1D. Registertall for personell for:
Vi har implementert fire hovedtall i faktaarkene:
Som ved skjemarapporteringen er registertallene for årsverk beregnet ut fra status i 4.kvartal hvert år.
Registertallene baserer seg i hovedsak på den rapporteringen fylkeskommunene/kommunene gjør til NAV Aa-register. Arbeidsgiverne skal her løpende rapportere tilgang og avgang av personell fordelt på sine bedrifter/virksomheter. Inndelingen i bedrifter skal være i tråd med regelverket for Enhetsregisteret. Det brukes også data fra skattemyndighetenes lønns- og trekkoppgaveregister og fra PAI-registeret til KS og andre lønnsregistre. Dette brukes dels for å kontrollere om noen arbeidsforhold burde vært utmeldt og dels for å legge til arbeidsforhold som skulle vært innmeldt eller var så små at de falt under grensen for å bli innmeldt til arbeidstakerregisteret. Kvaliteten på tallene avhenger likevel en god del av at kommunene/fylkeskommunene er riktig oppdelt i enhetsregisteret og rapporterer riktig til arbeidstakerregisteret.
I den tidligere skjemarapporteringen for pleie- og omsorg og tannhelsetjenesten var det enten den fast ansatte eller vikaren som skulle være inkludert i rapporteringen. Registertallene omfatter i utgangspunktet alle sysselsatte og deres vanlige avtalte arbeidstid, også sysselsatte som er fraværende pga. sykdom (mindre enn ett år) eller fødselspermisjon. I tillegg omfatter registertallene vikarer og deres avtalte arbeidstid.
Arbeidstid som rapporteres til Aa-registeret skal være forventet ukentlig arbeidstid som for de fleste vil være avtalt arbeidstid. For timearbeidere (ansatte uten avtalt arbeidstid) er det en egen rutine for å registrere arbeidstid. Enkelte kommuner har valgt å la fast ansatte som tilfeldig arbeider ekstra vakter på samme bedrift få definert dette som "timerarbeiderjobb" på toppen av avtalt arbeidstid. Dette har ført til svært høy arbeidstid for en del ansatte i enkelte kommuner og da spesielt i pleie og omsorg.
Vi har derfor justert arbeidstiden i Aa-registeret ved:
I totaltallene inngår sysselsettingen i de virksomheter som inngår i regnskapene for kommuner og fylkeskommuner.
Avgrensningen av kommune - kommunekonsern og fylkeskommune - fylkeskonsern er at det som hører under kommune-/fylkeskassen inkluderes i det som er omtalt som kommune/fylkeskommune. Mens det i konserntall i tillegg tas med andel av interkommunale selskap (IKS) og andre kommunale/fylkeskommunale foretak (f.eks KF og FKF) som leverer eget regnskap. Når det gjelder de interkommunale selskap (IKS) har vi fordelt årsverkene etter eierandelen som er registrert i Bedrifts- og foretaksregisteret. Vi har ikke fordelt sysselsatte personer, og har derfor ikke lagt inn informasjon om sysselsatte i konsern.
Sysselsettingsbegrep
SSB publiserer også totale sysselsettingstall for kommune og fylkeskommune i kvartalsvis Nasjonalregnskap (KNR).
Kvaliteten på sysselsatte og avtalte årsverk for lærere
I personellstatistikken er ”lærere” en yrkesbetegnelse, og det er etablert en gruppering som skiller lærere mht. hvorvidt de har pedagogisk utdanning eller ikke samt utdanningsnivå.
Men siden yrkesrapportering til Aa-registeret ikke er i mål, blir fortsatt utdanning brukt i klassifiseringen av en del personer i statistikken. Bedre yrkesrapportering vil dermed føre til flere lærere (uten pedagogisk utdanning) i statistikken fremover. For å justere for et slikt brudd mellom 2005 og 2006 blir det også lagt ut nye tall for 2005. Her er yrkeskoden i 2006 lagt tilbake til 2005 for personer som var ansatt i skoleverket begge år. Personer som kun var ansatt i 2005 og ikke hadde pedagogisk utdanning har vi derfor ikke kunne korrigere. Tidsserien for lærere med pedagogisk utdanning skal ikke være påvirket av forbedret yrkesrapportering.
Personellstatistikken i FylkesKOSTRA omfatter skoler klassifisert som undervisning i allmennfag og i tekniske og andre yrkesrettede fag på videregående skoles nivå. Spesialskoler/undervisning er ikke inkludert dersom skolen ikke er definert som en enhet på videregående skoles nivå. Ved mars-publiseringen i 2007 av tall for 2006 var også spesialskoler inkludert. Dette er nå rettet.
Kvaliteten på avtalte årsverk i kommunene - spesielt pleie- og omsorg
I 2003 gikk man over fra å hente inn tall for pleie- og omsorg ved hjelp av skjema til å bruke tall fra ulike registre. Det klart viktigste registeret er NAVs arbeidstakerregister (Aa-registeret). Tall basert på registerdata gav et noe høyere nivåtall. For årene før 2003 har man antatt at nivåskiftet ville vært tilsvarende stort og tallene for disse årene er derfor justert prosentvis like mye opp som differansen man observerte for 2002. De årlige endringstallene vil derfor fortsatt være bestemt av de endringstallene som skjemaundersøkelsen i disse årene ga.
Det viste seg at registertallene var beheftet med en del feil i mange kommuner og det skjedde en opprydding i årene 2003-2005. I 2005 var det i tillegg mer tekniske problemer med meldingsangen til Aa-registeret. Dette bidro til større usikkerhet rundt hva de reelle endringer var. SSB gjorde noen anslag på hva dette kunne ha å si for tallene på landsnivå. Anslagene ble angitt som intervall man anslo at den reelle veksten lå innenfor. I tidsserietabeller ha man så lagt seg på midtpunktet i disse intervallene.
Et mindre antall kommuner var ikke ferdig med opprydding i registeret i 2005 og dette har nå skjedd frem til 2006. For kommuner med store prosentvise endringstall vil derfor dette kunne skyldes slike opprettinger. I 2006 leverte de fleste kommunene meldinger elektronisk til NAV Aa-registeret. En overgang fra papirbasert til elektronisk rapportering av Aa-registeret til NAV kan også ha gitt ikke-reelle endringer. Dette gjelder f. eks Drammen.
Tallene for 2006 viser en økning i landstallene for avtalte årsverk fra 2005 på 5,3 prosent. Det svarer til en vekst på 5 880 årsverk. Dersom vi holder kommuner utenfor som avviker med mer enn 10 prosentpoeng fra den gjennomsnittlige veksten (mer enn 20 prosent vekst eller mer enn 5 prosent nedgang dvs.148 kommuner) ville endringen fra 2005 til 2006 blitt på 4,4 prosent.
Vi har ikke grunnlag for å si at dette er et mer reelt endringstall. Noen kommuner kan ha utvidet aktiviteten betydelig gjennom f.eks. åpning av nye sykehjem og generelt vil de minste kommunene få store prosentvise utslag selv med mindre (og reelle) endringer i absolutte tall. Videre vil det være feil i ulike kommuner som trekker i motsatt retning slik at feilene i noen grad utjevner hverandre. Det indikerer likevel noe om usikkerheten som er knyttet til tallene.
Det har vært en bevegelse av personell fra pleiepersonell uten helse- og sosialfaglig utdanning til serviceyrker på grunn av mer presise yrkeskoder i Aa-registeret.