216209
216209
Stabil sysselsetting for funksjonshemmede
statistikk
2015-09-02T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Helse
no
akutu, Funksjonshemmede, arbeidskraftundersøkelsen, arbeidsmarked, arbeidsstyrkestatus, sysselsatte, arbeidsledige, tilretteleggingSysselsetting, Funksjonsevne , Helse, Arbeid og lønn
true

Funksjonshemmede, arbeidskraftundersøkelsen2015, 2. kvartal

Innhold

Publisert:

Neste publisering:

Stabil sysselsetting for funksjonshemmede

Andelen sysselsatte blant funksjonshemmede har holdt seg stabil på om lag 43 prosent de tre siste årene. Også andelen av de ikke-sysselsatte som ønsker arbeid, har holdt seg stabil på rundt 27 prosent.

Personer i alt 15-66 år og personer med funksjonshemning etter arbeidsstyrkestatus. 1 000 og i prosent av alle personer i hver gruppe
2. kvartal 2015Endring i prosentpoeng
1 000Prosent av alle i hver gruppe2. kvartal 2014 - 2. kvartal 20152. kvartal 2010 - 2. kvartal 2015
Personer i alt3 521100,00,00,0
Personer med funksjonshemning58516,61,2-0,6
Sysselsatte i alt2 61574,3-0,3-0,3
Sysselsatte med funksjonshemning25443,40,3-0,2
Arbeidsledige i alt1223,50,90,4
Arbeidsledige med funksjonshemning152,5-0,4-1,0

I 2. kvartal 2015 var sysselsettingsandelen på 74 prosent for befolkningen totalt i alderen 15-66 år. Det er 31 prosentpoeng høyere enn for de funksjonshemmede. Forskjellen i sysselsettingsandel mellom funksjonshemmede og befolkningen totalt, er minst blant de yngste i alderen 15-24 år og størst blant dem i alderen 40-54 år. For de yngste var differansen på 11 prosentpoeng, mens den var på 37 prosentpoeng for de eldste.

Fra 2012 til 2014 økte andelen heltidssysselsatte blant de funksjonshemmede, men i løpet av det siste året har andelen på heltid falt fra 57 til 55 prosent. Til sammenligning var heltidsandelen totalt i befolkningen på om lag 76 prosent i 2. kvartal 2015, omtrent på samme nivå som året før.

87 000 med ønske om å jobbe

Av de 325 000 ikke-sysselsatte funksjonshemmede var det 87 000, eller 27 prosent, som uttrykte ønske om arbeid i 2. kvartal 2015. Denne andelen har stort sett holdt seg på det nivået siden disse undersøkelsene startet opp i 2002. I befolkningen som helhet var det i aldersgruppa 15-66 år 36 prosent av de ikke-sysselsatte som ønsket arbeid.

Ikke alle som ønsker arbeid, blir regnet som arbeidsledige. Det må oppfylles noen betingelser om aktiv søking og rask tilgjengelighet på arbeidsmarkedet. Av de 87 000 funksjonshemmede med ønske om arbeid var det 17 prosent, eller 15 000, som ble klassifisert som arbeidsledige. Til sammenligning var det 325 000 ikke-sysselsatte i hele befolkningen som ønsket arbeid, og av dem ble 38 prosent, tilsvarende 122 000, regnet som ledige.

Litt over halvparten fikk tilpasset arbeidssituasjonen

55 prosent av de ansatte fikk arbeidssituasjonen tilpasset funksjonshemningen, ifølge tallene for 2015. Dette er på nivå med de foregående åtte år, tatt i betraktning de feilmarginer som gjelder for slike utvalgsundersøkelser.

Av dem som ikke hadde fått noen tilrettelegging, mente 17 prosent at det var behov for dette. Av dem som allerede hadde fått noe tilrettelegging, var det 20 prosent som hadde behov for enda mer. Også dette er i tråd med tidligere resultater.

Flest kvinner mottok stønad

64 prosent av alle med funksjonshemning oppgav å motta én eller flere stønader som følge av funksjonshemningen i 2015. Av de sysselsatte med funksjonshemning var 38 prosent stønadsmottakere.

Flere kvinner enn menn mottok stønad. Blant funksjonshemmede i alt lå andelen stønadsmottakere på 68 prosent for kvinner og 59 prosent for menn. Blant funksjonshemmede i arbeid var andelene henholdsvis 46 og 29 prosent.

Disse tallene over stønadsmottak har vært relativt stabile i flere år.

Resultatene kan påvirkes av endringer i gruppas sammensetningÅpne og lesLukk

Til sammen 254 000 funksjonshemmede var i arbeid i 2. kvartal 2015, det vil si 22 000 flere enn året før. Samtidig var det totalt 46 000 flere personer i alderen 15-66 år som oppgav å ha en funksjonshemning. Erfaringsmessig er det oftest personer med de minst alvorlige helseproblemene, og med høyest yrkesdeltakelse, som på denne måten skifter oppfatning om sin status som funksjonshemmet. Slike endringer i sammensetningen av gruppa funksjonshemmede påvirker utviklingen i sysselsettingsandelen.