Prøvedatainnsamling. Oppfølgingen av prosjektet fra oppdragsgivers side er lagt til Sosial- og helsedirektoratet. Helse- og omsorgsdepartementet skal ta stilling til en eventuell videreføring og utvidelse av prosjektet etter de har mottatt en sluttrapport.
De fleste tabeller er laget på landsnivå, men det blir publisert en tabell etter sentralitetsnivå (SSBs standard for kommuneklassifikasjon er lagt til grunn).
330 - Seksjon for helsestatistikk
Det er gitt dispensasjon fra Helsepersonelloven for innsamlingen av data. Legene deltar frivillig. Dataene er avidentifiserte.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
SEDA - Sentrale data fra allmennlegetjenesten er et prosjekt, finansiert av Sosial- og helsedirektoratet og utført av Statistisk sentralbyrå. Prosjektet er en oppfølging av et pilotprosjekt fra 2001/2002.
Mens pilotprosjektet hadde et klart fokus på metode, har det i videreutviklingen av prosjektet blitt lagt vekt på analyse av dataene og kvalitetsutvikling.
Målet for SEDA har vært er å utvikle et system for etablering av representativ statistikk fra hele landet. Det omfatter et utvalg og ikke alle fastlegene.
Formålet med etablering av SEDA-statistikk er å gi grunnlag for økt kunnskap om aktivitet i allmennlegetjenesten og om kontakten pasientene har med fastlegen.
Organiseringen av prosjektet startet opp ved årsskiftet 2004, og bygger på anbefalinger gitt i rapporten fra pilotprosjektet SEDA fra 2001/2002. Sosial- og helsedepartementet ved Sosial- og helsedirektoratet initierte også pilotprosjektet SEDA.
En utvidelse og videreføring av prosjektet, med hensikt å tilrettelegge for løpende datainnsamling, vil gi sentrale helsemyndigheter styringsdata og informasjon for oppfølging av allmennlegetjenesten. I dag finnes det offisiell statistikk for pleie- og omsorgssektoren og spesialisthelsetjenesten, men det finnes ikke offisiell statistikk fra allmennpraksis.
Statistikken vil også kunne gi et vesentlig bidrag til at kommunene kan få bedre oversikt over folks helse og forhold som påvirker denne. Dette er et krav i følge kommunehelsetjenesteloven, men man har til nå ikke hatt mange redskap for å kunne etterkomme dette.
Tilrettelegging for uttak av statistikk om egne pasienter vil gi fastlegene en samlet og helhetlig oversikt over egen praksis. Utvidelse av datagrunnlaget til å dekke variasjoner over året og vil gi gode muligheter for forskning på feltet.
Dataene er innhentet fra 82 fastlegers pasientjournaler. Dette er uttak av tre måneders pasientjournaldata; fra januar, februar og mars 2005. Legene har ansvar for 100 600 listepasienter. 52 000 personer har vært hos legen, og til sammen har de vært i kontakt med fastlegene 119 800 ganger. Det er pasientkontaktene som er datagrunnlaget for statistikken.
Det er innhentet overordnede data om type kontakter (telefon, personlig fremmøte, konsultasjon osv.), diagnoser, henvisninger, sykemeldinger og laboratorieprøver.
Elektronisk pasientjournal.
Fastlegeregisteret var utgangspunkt for trekking av uvalg, hvor målet var å få rekruttert 100 fastleger. Utvalget av leger ble med hensikt begrenset. Det ble trukket ut leger fra alle landsdeler og sortert på størrelsen på legekontorene. Det ble tatt hensyn til at en ønsket et utvalg som både representerte bruk av de fire pasientjournalsystemene; Profdoc Winmed, Infodoc, Profdoc Vision og System X. I tillegg ble det lagt vekt på at flest mulig skulle være koblet på Norsk Helsenett.
Drøyt 100 leger meldte seg på prosjektet. Det ble noe frafall i utvalget pga tekniske problemer, tidspress, sykdom etc. Totalt 86 leger leverte data, av disse var det 82 datasett som var fullstendige.
Mediata AS fikk i oppdrag å programmere et uttrekksprogram for SEDA etter kravspesifikasjon fra Statistisk sentralbyrå. Mediata samarbeidet med journalleverandørene Profdoc Norge, Infodoc og system X.
Legene som samtykket i å levere data til prosjektet fikk tilsendt uttrekksprogram og veiledning.
Mediata sørget for brukerstøtte. For de legene som var tilknyttet Norsk Helsenett ble dataene sendt elektronisk fra fastlegen til et mottak i Statistisk sentralbyrå. For de fastlegene som ikke var koblet til nettet ble dataene lastet ned på diskett og sendt til Statistisk sentralbyrå i posten.
Oppgavebyrde
Selve uttrekket tok legen et par minutter å gjennomføre, men installasjon av program, automatisk pakking av filer og nedlasting til diskett, tok noe mer tid.
Alle uttrekk ble sjekket ved datamottak i Statistisk sentralbyrå. Kontrollen gjaldt om data fra de utvalgte områdene i pasientjournalene var trukket ut, om tidsavgrensningen var riktig, og om dataene gjaldt de aktuelle legene som hadde samtykket til å delta. I tillegg ble det også gjort ulike andre kontroller av materialet, som for eksempel dublettkontroll.
Ikke relevant.
Det vil bli jobbet videre med datamaterialet. I tillegg til utarbeiding av en sluttrapport med analyse av statistikken er det planlagt en eller flere andre artikler om emnet.
Definisjon av de viktigste begrepene
Pasientkontakt (Legekontakt): Enhver kontakt mellom pasient og lege i forbindelse med et helseproblem. Omfatter enkel pasientkontakt, konsultasjoner og sykebesøk.
Enkel kontakt: Henvendelse via forespørsel, rådgivning ved brev, telefonkontakt, personlig frammøte eller bud.
Konsultasjon: Henvendelse, forespørsel ved personlig frammøte på legens oppholdssted, vanligvis på legens faste arbeidssted/kontor. En konsultasjon forutsetter en direkte kontakt mellom lege og pasient og at legen foretar en utredning.
Sykebesøk: Henvendelse, forespørsel ved at legen oppsøker pasienten hjemme eller på det aktuelle eller avtalt møtested. Et sykebesøk forutsetter direkte kontakt mellom lege og pasient og at legen minst foretar en utredning.
Definisjon av de viktigste kjennemerkene
Diagnosekoden er en alfanumerisk kode fra det internasjonale kodeverket ICPC-2 (International Classification of Primary Care). Hoveddiagnosen er lik den første angitte diagnosen.
NOMESCO alders- og diagnosegrupper. SEDA har lagt i hovedsak grupperingene i NOMESCOs innstilling til nordisk sammenlignbar statistikk til grunn for presentasjon av data fra prosjektet. Diagnosegruppene er noe utvidet i forhold til NOMESCOs standard. Dette er gjort i samarbeid med prosjektets leger.
Det er noe usikkerhet i datamaterialet. Først og fremst fordi datamengden med hensikt er begrenset, men også fordi informasjonen i journalsystemene bare delvis er standardisert. For utdyping av feilkilder, se sluttrapporten.
En teknisk feil i uttrekksprogrammet har medført at System X ikke har levert sykmeldingsdata. Infodoc har rapportert inn alt av medikamenter på resept som blå resept. Dette er forsøkt løst ved at det i etterkant er skilt mellom hvite og blå resepter via ATC kodene, der hvor slike finnes. En annen feil som har rammet legene som bruker Infodoc, er at uttrekket av takster er ufullstendig. SSB har brukt de tilgjengelige dataopplysningene til å bygge opp en kontaktvariabel. I den forbindelse er enkle pasientkontakter med og uten fremmøte slått sammen til kategorien ”enkel kontakt” for slik å unngå feilregistreringer. Det har ikke vært mulig å skille ut sykebesøk og tverrfaglig samarbeid for Infodoc, men antallet slike kontakter i datamaterialet er lite (ca.1 prosent ). Dette får derfor ingen stor betydning for fordelingen av kontakter.
Ikke relevant.
Det er færre solopraksiser enn ønsket i utvalget. Det er også en potensiell geografisk skjevhet, fordi det er færre leger fra vestlandet enn fra de andre landsdelene. Dette er bare et problem hvis legene på vestlandet behandler pasientene vesentlig annerledes enn leger i andre deler av landet. Prosjektet kan ikke se at det er noe som kan tyde på at dette er tilfellet. For å redusere eventuelle skjevheter er det valgt å hovedsaklig publisere data på landsnivå, og kjøre tabeller med pasientene og pasientkontaktene som utgangspunkt.
Ikke-utvalgsfeil
Opplysningene i pasientjournalene varierer noe mellom journalsystemene.
Førstegangspublisering.
Statistikken kan eventuelt ses i sammenheng med pasientstatistikken, som gir et bilde av pasienter på sykehus.
Internettadresse: http://www.ssb.no/alegetj/
Dokumentasjon en for prosjektet er under utarbeiding og vil bli frigitt i løpet av desember 2006.
Overlevelsesdata lagres etter gjeldende prinsipper for Datadok.
Data er anonymisert, og kan etter søknad til SSB benyttes av forskere.
Annen dokumentasjon
Teknisk dokumentasjon (hovedsakelig interndokumentasjon) fra prosjektet blir skilt ut i et tilleggsnotat, som ferdigstilles i løpet av høsten 2006.
2011 © Statistisk sentralbyrå