Drøyt 60 prosent av veden i Oslo brennes i ovner med gammel teknologi. Disse er ansvarlig for mer enn 80 prosent av svevestøvutslippene fra vedfyring. Men 8 000 boliger fikk rentbrennende ovner i perioden 1998-2002, og mer enn en sjettedel av veden brennes nå i slike ovner. Fordi det er mange ildsteder som ikke er i bruk, er det et stort potensial for økte utslipp dersom strøm- eller oljeprisene stiger.

Det viser resultatene fra "Undersøkelse om vedfyring og fyringsvaner i Oslo 2002", et prosjekt SSB har gjennomført på oppdrag fra Statens forurensningstilsyn og Enøkbedriften Oslo kommune.

Utslipp av PM10 fra vedfyring i Oslo. Bydeler. 2002. Tonn/km2

Undersøkelsen viser at mer enn hver sjette vedkubbe, eller 18 prosent av veden, i Oslo ble brent i nyere, rentbrennende ovner (fra 1998 eller senere) vinteren 2001/2002. Dette er en betydelig økning i forhold til i 2000, da bare omtrent en av tretti vedkubber (3 prosent) ble brent i nye ovner. 61 prosent av veden i Oslo ble brent i gamle ovner i 2001/2002, mens 22 prosent ble brent i åpen peis. "Kosefyring" i peis er mye vanligere i Oslo enn andre steder. Landsgjennomsnittet for peisfyring er 4 prosent.

I 2002 var det 21 000 boliger i Oslo som hadde ovn eller peis, men som ikke brukte den. Hvis høye strømpriser, eller andre forhold fører til at mange av disse ovnene tas i bruk, vil det selvsagt medføre økt vedforbruk og økte utslipp. Det var 75 000 aktive vedfyringsboliger. Anslagsvis 43 000 boliger fyrte med gamle, forurensende ovner, åpen peis ble brukt av 24 000 mens i underkant av 8 000 boliger fyrte i nye, rentbrennende ovner.

Til tross for at drøye 60 prosent av veden ble brent i gamle ovner (fra før 1998) bidro dette til mer enn 80 prosent av utslippene, viser beregninger som er utført av SSB. Nyere ovner bidro til bare 4 prosent av utslippene selv om nesten 20 prosent av veden ble brent i disse. Åpne peiser bidro til 14 prosent av utslippene. En gammel vedovn slipper ut anslagsvis seks ganger så mye svevestøv som en ny ovn. Siden det meste av veden fortsatt brennes i gamle ovner kan utslippene bli betydelige. Beregningene viser at det er potensial for å gjennomføre store utslippsreduksjoner i Oslo uten å endre fyringsvaner eller vedforbruket vesentlig: Hvis alle gamle, forurensende ovner blir byttet ut med nye og rentbrennende, vil svevestøvutslippene bli redusert med 70 prosent. Eksempel på et annet mulig tiltak som kan bli aktuelt i framtiden er å montere etterbrenner i ovnen.

Bydelene Sagene-Torshov og Uranienborg-Majorstuen hadde de største utslippene målt som utslipp per kvadratkilometer. Dette skyldes at man i disse områdene har mange bygårder med muligheter for vedfyring, mange gamle ovner og stor befolkningstetthet. I drabantbyområder bygd i etterkrigstiden derimot mangler store deler av bygningsmassen pipe, og det er større avstand mellom bygningene, slik at de gjennomsnittlige utslippene per kvadratkilometer her blir lavere.

Kart som viser inndelingen av Oslo i soner i Undersøkelse om vedfyring og fyringsvaner i Oslo

Tabellen viser at de fleste gamle vedovner finnes i ytre deler av byen (utenfor Store Ringvei). Her er imidlertid befolknings- og også ovnstettheten for det meste mindre enn i indre deler av byen, slik at utslippene per kvadratkilometer ikke blir like store (med unntak av deler av Lambertseter bydel). Det er de 16 000 gamle vedovnene i indre og midtre by som bidrar til at de fire bydeler Sagene-Torshov, Uranienborg-Majorstuen, St.Hanshaugen-Ullevål, Grünerløkka-Sofienberg samt deler av Lambertseter har store utslipp.

Når man vurderer tiltak mot luftforurensning blir det også trukket inn at gamle ovner representerer en kulturminneverdi. I den sammenhengen viser vår analyse at så mange som 16 prosent av alle ovner i byen er fra før 1940.

Analysen tyder på at utslipp av svevestøv i Oslo er noe overestimert. Utslippene beregnes ved å multiplisere vedforbruket for ildstedstypene med utslippsfaktorer for de aktuelle ildstedstypene. Utslippsfaktoren for tradisjonelle, lukkede ildsteder er satt til 40 g/kg. Dette er basert på analyser fra SINTEF og antakelsen om at det i Norge fyres med lav gjennomsnittlig belastning blant annet på grunn av nattefyring (med liten eller ingen trekk). Nå viser Osloundersøkelsen at nattefyring nesten er fraværende her. Dette skulle tilsi at gjennomsnittlig belastning (kg ved per time) reelt sett er høyere i Oslo og utslippsfaktoren dermed noe lavere. Den foreliggende undersøkelsen gir imidlertid intet svar på hvor mye lavere.

Resultater fra Osloundersøkelsen viser at 15 prosent av veden som ble brent vinteren 2001/2002 var planker eller materialer. En firedel av dem som fyrte med planker og materialer oppga at disse hadde malingsrester og/eller var impregnerte. Forbrenning av planker/materialer, spesielt hvis de også inneholder malingsrester og/eller er impregnerte, medfører større utslipp av ulike helse- og miljøfarlige komponenter enn brenning av ren ved.

I dag ble det også publisert en artikkel om vedfyring og utslipp av svevestøv for Norge. Les mer her. I februar publiseres en utfyllende prosjektrapport som dokumenterer dette arbeidet. Samme måned publiseres også beregninger for utslipp fra vedfyring i alle norske kommuner 2001.

I 14-dagersperioden etter 1. desember 2003 gjennomføres det også spørreundersøkelser i Bergen og Trondheim for å kunne gjøre sikrere utslippsberegninger også der. Resultatene fra disse undersøkelsene publiseres i løpet av 2004.

Les mer om prosjektet her.

Mer informasjon: gisle.haakonsen@ssb.no, tlf. 21 09 44 71 eller anne.finstad@ssb.no, tlf. 21 09 46 16.

---