Samboere med felles barn under 18 år er familietypen som har økt mest de siste årene, fra 59 600 til 98 000 par på 10 år. De siste 10 årene har derimot antallet ektepar med hjemmeboende barn under 18 år blitt redusert med 34 100, fra 382 900 per 1. januar 1993 til 348 800 ved årsskiftet 2002/2003.

Mens tallet på ektepar uten hjemmeboende barn under 18 år fortsetter å stige, synker tallet på ektepar med hjemmeboende barn. På ti år har tallet på ektepar med hjemmeboende barn sunket med nærmere 34 100 samtidig som tallet på ektepar uten hjemmeboende barn har steget med 11 800 for samme periode.

De tre nordligste fylkene har høyest andel samboerpar med felles barn sett i forhold til totalt antall par med barn. Finnmark Finnmárku ligger på topp. Agder-fylkene har lavest andel samboerforeldre.

Akershus var fylket med flest samboerpar med minst ett felles barn under myndighetsalder per 1. januar 2003, med 10 200 par. Andelen samboerpar i forhold til alle par med barn lå likevel under landsgjennomsnittet. I alle fylkene fra Sør-Trøndelag og nordover var hver fjerde barnefamilie samboerpar med felles barn, mot knapt to av ti på landsbasis og bare en av ti i Vest-Agder, Aust-Agder og Rogaland.

Tobarnsfamilien var den vanligste barnefamilien blant ektepar med barn under 18 år, med 43 prosent. Ett barn var også ganske vanlig, 33 prosent av ekteparene var en trepersonsfamilie.

Tall fra familiestatistikken per 1.1.2003 viser at tobarnsfamilien blir stadig mer vanlig blant samboerparene med felles barn. Nesten like mange av samboerfamiliene bestod av mor, far og to hjemmeboende barn under myndighetsalder som de som bestod av mor, far og ett barn.

Det var flere ektepar enn samboerpar med tre eller flere barn. At barnetallfordelingen i parfamiliene ser ut som det gjør, har blant annet sammenheng med at noen samboere gifter seg etter hvert. Dermed skifter de fra en familietype til en annen. En annen forklaring er at samboerskap tross alt ikke har vært en vanlig samlivsform så lenge. Det tar litt tid før samboerparene rekker å få mange barn.

De siste årene har andelen barn som bor sammen med søsken, vært relativt stabil. På landsbasis er det nær fem av seks barn som bor sammen med søsken – flest i vest og sør.

1. januar 2003 var det 1 066 400 barn under 18 år i Norge som var hjemmeboende. Av disse bodde vel 82 prosent sammen med søsken. I denne sammenhengen regnes bare søsken som bor hjemme som søsken, men uansett alder. Det er få store avvik fra landsgjennomsnittet. Andelen er høyest i kystfylkene fra Aust-Agder til og med Møre og Romsdal og i Nord-Trøndelag, og aller høyest i Sogn og Fjordane – der sju av åtte bor sammen med søsken. Klart lavest er andelen i Oslo, der den tilsvarer bare tre av fire.

Det er mest vanlig å bo sammen med ett søsken. 1. januar 2003 bodde 464 100 – eller 44 prosent av alle barn i Norge – sammen med én bror eller søster. Drøyt en fjerdedel, 304 500 barn, bodde sammen med to søsken. Hvert tiende barn under 18 år bor nå sammen med tre eller flere søsken.

Ser vi på slektskapsforhold mellom søsken som bor sammen, har 85 prosent kun helsøsken. I 1989 var tallet 91 prosent. Barn som bor sammen med halvsøsken – det vil si enten bare halvsøsken eller hel- og halvsøsken– utgjorde 15 prosent ved inngangen til 2003.

61 prosent av alle barn har gifte foreldre. Siden 1989, som var det første året det ble laget barnestatistikk, har andelen barn under 18 år som bor sammen med gifte foreldre, gått ned fra 78 prosent. I samme periode har andelen som bor hos samboerforeldre, økt fra 5 til 14 prosent. Det betyr at økningen i samboerskap bare halvt på vei har kompensert for reduksjonen av bestående ekteskap. Men fortsatt bor tre av fire barn i Norge sammen med både mor og far. Samtidig har andelen barn som ikke bor sammen med begge foreldre, økt fra 18 til 25 prosent i løpet av de siste 14 årene. Blant de barna som i statistikken er registrert som bosatt sammen med bare mor eller far, vil det likevel være en god del som har to voksne personer i hjemmet. Årsaken er at mor eller far har funnet en ny samlivspartner.

Å bo sammen med bare mor er stadig den nest vanligste familieformen. Det er 181 800 barn eller 17 prosent av alle barn som faller i denne kategorien. I 1989 lå andelen på 12 prosent.

Størst andel barn med gifte foreldre finner vi i Rogaland og Agder-fylkene. Her har mer enn to tredjedeler av alle barn gifte foreldre. Finnmark Finnmárku og Troms er fylkene der relativt færrest barn har gifte foreldre, under halvparten.