukers ledighetsperiode.

Også antall yrkeshemmede økte, med 5 prosent, fra mars 2008 til mars 2009, viser tall fra Nav. I mars 2009 var det ganske lik kjønnsfordeling av yrkeshemmede, men det var noen flere kvinner enn menn. Om lag en fjerdedel av de yrkeshemmede var under opplæring og en fjerdedel var enten i arbeidspraksis eller i tilrettelagt arbeid. Rundt en tredjedel var enten under kartlegging eller ventet på tiltak. De resterende var på ulike andre tiltak.

Nye ledige stillinger - 25 prosent færre på ett år

Det har vært en sterk nedgang i nye ledige stillinger. Fra mars 2008 til mars 2009 var det en nedgang på 25 prosent i gjennomsnittlig tilgang på nye stillinger per virkedag. Den samlede beholdningen av ledige stillinger falt med 3 prosent i samme periode. Det var færre ledige stillinger innenfor alle yrkesgrupper, bortsett fra undervisning, men mest gjaldt det ingeniør- og IKT-fag, bygg- og anlegg, industriarbeid og butikk- og salgsarbeid.

Helse- og sosialtjenester har flest undersysselsatte

Deltidssysselsatte som søker mer arbeid, og som kan ta på seg slikt arbeid innen én måned etter undersøkelsesuken defineres som undersysselsatte (AKU). Antall undersysselsatte falt med 7 000 personer fra 2007 til 2008 (se tabell 3). Også som andel var det en nedgang i deltidssysselsatte fra året før. Om lag 9 prosent av de deltidssysselsatte var undersysselsatt i 2008.

Kvinner utgjorde noe i underkant av 80 prosent av de undersysselsatte og om lag 45 prosent av de arbeidsledige. De fleste undersysselsatte arbeider i tjenestenæringene, spesielt innenfor helse- og sosialtjenester, varehandel, hotell og restaurantvirksomhet. Disse næringene har tilsvarende høye tall når det gjelder andelen på deltid, og da spesielt for kvinner.

Urealisert arbeidstilbud - 74 000 heltidsstillinger?

Mange undersysselsatte ønsker kun å jobbe noen få timer ekstra, og mange arbeidsledige har ønske om deltidsarbeid. Ved å summere tilbudet av arbeidstimer fra de arbeidsledige og tilbudet av ekstra arbeidstimer fra de undersysselsatte får vi et tall på det urealiserte arbeidstilbudet målt i timer. Dette utgjorde 74 000 heltidsstillinger i 2008, om lag det samme som året før.

En del undersysselsatte har en faktisk arbeidstid som i perioder overstiger avtalt arbeidstid, viser tall for helse- og sosialsektoren. Det betyr at noen får ønsket om flere timer oppfylt via ekstravakter, vikartimer eller liknende. Mange vil likevel ønske å få den ekstra arbeidstiden inn som en del av den avtalte tiden. Samtidig tilsier disse tallene at anslaget for urealisert arbeidstilbud fra de undersysselsatte kan være noe overvurdert (Statistisk sentralbyrå 2006).

«Skjulte» arbeidsledige

For å kunne bli definert som arbeidsledig i AKU må en oppfylle visse krav. Man må søke aktivt og være tilgjengelig for en jobb ganske umiddelbart. Ved hver måling er det en stor gruppe som ikke har inntektsgivende arbeid, og som oppgir at de ønsker arbeid. På grunn av lav søkeaktivitet eller dårlig tilgjengelighet blir de likevel ikke tatt med som arbeidsledige. Den lave aktiviteten blir hovedsakelig forklart med skolegang eller studier, svak helse, høy alder, personlige eller familiemessige forhold, eller at det ikke finnes passende arbeid.

Størrelsen på denne «reservearbeidsstyrken» ser ut til å svinge i takt med det generelle ledighetsnivået. Mange arbeidssøkere trekker seg ut av arbeidsmarkedet i dårlige tider, og vil i AKU trolig havne i denne gruppen.

I perioden 1989-1996, som var en tid med høy ledighet, utgjorde denne gruppen rundt 20 prosent av dem som sto utenfor arbeidsstyrken. Parallelt med fallende arbeidsledighet ble størrelsen på reservearbeidsstyrken om lag 70 000 personer mindre fram til 2000, og andelen falt dette året til 14 prosent. Med stigende ledighet etter 2000 økte reservearbeidsstyrken igjen, og har holdt seg nokså stabil på om lag 17 prosent fram til 2006 (se tekstboks).

Fra 2006 til 2007 falt andelen utenfor arbeidsstyrken som ønsker arbeid, til 14 prosent, mens den igjen gikk noe opp i 2008, da den var om lag 16 prosent.

Endring i 2006

På grunn av en omlegging av AKU i 2006, der blant annet aldersgrensen for å være med i undersøkelsen ble senket fra 16 til 15 år, er ikke tallene før og etter 2006 helt sammenliknbare. Tall for 2006 er laget både etter gammelt og nytt opplegg, og de viser at andelen av de utenfor arbeidsstyrken som ønsker arbeid, er omtrent lik etter gammelt og nytt opplegg.

Figur 2. Arbeidsledige, andre med ønske om arbeid og ledige ukeverk 1988-2008

Figur 2. Arbeidsledige, andre med ønske om arbeid og ledige ukeverk 1988-2008

Oppsummering

Sommeren 2005 startet en periode med sterk vekst i sysselsettingen og en stor nedgang i ledigheten. Fram til sysselsettingsveksten stagnerte i 2008, økte sysselsettingen med over 200 000 i denne perioden. En del av denne veksten kom av at andelen sysselsatte i alle aldersgrupper økte. I tillegg opplevde vi en sterk vekst i arbeidsinnvandringen.

Den sterke veksten i sysselsettingen har også medført en reduksjon i arbeidsledigheten og undersysselsettingen. Andelen utenfor arbeidsstyrken som ønsker arbeid, har også falt i takt med bedringen på arbeidsmarkedet. Disse gruppene utgjør således en del av det potensielle arbeidstilbudet.

Omslaget på arbeidsmarkedet i 2008 har medført at arbeidsledigheten har begynt å øke. Det er også grunn til å tro at undersysselsettingen og andelen utenfor arbeidsstyrken som ønsker arbeid, vil øke som en følge av at arbeidsmarkedet blir vanskeligere framover, siden dette tidligere har vist seg å svinge i takt med konjunkturene

Referanser

OECD (2008): Employment Outlook 2008, OECD.

Statistisk sentralbyrå (2006): SSBmagasinet 13. februar 2006.

Statistisk sentralbyrå (2007): Økonomiske analyser 6/2007 , kapittel 2.10.

Tabeller:

Kontakt