Grunnlag for arbeidsgiveravgift
06.05 - Lønn, arbeidskraftkostnader
Årlig. Publisering innen seks måneder etter utløpet av året.
Nasjonalt nivå og sone for arbeidsgiveravgift.
225 - Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk
Statistikkloven §2-1, §3-2 og §3-3.
Ingen
Ingen
Statistikken viser arbeidsgiveravgiften og grunnlaget for arbeidsgiveravgiften fordelt etter ulike kjennemerker. Formålet er å vise effekten av reglene som gjelder for beregning av arbeidsgiveravgiften. Statistikken ble første gang frigitt i 2010, med tall tilbake til 2007.
Statistikken brukes av ulike departementer, forskningsinstitusjoner og nasjonalregnskapet.
Statistikken omfatter alle foretak som har rapportert arbeidsgiveravgiftspliktige ytelser til Skatteetaten. Det vil si at statsansatte med sentralt beregnet arbeidsgiveravgift ikke er inkludert.
Statistikken bygger på opplysninger fra Skattedirektoratets skatteregnskap.
Totaltelling.
Data blir innhentet elektronisk fra skattedirektoratet.
Kontroll og revisjon av datagrunnlaget blir utført i flere ledd, der de fleste operasjonene er automatiserte. Arbeidsgiveren gjør den første kontrollen før materialet blir sendt til skatteoppkreveren. Deretter gjennomfører skatteoppkreveren kontroll og revisjon. Statistisk sentralbyrå kontrollerer konsistensen i materialet og sammenligner mot tidligere årganger og annen statistikk.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Arbeidsgivere er alle foretak eller privatpersoner som har betalt avgiftspliktig lønn eller godtgjørelse til sine ansatte.
Grunnlag for beregning av arbeidsgiveravgift er summen av alle arbeidsgiveravgiftspliktige ytelser, som utgjør grunnlaget for hvor mye arbeidsgiveravgift arbeidsgiveren skal betale. Det skal beregnes arbeidsgiveravgift av alle kontantytelser, ulike naturalytelser og enkelte pensjonsforpliktelser.
Grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift kan dekomponeres på følgende måte:
Lønn og andre godtgjørelser omfatter alle typer avgiftspliktig lønn og godtgjørelse for arbeid fra arbeidsgiver til den ansatte.
Tilskudd og premier til pensjonsordninger omfatter alle avgiftspliktige tilskudd og premier til pensjonsordninger fratrukket eventuelle egenandeler som arbeidstakeren er trukket for.
Refusjon av sykepenger fra NAV som arbeidsgiver har forskuttert. Dette kommer til fradrag i grunnlaget ved beregning av avgift.
Beregnet arbeidsgiveravgift er en avgift som arbeidsgivere må betale for sine ansatte som en del av finansieringen av folketrygden. Den beregnes som en prosentsats av lønn og godtgjørelse. Arbeidsgiveravgift er differensiert, slik at avgiftssatsen avhenger av næring og hvor arbeidsstedet er lokalisert.
Næringsgruppe. Det er forskjellige regler for hvilken sats og fribeløp som gjelder i ulike næringer. En arbeidsgiver kan ha virksomhet i flere næringer. Følgende inndelinger gjelder for rapportering av grunnlag for arbeidsgiveravgift:
Sektor. Statistikken er inndelt i privat og offentlig sektor. Med privat sektor menes alle arbeidsgivere unntatt offentlig sektor. Offentlig sektor omfatter stats- og trygdeforvaltningen, kommuner og fylkeskommuner.
Sone for arbeidsgiveravgift
Arbeidsgiveravgiften er differensiert mellom geografiske områder. For en nærmere spesifikasjon av hvilke kommuner som tilhører den enkelte sone, se her.
En feilkilde kan være feilrapportering fra oppgavegiver til Skattedirektoratet. Det vil si at det kan være feil i opprinnelig oppgave, eller at korreksjoner er ført feil.
En annen mulighet for feil kan være feil i koblingene mot Bedrifts- og foretaksregisteret for å koble på institusjonell sektorkode.
Det blir innsendt forsinkede oppgaver eller endringsoppgaver også etter siste uttrekkstidspunkt.
Ingen.
Ingen.
Ikke relevant.
Statistikken er sammenlignbar tilbake til 2007.
Statistikken kan sees i sammenheng med Skatteregnskapsstatistikk.
Statistikken blir offentliggjort elektronisk i Dagens statistikk og Statistikkbanken på hjemmesiden til Statistisk sentralbyrå på Internett, ssb.no/agrl
Endelig statistikkfil blir lagret.
2011 © Statistisk sentralbyrå