Fra Historisk statistikk 1994
Oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning
Statistikkgrunnlag
Bergverksdrift og industri
Den årlige strukturstatistikken omfatter næringene oljeutvinning, bergverksdrift og industri slik disse næringene er definert i Standard for næringsgrup- pering. I foreliggende publikasjon er det presentert statistikk for perioden 1927-1992, men for en stor del av tallseriene er det bare gitt tall tilbake til 1972. Statistikken gir opplysninger om tallet på bedrifter, sysselsetting, lønnskostnader, produksjonsverdi, bearbeidingsverdi og investeringer. Det gis også tall for produksjon av ulike varer. Mer omfattende og detaljert statistikk er i perioden 1927-1960 publisert årlig i NOS Norges industri og fra 1961 i NOS Industristatistikk. Oppgavene for produksjon av varer er til en viss grad basert på månedlig statistikk publisert i Statistisk månedshefte.
Det foreligger statistikk også for tiden før 1927. Den første særskilte publisering av statistikk for bergverksdrift og industri går tilbake til 1860-årene. Tidligere ble det gitt regelmessige opplysninger i Amtmennenes femårsberetninger. Senere ble det fra århundreskiftet publisert industristatistikk for bedrifter som var omfattet av loven om ulykkestrygd for industriarbeidere. Denne statistikken ble utarbeidet fram til 1956. Den tidligste industristatistikken gav vesentlig opplysninger om antall bedrifter, sysselsetting, lønn og energibruk. Foruten den årlige statistikken ble det også holdt periodiske tellinger som gav mer fullstendige opplysninger om industrien: fabrikktelling i 1909, håndverkstelling i 1910, produksjonstelling i 1916 og generelle bedriftstellinger for industri og andre næringer for 1936, 1953, 1963 og 1974. For nærmere opplysninger om den tidligste statistikken og nevnte tellinger vises til Historisk statistikk 1978.
For perioden 1927-1954 omfattet statistikken generelt bedrifter med minst 12 000 timeverk utført av arbeidere i året (dvs. 5-6 arbeidere i gjennomsnitt). For enkelte grupper var grensen satt lavere (6 000 og 3 000 timeverk). Enkelte industrigrupper var holdt utenom statistikken fram til og med 1949, men senere kom etter hvert alle grupper med.
Fra og med 1955 er det gitt hovedtall for alle bedrifter, unntatt enmannsbedrifter (enkeltmanns- foretak hvor eieren arbeider alene). Disse tallene er basert på detaljerte oppgaver for store bedrifter og beregnede tall for små bedrifter. Tall for produksjon av enkeltvarer er imidlertid bare oppgitt for de store bedriftene. Videre er investeringstall bare gitt for store bedrifter fram til og med 1965. I perioden 1955-1960 ble bedrifter med minst 6 (i enkelte bransjer minst 3) sysselsatte betraktet som store. Fra 1961 til 1991 har den generelle grensen for store bedrifter vært minst 5 sysselsatte i gjennomsnitt for året, og fra 1992 10 sysselsatte.
For årene 1955-1971 ble tallene for de små bedriftene beregnet på grunnlag av oppgaver fra et tilfeldig utvalg av slike bedrifter. Disse oppgavene var noe enklere enn tilsvarende oppgaver for store bedrifter. Fra 1972 er tallene for små bedrifter beregnet med utgangspunkt i oppgaver over syssel- setting og omsetning fra alle små bedrifter.
Omfanget av bransjer dekket i industristatistikken er noe endret i perioden etter 1955. Fra 1958 ble gruppen for meierier og samlestasjoner for melk tatt inn i statistikken, mens gruppen annen tilvirkning av fisk kom med fra 1960 og forlagsvirksomhet fra 1963. Som følge av endringer i Standard for næringsgruppering ble en del grupper tatt ut av statistikken og overført til tjenesteytende sektor fra 1970. Dette gjaldt bl.a. bilreparasjonsverksteder, skoreparasjonsverksteder og elektrotekniske verksteder. Fra 1972 er bransjen for utvinning av råolje og naturgass inkludert i statistikken.
Fra 1970 er merverdiavgiften holdt utenom i oppgavene for bruttoproduksjonsverdi og bearbeidingsverdi, mens den tidligere omsetningsavgiften var tatt med for 1969 og årene før. Det definisjonsmessige omfanget av kjennemerkene er for øvrig en del endret fra 1972. Bruttoproduksjonsverdien er fra dette året utvidet til å omfatte bl.a. egne investeringsarbeider, leieinntekter og bruttofortjeneste på salg av handelsvarer. Også omfanget av vare- og tjenesteinnsats fratrukket i bearbeidingsverdien, er utvidet. Fra 1972 er det ellers gitt oppgaver for lønnskostnader (opptjent lønn og sosiale kostnader), mens det tidligere bare var tall for utbetalt lønn. Omfanget av investeringsbegrepet er også endret ved at salg av varige driftsmidler er fratrukket i oppgavene fra 1972, men ikke for tidligere år.
Olje- og gassutvinning
Den første publikasjonen som i samlet form omhandlet statistikken for olje- og gassutvinningsnæringen var "Oljevirksomheten på norsk kontinentalsokkel fram til 1977" i serien Statistiske analyser. Tidligere ble en god del statistikk over oljevirksomheten publisert både av Statistisk sentralbyrå og andre institusjoner, men i mindre oversiktlig form. For årene 1978 til 1984 ble statistikken for denne næringen utgitt årlig i serien Norges offisielle statistikk. Kvartalspublikasjonen NOS Olje- og gassvirksomhet - statistikk og analyse erstattet årspublikasjonen fra og med 1985. Kvartalspublikasjonen omhandler i første rekke SSBs kvartalsvise undersøkelse om investeringer i olje- og gassutvinningssektoren, samt eksport- og produksjonstall som blir innhentet hver måned. Resultatene fra SSBs årlige undersøkelse om produksjonsverdi, vareinnsats, sysselsetting m.m. publiseres også i Olje- og gassvirksomhet - statistikk og analyse etter hvert som den blir ferdig. Også andre opplysninger om oljens plass i norsk økonomi, utarbeidet av blant andre Oljedirektoratet og Nærings- og energidepartementet, gis i kvartalspublikasjonen.
I Statistisk sentralbyrås investeringsundersøkelse for utvinnings- og rørtransportsektoren brukes nå de påløpte investeringskostnadene som investeringsbegrep. Før 1983 utarbeidet SSB kun opplysninger om realinvesteringer for olje- og gassutvinningssektoren. For å kartlegge konjunktureffektene av investerings- etterspørselen tilknyttet aktiviteten på norsk sokkel, startet SSBs undersøkelse om de påløpte investeringskostnadene i olje- og gassutvinningssektoren i 1983. Bakgrunnen for dette var den store definisjonsmessige forskjellen mellom de to investeringsbegrepene. Realinvesteringene er definert som verdien av investeringene på utplasseringstidspunktet, mens påløpte investeringskostnader måler investeringsutgiftene fortløpende. På grunn av ulikt prinsipp for periodisering vil det for samme år kunne være betydelige forskjeller mellom tallene for påløpte investeringskostnader og realinvesteringene i olje- og gassutvinningssektoren.
Kraftforsyning
Statistisk sentralbyrå har fra og med 1937 utarbeidet en årlig elektrisitetsstatistikk. Den omfatter alle rene fordelingsverk og kraftproduserende verk basert på salg av elektrisk kraft og med en maskinkapasitet på minst 100 kW. Dessuten omfatter statistikken elverk som foretak i andre næringer driver for forsyning av egne bedrifter når maskineffekten er minst 500 kW. Kraftstasjoner som norske interesser delvis eier, og som ligger utenfor landets grenser, er ikke tatt med. Det er heller ikke elektrisitetsproduksjonen på kontinentalsokkelen. Statistikken offentliggjøres i NOS Elektrisitetsstatistikk.
Produksjonsindeks
Statistisk sentralbyrås månedlige produksjonsindeks er utarbeidet siden 1933. Tall gitt i denne publikasjonen er årstall, gjennomsnitt av månedsindeksene, fra 1961 til 1992. Indeksen bygger vesentlig på oppgaver fra større bedrifter over produsert mengde. For enkelte grupper der det ikke er mulig å skaffe mengdeoppgaver over produksjonen, blir indeksberegningene basert på oppgaver over utførte timeverk eller råstofforbruk. Timeverksoppgavene blir korrigert for produktivitetsendringer.
Basisår er skiftet flere ganger og ved omlegging til 1961 som basisår, ble det lagt særlig vekt på å få samsvar mellom produksjonsindeks og nasjonalregnskap. I produksjonsindeks med 1990 som basisår ble det foretatt en del justeringer av opplegget. Indeksen er nå basert på kjeding med årlige justeringer av vektene. Vektbegrepet bygger på bearbeidingsverdi til faktorpris med den årlige industristatistikken som kilde. Alle tall for produksjonsindeks i alt og for delindekser for næringsgrupper er i tabell 16.21 omregnet til og gjengitt med 1985 som referanseår.
Ordrestatistikk
Statistisk sentralbyrå har siden høsten 1958 utarbeidet statistikk over ordretilgang og ordrereserve i metallindustri og verkstedindustri. I 1962 ble statistikken utvidet til også å omfatte tekstil- og bekledningsindustri og kjemisk industri. Statistikken dekker bransjenes ordretilgang og -reserver både fra innenlandsk marked og eksportmarkedene.
Oppgaver innhentes fra bedrifter med minst 50 sysselsatte. Ordretilgangen skal omfatte både kundeordrer som forutsetter en framtidig produksjon i bedriften og ordrer som effektueres direkte fra lager. Oppgavene over ordrereserven skal bare omfatte kundeordrer, ikke interne ordrer for produksjon for lager. Ordrereserven skal oppgis netto, dvs. med fradrag for verdiene av det arbeid som er utført på ordrer ved kvartalets utløp.
Verdien av ordre er definert som salgsverdi (eksklusive merverdiavgift, men inklusive eventuelle andre produksjons- og omsetningsavgifter) av den produktmengde ordren omfatter.
Utviklingstrekk
Bergverksdrift og industri
Det har vært vekst i sysselsettingen i bergverksdrift og industri gjennom mesteparten av dette århundret fram til 1974. Sysselsettingen ble fordoblet fra 1930 til 1950, fra 129 000 til 257 000 sysselsatte i store bedrifter. Deretter vokste tallet til 379 000 i 1970 (medregnet sysselsatte i små bedrifter), og til 394 000 i 1974 (oljeutvinning holdt utenom).
I perioden etter 1974 var det med unntak for enkelte år nedgang i sysselsettingen fram til 1992, da det var registrert 275 000 sysselsatte i bergverksdrift og industri. Det var relativt begrenset nedgang siste halvdel av 1970-årene, men sterkt fall på begynnelsen og mot slutten av 1980-tallet. I 1980 lå sysselsettingen 17 000 under nivået i 1974, mens det i 1992 var 102 000 færre sysselsatte enn i 1980.
I 1992 lå sysselsettingen i bergverksdift og industri 28 prosent lavere enn i 1972. Det var i denne 20-årsperioden klart større reduksjon for konkurranseutsatt virksomhet enn for skjermet. Blant de utekonkurrerende bransjene var det størst nedgang for jern, stål og ferrolegeringer og for treforedling der sysselsettingen omtrent ble halvert. I den hjemmekonkurrerende sektoren var det kraftigst tilbakegang for tekstil- og bekledningsindustrien med hele 72 prosent, mens det var relativt begrenset reduksjon for verkstedindustrien med 19 prosent. I verkstedindustrien, som stod for vel en tredel av den samlede industrisysselsettingen i 1992, ble tallet på sysselsatte mer enn halvert innen skipsbyggingsindustrien, mens det var kraftig oppgang for produksjon av maskiner. Veksten i den sistnevnte gruppen hadde i stor grad sammenheng med produksjon av rigger og utstyr til oljevirksomheten i Nordsjøen. I skjermet industri var det siste 20 år en nedgang på 15 prosent i syssel-settingen innen nærings- og nytelsesmiddelindustrien, mens det for grafisk produksjon og forlagsvirksomhet ble registrert litt høyere sysselsettingstall i 1992 enn i 1972.
Det har vært markert oppgang i produksjon og verdiskapning i bergverksdrift og industri gjennom store deler av etterkrigstiden. Produksjonsverdien har stort sett vokst sterkere enn bearbeidingsverdien. Som det framgår av figur 16.2 har bearbeidingsverdien (til markedspriser) regnet som andel av produksjonsverdien vist en fallende tendens i perioden. I 1969 lå andelen 3 prosentenheter lavere enn i 1950, mens det var en nedgang på hele 8 prosentenheter fra 1972 til 1980. Det var også kraftig reduksjon fra 1971 til 1972, men dette hadde sammenheng med begrepsendringene i statistikken. Andelen stabi-liserte seg i 1980-årene på 28-29 prosent.
Lønnskostnadene regnet som andel av produksjonsverdien holdt seg relativt stabil i perioden 1950-1971. Et hopp i 1972 skyldes at de sosiale kost-nadene fra da av ble inkludert. Andelen for lønns-kostnadene steg noe i årene 1975-1978, men falt likevel med 3 prosentenheter regnet fra 1972 til 1980, og stabiliserte seg på rundt 21 prosent av produksjonsverdien på 1980-tallet.
Investeringene i bergverksdrift og industri har svingt en god del fra år til år, men vist en avtagende trend siste 20 år regnet i forhold til produksjonsverdien. På 1980-tallet utgjorde bruttoinvesteringene gjennomsnittlig 5 prosent av produksjonsverdien, en nedgang på rundt 1 prosentenhet fra foregående tiår.
I perioden etter krigen har det vært spesielt sterk vekst i vareproduksjonen i deler av den kraftkrevende industrien. Allerede i 1950 var produsert mengde aluminium 2-3 ganger høyere enn i 1927. For jern- og stålindustrien var økningen enda sterkere. Fra 1950 til 1970 ble bl.a. produksjonen av aluminium og råstål 11-doblet og produksjonen av råjern 10- doblet. Produksjonen av kunstgjødsel økte også sterkt i denne perioden, med en 20-dobling for fullgjødning. Denne veksten fortsatte etter 1970 for aluminium og fullgjødning. I 1992 var produksjonen av disse varene henholdsvis 18 og 46 ganger så høy som i 1950. For jern og stål har det derimot vært en kraftig reduksjon i produksjonen de siste årene.
Oljens plass i norsk økonomi
Driften på Ekofiskfeltet startet i 1971, og ble etterfulgt av Statfjordfeltet i 1979. Den norske råoljeproduksjonen ble i 1975 stor nok til at Norge gikk over fra å være en oljeimporterende nasjon til å bli nettoeksportør av råolje. De store oljefeltene Oseberg og Gullfaks kom i drift mot slutten av 80-tallet sammen med flere av de mindre feltene og dette bidrog til en kraftig vekst i den norske oljeproduksjonen og -eksporten. 80 prosent av norsk oljeproduksjon kommer nå fra de fire feltene Statfjord, Ekofisk, Gullfaks og Oseberg. I 1992 ble om lag 86 prosent av råoljen ekportert. Eksporten av naturgass startet i 1977 da Friggfeltet ble satt i drift. Leveransene de første årene ble solgt til Storbritannia under Friggavtalen, samt under Phillipsgruppens avtale med kjøpere på kontinentet om salg av gass fra Ekofisk. Gassproduksjonen fra Statfjord, Heimdal og Gullfaks erstattet nedgangen i produksjonen på Ekofisk og Frigg fra midten av 80-tallet. I 1979 var den norske produksjonen av naturgass for første gang større enn 20 milliarder standard kubikkmeter (Sm3), og steg etter dette fram til 1989 da produksjonen nådde sitt hittil høyeste nivå med 30,7 milliarder Sm3.
Inntektene fra olje- og gassutvinningssektoren har i hovedsak fulgt det stadig stigende forløpet til produksjonen. I 1991 var bearbeidingsverdien i sektoren om lag 89 milliarder kroner, eller 13 prosent av bruttonasjonalproduktet. I 1974 var denne andelen 0,6 prosent. Vareinnsatsen, som sammen med investeringene gir etterspørselsvirkninger i offshoreindustrien, har også vist kraftig økning etter hvert som stadig flere felt har kommet i drift.
Også de påløpte investeringskostnader i olje- og gassutvinningssektoren og rørtransport har vist sterk økning fra 1983, som er det første året det foreligger slike tall for, og fram til 1992. Investeringene økte fra 29 milliarder i 1983 til 35 milliarder kroner i 1987, da store prosjekter som Gullfaks og Oseberg var i avslutningsfasen. I 1991 og 1992 økte investeringene ytterligere, til henholdsvis 43 og 50 milliarder kroner. Dette som følge av at store utbygginger som Sleipner Øst, Troll Øst og Draugen ble vedtatt mot slutten av 80-tallet, samt at byggingen av Europipe og Zeepipe startet. Investeringene i fastlands-Norge i 1992 var ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall 92 milliarder kroner. Oljeinvesteringene på 50 milliarder