Om sesongjustering av kvartalsvis investeringsstatistikk for industri
1. Generelt om sesongjustering
5. Kvalitet på sesongjustering
8. Publikasjoner og andre lenker om sesongjustering
For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.
For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se Generelt om sesongjustering (pdf).
1.2 Hvorfor sesongjusteres kvartalsvis investeringsstatistikk for industrien?
Kvartalsvis investeringsstatistikk for norsk industri har blitt publisert siden 1973. Hensikten med undersøkelsen er å kartlegge nivå og utvikling for utførte og antatte investeringer da dette forteller noe om utviklingen i etterspørselen etter kapitalvarer. Informasjonen benyttes ved beregning av Kvartalsvis nasjonalregnskap samt ved utarbeiding av Konjunkturtendensene.
Historiske data viser at relativt investeringsnivå i industrien varierer med et tilnærmet fast mønster gjennom året (se figur 1). Dette vanskeliggjør en direkte sammenlikning av resultater for påfølgende kvartaler, men tidsserier med slike egenskaper er forholdsvis enkle å justere for sesongvariasjoner (se figur 2).
Figur 1: Forventede sesongfaktorer for utførte kvartalsvise investeringer i 2009
Figur 2: Kvartalsvise utførte investeringer (verditall)
Sesongfaktorene viser at relativt investeringsnivå er lavest i første kvartal og høyest i fjerde. Observasjonene for andre og tredje kvartal ligger mellom disse to ytterpunktene og er tilnærmet like store. Den stabile variasjonen gjennom året indikerer at det er liten grad av tilfeldig støy i den ujusterte tidsserien. Dette illustreres ved at avviket mellom sesong og trend ikke er særlig stort.
Det er ikke fortatt empiriske undersøkelser av årsaker til variasjon i relativt investeringsnivå gjennom året for industrien. Erfaringsbasert kunnskap tilsier at følgende faktorer synes å ha en innvirkning på sesongmønsteret:
Årstidsvariasjoner
Værforhold og temperaturer gjør det vanskelig å gjennomføre visse typer arbeid på bestemte tider av året.
Investeringsatferd hos oppgavegiverne
Prosjekter har ofte oppstart i første kvartal og skal avsluttes innen utløpet av kalenderåret. Investeringsnivået vil vanligvis være lavest i oppstartsfasen og høyest i avslutningsfasen. Bakgrunnen for dette er at grunnarbeidene normalt sett er mindre kostbare enn innkjøp og installasjon av maskiner og utstyr.
Regnskapsprinsipper hos oppgavegiverne
På tross av at det strider mot rettledningen velger enkelte oppgavegivere å rapportere inn samlede investeringer ved slutten av regnskapsåret. Manglende systemer for løpende kostnadsberegninger er sannsynligvis en medvirkende årsak til dette.
1.3 Serier som sesongjusteres
Serier som sesongjusteres er:
1. Antatte investeringer per kvartal for totalaggregater
2. Utførte investeringer per kvartal for industri totalt
Det lages ikke sesongjustere tall for enkeltnæringer innenfor industrien.
Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.
Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.
Ekstreme verdier, også kalt utliggere, er unormale verdier i serien.
For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.
Kommentar: Det foretas en log-transformasjon av rådata.
Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De mest vanligste dekomponeringene er additiv, multiplikativ og log additiv
Kommentar: Multiplikativ modell anvendes i dekomponeringen.
I enkelte serier er det ønskelig at f.eks. sum (gjennomsnitt) kvartalsvise sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) kvartalsvise tall i den opprinnelige råserien.
I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.
En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.
Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.
Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.
Kommentar: Datagrunnlaget revideres normalt sett ikke bakover i tid, men ved større korreksjoner kan dette likevel forekomme.
Tabellen nedenfor viser enkelte indikatorer på kvalitet på sesongjusterte tall: lenke
Forklaringen på indikatorene i tabellen kan finnes her: SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering
SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering The Committee for Monetary, Financial and Balance of Payments statistics: ESS-Guidelines on seasonal adjustment
EUROSTAT: Seasonal Adjustment. Methods and Practices
US census: X-12-ARIMA-manual
Dinh Quang Pham: Nye US Census-baserte metoder for ukedagseffekter for norske data, Notater 2008/58, Statistisk sentralbyrå
Dinh Quang Pham: Ny metode for påskekorrigering for norske data, Notater 2007/43, Statistisk sentralbyrå.
Ole Klungsøyr: Sesongjustering av tidsserier. Spektralanalyse og filtrering, Notat 2001/54, Statistisk sentralbyrå
Dinh Quang Pham: Innføring i tidsserier - sesongjustering og X-12-ARIMA, Notater 2001/2, Statistisk sentralbyrå