Rapporter 2018/01

Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2016

Innhold

I 4. kvartal 2016 var det i alt registrert 89 195 sysselsatte flyktninger i Norge, noe som utgjør en sysselsettingsandel på 47,4 prosent blant flyktningene 15–66 år. I hele befolkningen i samme alder lå andelen sysselsatte på 71 prosent, dvs. en forskjell i sysselsettingen på 23,6 prosentpoeng.

Sysselsettingen øker med botiden

Botiden i Norge har stor betydning for sysselsettingsnivået blant flyktninger. Blant dem med botid på under fire år ligger sysselsettingen langt under gjennomsnittet for alle flyktningene. Mange av dem deltar i introduksjonsprogrammet for flyktninger og er derfor i stor grad utenfor arbeidsstyrken. Deretter øker sysselsettingen med botiden:

  • 4–6 år: 46 prosent
  • 7–19 år: 52–56 prosent
  • 20 års botid og mer: litt i overkant av 60 prosent

Botid øker imidlertid ikke sysselsettingen i samme grad hos alle flyktninger. Vi ser f.eks. at menn kommer raskere i arbeid enn kvinner. Det er store kjønnsforskjeller i menns favør blant dem med botid på mellom 4 og 9 år. Blant noen utvalgte landgrupper ser vi dessuten at flyktninger fra Afghanistan, Eritrea, Etiopia og Myanmar gjennomgående har et høyere sysselsettingsnivå i botidsgruppene over 4 år enn dem fra Irak, Somalia, Sudan og Syria.

Alder ved bosetting betyr mye

Alder ved bosetting har også mye å si for sysselsettingsnivået. Vi ser f.eks. at de som bosatte seg da de var mellom 0–15 år, har en sysselsetting på mellom 69 og 73 prosent når de har bodd mer enn 20 år i Norge.

Også utdanning har mye å si

Utdanningsnivået har også stor betydning for sysselsettingen. Det er gruppen med kun grunnskole som har desidert lavest andel sysselsatte uavhengig av flyktningbakgrunn. Da over halvparten av flyktningene kun har grunnskole, trekker denne gruppen gjennomsnittet en del ned. Flyktninger med videregående eller høyere utdanning tatt i Norge har derimot en sysselsetting bare noen få prosentpoeng under hele befolkningen på samme utdanningsnivå.

71 prosent i arbeidsstyrken eller utdanning

Da flyktninger har flere nykommere på arbeidsmarkedet enn befolkningen i alt, er andelen registrerte arbeidssøkere en del høyere, 5,8 mot 2,4 prosent. Dessuten deltar 8,4 prosent av flyktningene i introduksjonsprogrammet og 9,3 prosent i formell utdanning. Når andelen som er i arbeid føyes til, har flyktninger i alt 71 prosent i arbeidsstyrken eller under utdanning (inkl. introduksjonsprogrammet) mot 82,7 prosent i hele befolknigen 15–66 år, ma.o. en differanse på 11,7 prosentpoeng.

Nylig bosatte flyktninggrupper

Vi har til slutt i rapporten sett på flyktninggruppene fra Syria, Eritrea og Sudan der mange har kort botid i Norge. De første to årene i Norge er introduksjonsordningen dominerende uansett landbakgrunn og få er sysselsatte, men blant dem med 3 års botid har de syriske en andel sysselsatte på 38,4 prosent, mens de øvrige to gruppene har litt over 32 prosent sysselsatte hver.

Ser vi på dem med botid 4–6 år, som må anses som etableringsfasen på arbeidsmarkedet, er andelen sysselsatte som følger: Eritrea (57,3 prosent), Syria (53,2 prosent) og Sudan (47,3 prosent).

Kontakt